Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Lykkelig av grønne lunger

Grønne lunger: Biolog Dag Hessen er opptatt av den psykologiske effekten grønne lunger har på oss mennesker.

Spør du en oslobeboer om hva hun er mest stolt av ved byen sin, vil mange svare parkene og marka. Professor Dag Hessen mener vi ikke skal undervurdere den psykologiske effekten de grønne lungene har på oss.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.01.2006 kl 12:42

- Studier og forskning har bevist at vi blir rolige og lykkelige av å bevege oss i det grønne. Vi legger om modusen når vi er ute i naturen. Livet utenfor er ofte oppjaget, men i kontakt med naturen blir vi rolige, sier professor i biologi Dag Hessen.

Små utbygginger – store konsekvenser

I sentrum ligger parkene som små oaser. Frognerparken, Sofienbergparken, Cuba og St.Hanshaugen er som fluepapir i sommerhalvåret. I byens randsone valfarter folk ut i marka, hele året. Akkurat nå ligger kilometer på kilometer med skiløyper og venter på innrykkk, bare en spasertur eller trikketur hjemmefra. Få andre hovedsteder, om noen, har like kort vei fra by til natur. Markagrensen er hellig for de fleste av oss. Lite setter derfor sinnene så i kok som forslag om utbygging av grøntområder. Ambassadesaken på Huseby er det mest kjente eksempelet det siste året. Et 40 mål stort grøntområde går fra å være et "rufsete" leke- og turområde til å bli amerikansk bastion. Beboerne fortviler og vurderer rettssak. Geitmyra skolehage ble vurdert omgjort til boligområde på Sagene, men ble reddet. Eksemplene er mange på at utbyggere har fått bygge ut små grøntområder i byen vår.

- Problemet er at de mange små inngrepene – ofte til gode formål – summerer til et problem. Disse nålestikkene er hver for seg for så vidt relativt beskjedne. Å ta et lite grøntområde til å bygge barnehage er utvilsomt et godt formål isolert sett. Vi er også forpliktet til å ha ambassader. Det er totalen av disse utbyggingene over tid som er problemet. De villmarkspregede områdene i Norge var en gang svære, men nå er det bare fragmenter igjen. Du ser ikke dette med en tidsskala på et og et år, men hvis vi ser 100 år om gangen, så ser vi hvor dramatisk dette faktisk er. Det samme gjelder utbygging i byene, sier han.

Ny lov

Professoren i biologi har vært sentral i forarbeidet med lov om biologisk mangfold og har skrevet flere bøker. Nå skriver han på en bok som foreløpig har arbeidstittelen "Natur", som omhandler folks hang til nettopp grønne lunger, parker og fjell. Han mener de to viktigste aspektene ved grøntområder er biologisk mangfold og menneskelig velvære.

- Det siste er viktigst, men vi har ingen entydig forklaring på hvorfor natur får frem lykkefølelsen hos oss, sier han.

Hessen skiller mellom parker og mer villmarkspregede grøntområder. I parkene kan folk spasere og få en opplevelse av et frisert anlegg, men de er av mindre betydning når det gjelder biologisk mangfold. Jeg tror også de etablerte parkene i sentrum er trygge for utbygging.

Områder som er mer naturlige og "overlatt til seg selv" er derimot noe annet. Disse områdene byr på mer liv og variasjon enn parkene. Vi har for eksempel Mærradalen som går fra Ullern til Voksen. Der har terrenget gjort at området ikke er nedbygd. Nedre del av denne grøntkorridoren er flott og villmarkspreget. Deler av arealene langs Lo-Elva har noe av det samme. Dette er også et eksempel på områder med høyt biologisk mangfold som ofte rommer sjeldne arter, sier han.

"Alle" vil bo i Oslo

Stadig flere vil bo i Oslo. Tilflyttingen når nye høyder og ingenting tyder på at tendensen vil snu.

- Dette er et kjempedilemma. Det er umulig ikke å bygge, men det er derfor ekstremt viktig å skjerme de grønne lungene og områdene vi har. På den annen side har de fleste en relativt kort urban periode før de etablerer eg, får barn og flytter nærmere marka, sier han.

- Det er ingen menneskerett å bo i Oslo?

- På ingen måte. Det kan kanskje være mer naturlig å bygge ut aksen Oslo - Drammen eller mot Moss, langs innfartsårene, da med gode kollektivtilbud. Det er lett å se Oslos kvaliteter sammenlignet med andre storbyer. Du trenger bare å løfte blikket så ser du grønne åser på alle kanter, sier han.

Hessen er svært for å opprette mindre reservatområder og landskapsvernområder. Maridalen ble for få år siden landskapsvernområde. Nå mener han det er Sørkedalens tur.

- Et unikt område, som er beholdt nesten helt intakt. Men også Sørkedalen er under press av stadig småutbygging og press, det være seg små husklynger eller golfanlegg, sier han.

Vann-nære områder har ofte spesielt stor verdi.

Østensjøvann, Maridalsvannet, Lutvann og Sognsvann er klassiske turområder og utfartssteder for folk på hver sin side av byen. Gangveier langs bekker elver likedan. Disse områdene er ekstremt mye brukt, som illustrerer hvilken betydning natur har for folk, sier Hessen, som understreker at også kulturlandskapet rundt disse lokalitetene har stor verdi da de gir områdene et helhetlig preg som er viktig både for opplevelsesverdi og biologisk mangfold.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...