Mener sykkeltiltakene i Grefsenveien er godt forankret lokalt

Liv Jorun Andenes og Rune Gjøs fra Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten, her i Grefsenveien. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Grefsenveien skal få permanent sykkelfelt fra Storokrysset og oppover i retning Disen. Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten mener det vil bedre forholdene betraktelig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 01.03.2018 kl 11:29

STORO / GREFSEN: – Sykkeltiltak i Grefsenveien mellom Kjelsås og Storo er bredt forankret i bydel Nordre Aker. Tre ganger har bydelsutvalget vedtatt at de ønsker sykkelfelt her, sier direktør for Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten, Rune Gjøs.

Et innbyggerinitiativ fikk i vinter raskt 300 underskrifter og skal derfor behandles i bystyret. Initiativet mener medvirkningsmulighetene i forbindelse med planen for Grefsenveien har vært minimale, fordi den er behandlet som en ren byggesak. Initiativtakerne mener også sykkeltilpasningen i veien går på bekostning av trikkens fremkommelighet, og at innspill fra beboerne i området har blitt neglisjert av Bymiljøetaten.

LES BAKGRUNNEN: Beboerne bringer Grefsenveien inn for Oslo bystyre
LES SPORVEIENS SVAR: Det dreier om to dispensasjoner i Grefsenveien

Medvirkning eller ei?

Nå slår direktøren for Sykkelprosjektet i Bymiljøteten, Rune Gjøs, tilbake. Han er uenig i kritikken om manglende medvirkning, og at sykkelen ikke hører hjemme i Grefsenveien. Nordre Aker Budstikke møter ham nederst i Grefsenveien ved Storokrysset, sammen med Liv Jorun Andenes, som er kommunikasjonsansvarlig i Sykkelprosjektet.

Liv Jorun Andenes og Rune Gjøs. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Gjøs siterer bydelspolitikernes vedtak:

– «Grefsen-Kjelsås-området mangler sammenhengende sykkelfelt inn mot sentrum. Grefsenveien har mer enn tilstrekkelig veibredde til å kunne etablere sykkelfelt uten store kostnader», står det i saksvedtaket fra 2011. Det presiseres også at Grefsenveien er topprioritert blant flere manglende sykkeltraseer i bydelen. Forslaget ble gjentatt i bydelens egen sykkelstrategi fra 2014, deretter bekreftet gjennom et nytt vedtak i bydelsutvalget i november 2016.

– Vi kjenner oss heller ikke igjen i at det skal ha vært dårlig informasjon. Vi har vært i bydelsutvalget flere ganger og informert om prosessen, sammen med Sporveien, legger han til.

– Hvorfor opplever beboere i området likevel at de ikke har blitt hørt?

– Vi kan nok alltid bli bedre på informasjon og medvirkning. Men det at man ikke har fått viljen sin er ikke ensbetydende med en dårlig medvirkningsprosess. Det har vært dialog, og vi har hatt møter med og fått innspill fra beboere, sier Gjøs.

«Usikker på om Grefsenveien er egnet»

Ingen ideell situasjon for syklister i Grefsenveien i dag, mener Andenes og Gjøs. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Til tross for de tre positive vedtakene i bydelsutvalget du viser til – da de de første planene for Grefsenveien ble kjent, gjorde bydelsutvalget i 2017 et vedtak der de sier: «Det varslede planforslaget ivaretar ikke sikkerheten for syklistene på en tilfredsstillende måte. BU er usikker på om Grefsenveien er egnet som del av hovedsykkelveinettet i bydelen».

– Planforslaget for Grefsenveien er justert som følge av innspillene som kom. Dessuten må vi huske på bakgrunnen: Det forrige byrådet satte foten ned for Statens vegvesens plan for Storokrysset og Grefsenveien fordi det ikke i stor nok grad tok hensyn til fremkommeligheten for sykkel. Da ble prosjektet overfør til Bymiljøetaten. En viktig del av prosjektet har vært å tilpasse Grefsenveien til det nye trikkeprogrammet. Fordi dette er det som er mest tidskritisk har Sporveien nå fått ansvaret for den delen av utbedringene, sier Gjøs.

Nå skal Bymiljøetaten og Sporveien legge frem de endelige planene for bystyret 25. april. Dersom forslaget vedtas, vil arbeidene kunne starte.

Bymiljøetatens skjematiske inndeling av trafikantgruppene i Grefsenveien, slik den vil bli etter oppgraderingen. Midtrabatten på 2 meter er helt nødvendig for fotgjengerkryssing av veien, fordi veien er så bred, opplyser etaten. I prosjektets siste fase skal det lages en ny regulering for at det skal bli plass til sykler også nedover mot Storo.

Trinn for trinn

Grefsenveien-prosjektet er delt inn i tre etapper: Grefsenveien øvre (fra Storo til Disen), selve Storokrysset, og Grefsenveien nedre (Storo til Åsengata).

