Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Krevende omlegging i hjemmetjenesten:

– Look to Nordre Aker, sier stortingsrepresentanten

Masud Gharahkhani og Robert Steen på besøk i Bydel Nordre Aker. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Eldrebyråd Robert Steen og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani besøkte fredag Bydel Nordre Aker, som trekkes frem som et utstillingsvindu for arbeidet med tillitsmodellen i hjemmetjenesten.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 17.02.2020 kl 20:38

NYDALEN: – Jeg reiser Norge rundt, og jeg merker at Nordre Aker – som i norsk sammenheng er på størrelse med en stor kommune – er en av de bydelene som blir dratt frem som et sted der man får det til, sier stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani. Det er omleggingen av hjemmetjenesten og tillitsmodellen som er tema.

Hjemmetjenestene i alle Oslos 15 bydeler er nå innrettet på denne måten etter tillitsmodellen. Fredag var byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, Robert Steen (Ap), og stortingsrepresentant Gharahkhani på besøk i bydelen for å høre om erfaringene så langt.

– Det er mulig å få det til – Look to Nordre Aker. Det er viktig å ha de gode eksemplene. Her ser vi at det er bra for de ansatte og bra for innbyggerne, og jeg merker at ledelsen ser på de ansatte og spør «hvordan opplever du det?». Da har man en ledelse som skjønner hvordan det er ute på gulvet, sier Gharahkhani.

Stor omlegging

Høsten 2018 startet omorganiseringen av hele hjemmetjenestene i Bydel Nordre Aker, med bakgrunn i nettopp tillitsmodellen. Søknadskontoret ble lagt ned og fagkompetansen med sykepleiere, helsefagarbeidere, hjemmehjelpere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og saksbehandlere ble organisert i ni nye arbeidslag, eller «mestringslag», som hver følger opp inntil 120 brukere per lag – både innen praktisk bistand og hjemmesykepleie.

For brukerne av hjemmetjenesten skulle det bety at de får færre mennesker å forholde seg til i hverdagen, samtidig som veien inn til bydelen skal bli kortere. Avgjørelser og vedtak om hvilke tjenester hver enkelt innbygger – eller bruker – skal få, tas nå ute i mestringslagene, av dem som følger brukeren nærmest. Dette er et brudd med den tidligere bestiller-utfører-modellen, der alle vedtak ble gjort overordnet hos søknadskontoret. Det utarbeides nå mestringsmål for hver enkelt bruker, og tjenesten tilpasses underveis - med mestring i fokus.

– Vi skal tenke mestring i alt vi gjør, og filosofien er «hva er viktig for deg», har bydelsdirektør Øyvind Henriksen tidligere forklart.

Dette var Bestiller-utfører-modellen:
Bestiller er plassert på avdelingsnivå i bydelen (søknadskontoret) og fatter vedtak om tjenestebehov, som så formidles til utfører (hjemmetjenesten). Klager fra brukerne skal rettes til bestiller. Det settes som forutsetning at bestiller av tjenestene definerer innholdet i og kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Utfører leverer tjenester i tråd med bestillingen.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

– Ny idrett

Nå er alle de ni mestringslagene i bydelen operative, og har jobbet sammen en stund. Bydelsdirektøren understreker likevel at man er langt fra i mål.

– En ting er å sette dette i gang, en annen er å få det til å fungere over alt. Det er en reise som vi må tåle tar litt tid.

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen, avdelingsdirektør Camilla Glasø, fysioterapeut Susanne Kristiansen, enhetsleder Stefan Spangler, byråd for helse,eldre og innbyggertjenester Robert Steen, og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Eldrebyråd Steen og stortingsrepresentant Gharahkhani fikk fredag høre om erfaringene så langt – fra bydelsdirektøren, avdelingsdirektøren for Helse- og mestringsavdelingen Camilla Glasø, samt enhetsleder Stefan Spangler og fysioterapeuten Susanne Kristiansen i hjemmetjenesten.

De fortalte om at det har vært utfordringer ved å omstille seg til å tenke og jobbe på nye måter.

– Før spilte vi basket og fotball, nå skal vi sammen gjøre en helt ny idrett, illustrerte Spangler, og fortalte om en overgangsperiode der det har vært vanskelig å gå over til mestringstanken.

Kristiansen fortalte at det er en utfordring med ressurser, og at det er krevende følge opp et så stort antall brukere.

– Kvalitet har med ressurser å gjøre, sa hun, men la heller ikke skjul på at hun mener denne måten å jobbe på er fremtidens løsning for brukere og pårørende. Det er ekstra ressurskrevende i oppstarten, men på sikt vil man kunne spare på at hjelpen er mer målrettet, sa hun og oppfordret politikerne til å sørge for nok ressurser i denne fasen.

En bedre samhandling med sykehusene er også avgjørende for at riktig hjelp skal være på plass den dagen en pasient skrives ut, påpekte de.

– Se hele mennesket

Masud Gharahkhani syntes møtet med Nordre Aker var spennende.

– De får det til, sier han, og legger til at dette er viktige innspill når man nå skal forme innholdet i tillitsreformen.

Fysioterapeut Susanne Kristiansen og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Da handler det om at innbyggerne får den hjelpen de trenger når de trenger den, og at det er kvalitet på den. Da må ansatte få tid og tillit til å gjøre jobben. Med denne tankegangen er du som innbygger ikke «et produkt» der du for eksempel har hoftebrudd, men man ser hele mennesket, som skal komme tilbake til hverdagen og stå på egne bein.

