Nordre Aker Budstikke

Bygget boliger på dugnad:

«Det er intet mindre enn et eventyr»

To av byggene i Lyngåsveien Borettslag i dag. Foto: Kristin Tufte Haga

– Selv om bolignøden den gang og nå ikke kan sammenlignes, er det likevel flere fellestrekk, mener adm. dir. Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL. I år fyller Ungdommens Selvbyggerlags første borettslag, som ligger på Kjelsås, 70 år.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.04.2021 kl 10:59

GREFSEN: Etter krigen var det et stort behov for å få bygget nok boliger, samtidig var befolkningsveksten utover på 50-tallet spesielt sterk i Oslo og andre byer. Våren 1952 ble borettslaget Lyngåsveien stiftet som det første borettslaget i USBL, byggestart var i 1951. Senere bygde USBL mange boliger Årvoll.

– Selv om bolignøden den gang og nå ikke kan sammenlignes, er det likevel flere fellestrekk mener administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL. Fredriksen er for blant annet kjent som tidligere byutviklingsbyråd i Oslo, og bor selv på Kjelsås.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL. Foto: NBBL

– Også nå har det vært mange år med sterk befolkningsvekst. Den kraftige boligprisveksten de siste årene har kommet av en ubalanse mellom alle de som etterspør bolig og det lave antallet boliger som er til salgs. Også i dag er det behov for å bygge flere boliger for å dempe den aggressive prisveksten, sier Bård Folke Fredriksen.

NBBL og boligbyggelagene feirer 75 år

NBBL og over halvparten av norske boligbyggelag feirer i år 75 år og NBBL-direktøren mener det fremdeles er behov for et boligsamvirke. Boligbyggelaget OBOS som er noen år eldre (etablert i 1929), og bygde blant annet Myrer borettslag helt i starten på 50-tallet.


– Den norske boligmodellen løste den akutte bolignøden som eksisterte i årene etter krigen, og deretter i tiår etter tiår har nye generasjoner fått muligheten til å eie sin egen bolig, sikre vedlikeholdet og være med på velstandsutviklingen. Hadde vi som i våre naboland hatt en mye større gruppe leietagere ville mange flere stått utenfor velstandsutviklingen, sier NBBL-direktøren.

Fakta: NBBL

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse boligbyggelagene har 1.135.000 medlemmer, og medlemsskap er åpent for alle.
  • I tillegg til å bygge nye boliger, forvalter boligbyggelagene omlag 570.000 boliger i over 14.700 borettslag og sameier over hele landet.

(Kilde: NBBL)

Boligmangel før og nå

Fredriksen vil ikke på noen måte sammenstille dagens boligmarked med den bolignøden som var rett etter krigen.

– Vi har ikke nøden og trangboddhet som da, men akkurat som på slutten av 40-tallet og 50-tallet trenger vi i dag et skikkelig temposkifte i boligbyggingen i flere norske pressområder. Det har blitt for lett for kommuner og kommunalpolitikere å si nei til nye boliger, andre hensyn veier ofte tyngre og mange kommuner erkjenner ikke deres ansvar for boligbyggingen, nok byggeklare tomter og boligprisutviklingen. Den enorme prisveksten vi har sett de siste årene hadde ikke vært mulig uten at det er langt flere som etterspør bolig enn det er boliger til salgs. Det må bygges mer, sier NBBL- direktøren.

Utfordringer med å etablere seg på boligmarkedet

Boligbyggelagene bygde for det meste boliger til familier i etterkrigstiden. Det gjør de fremdeles, men de har også et større fokus på boligmodeller som gjør at enslige og unge kan etablere seg med egen bolig. Mange faller utenfor eiemarkedet i områder med svært dyre boligpriser fordi de mangler tilstrekkelig egenkapital eller foreldre som kan hjelpe.


– Boligbyggelagene har tatt et spesielt samfunnsansvar ved å etablere ulike modeller som leie-til-eie, OBOS Bostart og OBOS deleie. Uansett hvordan modellene er bygd opp er hensikten lik: At du på sikt skal kunne eie din egen bolig 100% selv om du i starten bare leier eller eier deler av den, forklarer Fredriksen.

Vedlikeholdte boliger bidrar til det grønne skiftet

– Norge er i en ganske unik situasjon fordi hele 80% av befolkningen eier sin egen bolig. Dette utbredte eierskapet har ført til at vi har bedre vedlikeholdte boliger enn mange andre land i Europa. Det er naturlig at man tar bedre vare på en bolig man selv eier, men det kan bli enda bedre! For hvis flere investere enøktiltak som i etterisolering, energieffektivisering, sol på taket kan vi i tillegg til bedre vedlikeholdt boliger også frigjøre energi samfunnet trenger til det grønne skiftet når industri og transport skal elektrifiseres, forklarer Fredriksen.