Når det gjelder tiltakene for syklister i den øvre delen, vil noe bli permanent fra starten, mens andre vil være midlertidige.

– Det blir en optimal løsning på denne siden og oppover, sier Gjøs, og peker oppover Grefsenveien i retning Disen holdeplass.

Her skal det anlegges eget sykkelfelt, mens trikken og bilene skal dele kjørefeltet oppover. Denne sykkelløsningen, i feltet oppover Grefsenveien, er den permanente.

– Det er her behovet for eget sykkelfelt er mest akutt. Jeg er sikker på at de over 1000 personene som daglig syklet her i juni i fjor setter pris på å få eget sykkelfelt, sier Gjøs.

Forholdene for syklister oppover i Grefsenveien i dag. Man må manøvrere mellom trafikk, kryssende veier og parkerte biler. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

I feltet nedover mot Storokrysset vil syklistene foreløpig dele felt med biltrafikken, mens trikken og bussene får eget kollektivfelt mellom Disen og Engveien. Feltet for venstresving i Storokrysset kortes ned, slik at bilkøen i kollektivfeltet inn mot Storokrysset skal reduseres. En kø som i dag ofte strekker seg 200 meter oppover kollektivfeltet, skal bli til «bare» 100 meter, ifølge Bymiljøetaten og Sporveien.

– Vi er nødt til å gjøre dette trinn for trinn. Løsningen, både for sykkelfremkommeligheten og kollektivtrafikken, avhenger av hva man lander på i Storokrysset. Storokrysset er nøkkelen for å løse utfordringene i Grefsenveien. Men ingen er tjent med at vi venter med hele strekningen til den løsningen er på plass. Utbedringen av Grefsenveien er allerede mange år på overtid, sier Gjøs og viser til at det allerede for over ti år siden forelå forslag om miljøgate i Grefsenveien.

Omregulering

Både Sporveien og Bymiljøetaten er tydelige på at det trengs en omregulering av nedre del av Grefsenveien og Storokrysset når man kommer så langt i prosessen.

– Her er ekspropriering av eiendommer langs veien nevnt som en mulig løsning for å få plass til alt man ønsker seg i veien?

– Ekspropriering er siste utvei, dersom man ikke kommer til enighet om grunnerverv. Det er altfor tidlig å si noe om hva som blir løsningen her. Men at denne strekningen må omreguleres i forbindelse med ombygging av Storokrysset for å få plass nok til gående, syklende, kollektivtrafikk og biler, er klart, sier sykkeldirektøren.

Ifølge Bymiljøetaten kjører det i snitt 15.000 biler i døgnet i Grefsenveien ved Storokrysset.

– Er det ikke da merkelig å redusere bilenes fremkommelighet i veien, eller er det en forutsetning av biltrafikken skal gå ned?

– Det ville vært en helt feil prioritering å legge til rette for mer biltrafikk. Å prioritere opp trikken i Grefsenveien er kjempeviktig, for å gjøre det mer attraktivt å bruke andre fremkomstmidler enn bil. Med disse planene blir det totaltsett bedre for kollektivtrafikk, sykkel og gange, sier Gjøs, og legger til:

– I grunnlagsarbeidet for Sykkelstrategien og Plan for sykkelveinettet er det vurdert at strekningen mellom Storo og Åsengata kan bli en aktuell pendlingsrute på sykkel for 24.000-30.000 mennesker daglig. Kun Ring 2 er beregnet å ha større potensial for mengde sykkeltrafikk.

Liten plass or syklister i Grefsenveien i dag. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Fire-fem år frem i tid

– Når kan vi regne med at Storokrysset og hele strekningen langs Grefsenveien er helt ferdig?

– Det blir foreløpig bare spekuleringer. Arbeidet med å utrede alternativer for Storokrysset starter nå, så det kan tidligst være mulig å se for seg byggestart i 2022/23. Det vil være minst fire år med anleggsarbeid, sier Gjøs, sier Gjøs.

Sykkelfelt fra Disen og oppover

En endring som kan skje mye raskere, er sykkelfelt fra Disen holdeplass og opp til Grefsenplatået.

– Her ønsker vi å etablere sykkelfelt. Det vil svare på bydelens ønske om parkeringsforbud på denne strekningen. Bymiljøetaten har bedt om et møte med bydelsutvalget for å høre bydelens innspill og ønsker for denne strekningen, sier Gjøs.

Bydelsutvalget ba i høst om parkeringsforbud for tungtransport i denne delen av Grefsenveien, men henstillingen ble avslått av Bymiljøetaten fordi parkeringspraksisen ikke ble ansett som trafikkfarlig.

– Hvor raskt kan sykkeltiltaket nord for Disen holdeplass gjennomføres?

– Det kan gjøres relativt raskt. Der trenger vi bare å fjerne gateparkeringen og male opp sykkelfelt i eksisterende veibredde. Planen er å gjennomføre det allerede i løpet av høsten 2018, sier Gjøs.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...