– Hvordan skal man sørge for at en slik tillitsmodell ikke blir for personavhengig og dermed ikke robust nok over tid?

– Vi skal lære av de gode eksemplene når vi lager en politikk nasjonalt: Hvordan skal man sørge for godt lederskap der ute - med ledere som jobber med de ansatte for å ha nærhet til brukeren, og brukerens behov. Bruke kompetansen til de ansatte for å gi hjelp til innbyggeren. Og så er det som det blir sagt her avgjørende med nok ressurser. Her har vi et byråd som prioriterer mer ressurser ute. Så det handler om hvordan vi organiserer offentlig sektor, men også at det er nok ressurser til å få gjort jobben, sier Gharahkhani, som selv er utdannet radiograf.

Han mener denne måten å jobbe på tvinger frem tverrfaglighet, noe eldrebyråd Robert Steen er enig i.

Vil høre på

– Sånn jeg opplever det er Nordre Aker en av de aller mest fremoverlente bydelene med tanke på å utvikle dette konseptet. Det handler først og fremst om samskaping. Ikke tillitsbasert ledelse så mye – det er et element – men det er å skape verdier sammen med innbyggerne som er viktig, sier Steen.

Han mener at med en gang man tenker en innbygger istedenfor en tjeneste, så snur man hele problemstillingen litt på hodet, og da blir også virkemidlene annerledes.

– Ved å sette sammen fysioterapeuter, sykepleiere, ergoterapeuter og saksbehandlere i et felles team for deg – så finner man andre løsninger. Kanskje er det ikke en toalettforhøyer man er ute etter, men fysioterapi for beina så du blir sterk nok til å kunne gå selv. Det er den nye tenkingen rundt organisasjon og tjenesteleveranser som jeg synes Nordre Aker har vært innmari flinke på å utvikle, sier byråden.

– Hvordan tror du brukerne der ute opplever dette? Én ting er tanken om at brukeren blir satt i sentrum, men føler de det sånn i hverdagen?

– Det jeg hører fra brukere er at de er stort sett veldig fornøyd. De synes denne måten å jobbe med sine utfordringer på, sammen med bydelen og kommunen, er en bedre måte enn den gamle bestiller-utfører-modellen. Men hvis det er noen av leserne dine som vil fortelle meg om andre typer historier, så er jeg veldig åpen for å høre på de også, sier Steen.

Helheten – ikke bare enkeltelementer

Han mener denne omleggingen er ett av flere elementer å rigge eldreomsorgen for at hver enkelt innbygger skal få leve det livet de ønsker. Aldersvennlig transport og aktivitetstid for eldre er andre tiltak for nettopp det, påpeker han.

– Det handler egentlig om at hvordan kan vi – i en verden hvor vi bli flere eldre og lever lenger, hvor vi ikke lenger dør av de sykdommene vi tidligere døde av, men lever kronisk med dem – forme laget rundt mennesket på en best mulig måte? Slik at de livene kan bli så rike og gode og innholdsrike som mulig. Da må man tenke på alt: Transport, sykepleie, ergoterapi, trening og sosialt samvær, sier Steen.

– Kan man da se kostnadene for hvert tiltak isolert?

– Nei, ikke element for element, men hvordan dette er samfunnsøkonomisk og kvalitativt for innbyggerne. Det er det regnestykket man må se på. Hvis man bare ser på ett enkeltelement kan man fort regne seg bort fra sånne løsninger. Og det tror jeg er farlig.

En helhetlig tjeneste, likevel

Bydelsdirektør Henriksen og avdelingsdirektør Glasø. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Hvordan opplever brukerne denne omleggingen? Merker de denne forskjellen?

– De direkte effektene merker de nok, ved at det er færre mennesker som er ute hos dem, og at teamet er bredt sammensatt av fagpersoner. Det gir mer trygghet. Men vi har ikke kjørt større undersøkelser i brukergruppene på om de ser en reell og vesentlig bedring, sier avdelingsdirektør Camilla Glasø i Bydel Nordre Aker.

– Utfordringene er at nå har vi ni lag, men vi skal være én hjemmetjeneste. Og de jobber autonomt, men de må også tenke Bydel Nordre Aker – og egentlig hele Oslo. Det er ting som ikke helt er i mål og som vi jobber mye med, sier bydelsdirektør Øyvind Henriksen.

For enten du bor på Grefsen eller Tåsen skal du være sikret den samme oppfølgingen og brukeropplevelsen.

– Vi håper jo at innbyggerne etterhvert synes dette er en bedre måte å jobbe på, sier Henriksen.

Den kommunale hjemmetjenesten i Bydel Nordre Aker har omlag 1100 brukere, og en turn over på over 50 prosent i løpet av et år, der de fleste rehabiliteres tilbake til en god hverdag, ifølge Glasø.

Hun sier de har en åpen dialog med de ansatte i denne prosessen, og får mye konstruktiv kritikk:

– Det går på ressurser og den initielle kostnaden ved å gjøre endringer. Det å vende på noe kan være ganske krevende, sier hun, og Henriksen legger til – med enhetsleder Stefan Spanglers analogi:

– Du blir ikke god i en idrett på et halvt år. Det tar tid.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...