Var med å bygge boligene

I 2006 var Nordre Aker Budstikke på besøk i Lyngåsveien borettslag i anledning at det var 55 år siden det ble bygget. Familien Borge hadde bodd i borettslaget siden det var nytt, og trivdes fortsatt svært godt. Jens Borge fortalte også at han var med å bygge boligene i Lyngåsveien 11.

Gjennom dugnadsinnsats fikk bidragsyterne betalt per time. Når et visst antall timer var opparbeidet – var leiligheten betalt ned. Og det var ikke få timer som ble nedlagt som en investering i ny bolig. I tillegg hadde de fleste full jobb ved siden av.


Fakta: Lyngåsveien borettslag

  • I Lyngåsveien fikk Ungdommens Selvbyggerlag kjøpt en tomt på ca. 5 daa, og her ble de første USBL-husene bygd 1951: Fire firemannsboliger og en tomannsbolig med til sammen 22 leiligheter og 4 hybler (ark. Thomas Tostrup og Carsten Boyesen).
  • Disse husene ble bygd med stor dugnadsinnsats, litt senere ble husene på Stig bygd på samme måte.
  • Husene som har adresse Lyngåsveien nr. 11a-e, ble organisert som det første borettslag i USBL i 1952, Lyngåsveien borettslag. På et av husene henger et av Selskabet for Oslo Byes Vels blå skilt som markering av disse første selvbyggerhusene.

(Kilde: Oslo Byleksikon)

Borge hadde også tatt vare på avisutklipp fra byggingen av borettslaget i Lyngåsveien.

Jens Borge stilte på dugnad da de første USBL-husene ble bygget i Lyngåsveien. Foto: PRIVAT/UTLÅN/NORDRE AKER BUDSTIKKE (arkiv)

Mandag 17. juli 1950 skrev Morgenposten:

«I Lyngåsveien 11 på Kjelsås arbeider brunbarkete menn med bare overkropper så svetten siler. Det er her Ungdommens Selvbyggerlag har satt i gang reisingen av sine 14 leiligheter, bestående av fire 4-mannsboliger og en 2-mannsbolig.


– Selv er jeg her mest om dagen. Jeg antar 6 – 8 timer i gjennomsnitt. Jeg har mitt arbeide om natten.

– Når sover De da?

– Det blir så som så med søvnen, men hva gjør man ikke når man er husløs og sårt trenger noe å bo i.», sa Jens Borge til avisen i 1951.

Lørdag 20. oktober 1951 ble både han og kona intervjuet, under tittelen «Unge viljer viser veien», skrev Morgenposten:

«Det er intet mindre enn et eventyr, det tiltaket som Ungdommens Selvbyggerlag har gjennomført ved dugnadsarbeid på ett år... For å ta rotasjonsassistent Jens Borge som eksempel så har denne mannen i løpet av ett år utført 1450 dugnadstimer på byggefeltet utenom sin vanlige arbeidstid!... Dugnadsarbeidet er avregnet etter 3 kr timen. Innskuddene på selvbyggerleilighetene er taksert til 3800 kr…for leilighetene på 80 kvm. Med en prektig, kombinert spisestue og salong, soveværelse og barneværelse og bod betaler man 125 kr pr.. måned.»

– Bergljot og jeg satt igjen med 800 kroner i overskudd etter at leiligheten var betalt. Noe av overskuddskuddspengene ble investert i et flott stort gulvteppe, sa Jens Borge til Nordre Aker Budstikke i 2006.

Myrerjordet midt i bildet, med Lyngåsveien 11 og tre av firemannsboligene (to gule og en grønn) og tomannsboligen (blå) nederst til høyre i bildet. Fotografert i 1961. Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv

Morgenposten fra 1951 forteller videre:

«Larvik-parketten i stuegulvet hos Jens Borge skinner som et speil. I stuen er det kamin med ventil inn til soveværelset…Ellers er det elektriske panelovner i alle rom.

– Vi har ennå til gode å bo her den første vinteren. Men isolasjonen er så grundig at det nok ikke skal være noen fare for at vi ska fryse. Man kan gjerne si det slik at byggemåten Ungdommens Selvbyggerlag har benyttet er en forsterkning av Selvaagprinsippet.»

Kvinnene var ikke med på dugnadsjobben, skrev Morgenposten:

«– Nei, de graver ikke og de støper heller ikke – men de er likevel med og bygger. Selvbyggerlagets kontorarbeid utføres også på dugnad. Og om kveldene sitter kvinnene på kontoret i Torgata 9 og legger time til time.»

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...