Nordre Aker Budstikke

Carsten Bakke eier småbruket Hagastua i Maridalen sammen med broren. Nå er det kun mulig å kjøre inn til småbruket med traktor. Foto: Christian Fredrik Borg

De har driveplikt på jorda, men får ikke opparbeide vei til gården

Gårdsbruket til Carsten Bakke og broren i Maridalen står i spagaten mellom lovverk. I dag er det kun traktor som kommer inn til gården. – Svært krevende å forstå, sier han.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.08.2021 kl 14:16

MARIDALEN: Brødrene og deres familier kjøpte Hagastua i Maridalen i 2016. Småbruket, som i dag består av to eldre bolighus, en eldre driftsbygning og et uthus, har vært i privat eie i over hundre år.

– Dette er en gammel utskilt husmannsplass. Det er pålagt drivepliktav jorda, fra landbruksmyndighetene. Det er også et ønske fra Byantikvaren om å ta vare på de gamle bygningene. Det eldste bolighuset har en kjerne med røtter tilbake til 1850, ifølge Bakke.

Carsten Bakke foran en av bygningene på småbruket i Maridalen. Foto: Christian Fredrik Borg

Den forrige eieren av Hagastua mistet veiretten nordover fra eiendommen over annen privat grunn etter en sak i jordskifteretten i 2015. På den opprinnelige tinglyste gårdsveien fra hovedgården, Sørbråten gård fra 1873, og til Hagastua, er det i dag kun mulig å komme inn med traktor.

– For å ivareta driveplikten av jorda og ta vare på bygningene, er det nødvendig å oppgradere den historiske gårdsveien i tråd med den vedtatte forvaltningsplanen.


Nå er det kun mulig å komme inn til småbruket med traktor på denne veien. Foto: Christian Fredrik Borg

Forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde ble vedtatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2002. Den skal behandle viktigste tema ut fra vernesynspunkt.

Avslår søknaden

Brødrene Bakke, som nå eier Hagastua, ønsker derfor å ruste opp den historiske gårdsveien inn til småbruket, fra Sørbråten gård. Veistrekningen som må rustes opp er på rundt 300 meter og skal ifølge Bakke følge den historiske tinglyste gårdsveien fra 1873. Veitraseen er allerede delvis opparbeidet som traktorvei.

Hagastua ligger mellom Maridals- og Sandermosveien i Maridalen, like ved Movassbekken.

– Til tross for at det er presisert i den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen, at det er ønskelig å rydde frem gjengrodde historiske gårdsveier, avslår vernemyndighetene (Statsforvalteren i Oslo og Viken og Miljødirektoratet, journ. anm.) oppgradering av denne traséen.


De viser som nevnt til forskriften for Maridalen landskapsvernområde. Bakke synes det er rat ettersom formålet med vernet er å «bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap (...)».

– Det er svært krevende å forstå hvordan vernemyndighetene har fattet dette vedtaket. For oss står det noe helt annet i den vedtatte forvaltningsplanen. Denne oppgraderingen er helt i tråd med formålet med vernet, mener Bakke.

Carsten Bakke driver småbruket sammen med broren. Foto: Christian Fredrik Borg

Støtte fra landbruksmyndighetene

Regionkontoret for landbruk mener at brukerne ikke kan drive småbruket optimalt uten adkomstvei. De peker dessuten på jordlova, som skal tilrettelegge for best utnyttelse av jordbruksarealer for samfunnet.

«Driveplikten på dyrka jord, jf jordlova § 8, kan så vidt opprettholdes per dags dato, men skal det f.eks. transporteres beitedyr, er ikke dagens tømmerslep dimensjonert til dette.»


Regionkontoret påpeker videre at en ny adkomstvei vil gjøre det enklere med vedlikehold og tilsyn. De fastslår at «landbruksnytten med en ordentlig adkomstvei til landbrukseiendommen anses som høy».

Småbruket ligger like ved Movassbekken i Maridalen. Foto: Christian Fredrik Borg

Carsten Bakke eier småbruket Hagastua i Maridalen sammen med broren, faren Ivar Bakke, som tidligere var forpakter på Skjerven gård, til høyre, ble også med på turen inn til småbruket med avisa. Foto: Christian Fredrik Borg

Uviss fremtid

For at vedtaket fra Regionkontor landbruk om oppgradering av den historiske gårdsveien skal være gyldig, er det en forutsetning at vernemyndighetene omgjør sitt vedtak om avslag, ifølge Bakke.

– Slik situasjonen er i dag, kan vi som eiere vanskelig ta vare på dyrkemarka i tråd med forvaltningsplanen og driveplikten etter jordlova, ta vare på de historiske bygningene, samt oppgradere den historiske gårdsveien i tråd med forvaltningsplanen, sier han.


Og viser til innledningen i forvaltningsplanen for Maridalen, vedtatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2002:

«En forutsetning for et vellykket vern er at skogen og jorda blir drevet, og at landbruket i området er levedyktig.»

Nå vurderer brødrene hva de skal gjøre videre. De har på ingen måte gitt opp saken.

Nordre Aker Budstikke følger saken.

Maridalens Venner har også omtalt saken på egen hjemmeside med vedlagte dokumenter til saken.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...