Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Mener beboerparkeringen frarøver skolebarna sitt gangareal

Fra Hauges vei. Beboer forteller at det omtalte tidligere fortauet lå på venstre side i bildet. Foto: LESERBILDE

En beboer fortelle at det skal ha vært et fortau i Hauges vei, for mange tiår siden. og senere erstattet med en hvit stripe ut mot veibanen. Nå er malingen borte, og det er varslet beboerparkering i veien.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2020 kl 10:21

BAKKEHAUGEN: 5. oktober utvides beboerparkeringen i Nordre Aker til å omfatte aller kommunale veier innenfor Ring 3.

Så også i Hauges vei på Bakkehaugen, der skiltene som varsler at den nye pakeringsordningen snart trer i kraft er på vei opp. Det er også åpnet for å søke om parkeringskort.

En beboer i Hauges vei som Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med, mener det er på tide at også dette nabolaget får beboerparkering, fordi veiene er fulle av biler fra andre distrikter. Men beboerparkeringen skaper likevel utfordringer, blant annet fordi det skal bli parkering på en side av veien der det ifølge beboeren tidligere har vært et fortau.

– I Hauges vei, fra Carl Grøndahls vei til Nygårds alle har vi hatt fortau fra rundt 1935. Det var til i begynnelsen med opphøyd fortau og rennesten, men da det gikk fra Aker kommune til Oslo kommune ble fortauet forandret. Det opphøyede fortauet ble høvlet bort og erstattet med en hvit malingstrek. Dette fungerte fint i mange år inntil skillestreken ble slitt bort, og biler fra andre distrikter begynte å fylle fortauet med biler, sier beboeren, som ikke ønsker navnet sitt i avisen.

Nå er dette strekket, som han mener tidligere var fortau, og siden har blitt brukt som gangareal, skiltet som kommende beboerparkering.

Svingen er uoversiktlig for myke trafikanter, blir det hevdet. Foto: Nordre Aker Budstikke

– Eneste minnet vi har av fortauet er en asfaltskjøt hvor fortauskanten gikk, og alle vannslukene som lå langs rennestenen, sier han.

– Nå har fotgjengere og skolebarn blitt «frarøvet» sitt sikre fortau, og blitt tvunget ut trafikken. Svingen på veien gjør i tillegg at veien blir lite oversiktlig for bilene, og de gående blir hindret av parkerte biler i å komme i «sikkerhet», sier beboeren.

Bymiljøetaten svarer

Nordre Aker Budstikke har spurt Bymiljøetaten om det «forsvunnede fortauet».

– I dette tilfellet fjerner vi ikke fortau, siden det juridisk sett ikke regnes som det, selv om det finnes en asfaltskjøt som kanskje kan minne om et fortau. Vi forholder oss til hvordan veien er utformet og bestemmelsene som gjelder i dag, svarer pressekontakt Guro Birkeland Tangen.

– Når vi innfører beboerparkering, vil skiltingen tydeliggjøre hvilke parkeringsbestemmelse som gjelder. Erfaring tilsier at det blir mindre parkering ved veiene ved innføring av beboerparkering. Vi forsøker også å holde parkeringen på samme side gjennom hele strekningen, og vi benytter også Google Maps til å se på hvilken side parkeringen tradisjonelt har ligget på.

Hun legger også til at etter at beboerparkeringen er trådt i kraft, vil Bymiljøetaten gjerne la det gå minst to-tre måneder før de sjekker ut eventuelt nye utfordringer som kan ha oppstått.

– Nytt parkeringsmønster må rekke å «sette seg» før vi gjør eventuelle endringer. Dersom parkeringen da gir utfordringer vil vi gjøre nye vurderinger.

En beboer i hauges vei ønsker heller fortau enn tilrettelegging for parkering i veien. Foto: Nordre Aker Budstikke

Gamle kart

Om hva det eventuelt kan finnes av detaljer rundt veien og det omtalte, tidligere fortauet, svarer kommunikasjonsrådgiver Rolf Rolid i Plan- og bygningsetaten følgende:

– Veistrekningen Hauges vei mellom Carl Grøndals vei og Nygårds allé er regulert gjennom såkalt rådsvedtak fra 1934 til offentlig kjørebane og veigrunn i en bredde på 8 meter. Reguleringen åpner for å tolke behov for fortau ut fra det behovet vi ser i dag. Å bygge fortau på denne strekningen innenfor 8 meters regulering vil gi et svært smalt fortau. Vi antar at kjørebanen må ha en minimumsbredde på 5,25 meter.

Han sier videre at veien i dag synes å være opparbeidet med kjørebane i en bredde av 6 meter eller mer.

– De tilstøtende boligeiendommene er regulert til småhusbebyggelse. Ved bygging på disse eiendommene, vil veiplikten bli vurdert av Plan- og bygningsetaten. Vi vil anse veiplikten for de boligeiendommene som har atkomst til veistrekningen som oppfylt, sier Rolid.

Han opplyser viderere at et eventuelt smalt fortau må opparbeides i kommunal regi, med mindre det bygges noe av private eller offentlige utbyggere langs strekningen på mer enn tre etasjer, for eksempel en barnehage, skole eller noe lignende.

– Da kan vi eventuelt kreve veiopparbeidelse av private eller offentlige utbyggere i mer enn 6 meters bredde. Vi har alltid en befaring med Bymiljøetaten for å avgjøre hvilke bredder veier og fortau kan bygges i ut i. Det faktum at et fortau ikke eventuelt er vist i en gammel reguleringsplan er ikke til hinder for at det eventuelt kan kreves opparbeidet et fortau langs en vei. Fortau er en del av reguleringsformålet «vei».

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...