OSLO/SOGNSVANNSBANEN: Resultatet er at endel eldre velger bort t-banen som transportmiddel, hevder Frimo.

– Ikke optimalt

Som leder av en pensjonistforening er Turid Frimo ofte i kontakt med eldre som fortviler over ting ved kollektivtransporten i hovedstaden. Hun uttaler seg både på foreningens vegne og av egen mening.

– Vi ønsker å sette fokus på dette for å synliggjøre at ikke alt er optimalt med kollektivtransport. Politikerne skal ha alle til å reise kollektivt. Parkeringsplasser fjernes, sentrum gjøres bilfritt og det blir dyrere og dyrere å kjøre bil. Da er det utrolig provoserende at det er oss eldre som rammes hardest, forteller hun.

Ryggene

Hun henvendte seg til Nordre Aker Budstikke fordi hun synes benkene på enkelte stasjoner var håpløse.

– På noen stasjoner er det kun selve benken og intet rygglene eller vegg å lene ryggen mot, forteller Frimo, som er leder for Oslo-delen av Landsforbundet for offentlige pensjonister.

Ullevål stadion stasjon er ifølge Frimo en av de verste stasjonene. Med tommestokk målte Nordre Aker Budstikke lengden fra benken til nærmeste ting å lene ryggen på, muren. Fra benken var det 145 centimeter.

Få sitteplasser

Der de fleste helst ser på telefonen, leser i avisa eller snakker med andre er det lett å se hvor få benker det egentlig er på Sognsvannsbanen.

De seks første stasjonene Sognsvann, Kringsjå, Holstein, Østhorn, Tåsen og Berg er populære, og benyttes daglig av mange til og fra jobb, skole, fritidsaktiviteter, og vennebesøk. Men det er spesielt i østgående retning (mot sentrum) det blir venting på stasjonene. På de seks stasjonene er det toppen to benker mot sentrum. På noen kun én.

– Spesielt på Kringsjå, hvor nesten 3000 studenter bor, er det mange som venter på t-banen om morgenen. Alle kommer ikke samtidig, men det blir uansett ikke sitteplass til alle. Selv om noen er hyggelige og gir bort plassene til oss eldre er det ikke alle som gjør det. Legetimer og avtaler kan ikke alltid flyttes, og da er det altfor dårlig med bare et par sitteplasser, poengterer Frimo.

LES OGSÅ: T-banen: «Linje 5 fra helvete»

Små, men viktige ting

Selv om mye er positivt med kollektivtransporten i dag kontra for tjue år siden er det fortsatt en del ting som må gjøres, mener hun.

Hun mener at selv om det ikke er av de største tingene og manglene ved infrastrukturen er det viktig at det gjøres noe med det, og at manglene og feilene blir lettere å oppdage. En av de mindre tingene hun trekker frem som et eksempel på uting som gjør kollektivtransporten verre for eldre er utformingen av Stortinget t-banestasjon.

Mellom benkene og den fargerike veggen, du legger merke til i forbifarten, er det også en avstand fra benken til selve veggen.

– Her faller ting ned, viser Frimo og putter veska si mellom.

– Mens jeg satt her selv en gang og ventet på banen var det en yngre mann som mistet bøkene han skulle gi i julegave ned her, viser hun og peker mot mellomrommet.

Standardutrustning

Kommunikasjonsrådgiver Thomas Aleksander Ege i Sporveien svarer i en e-post til Nordre Aker Budstikke:

– Sporveien er opptatt av at alle skal ha en trivelig tur med t-banen. Derfor er vi alltid takknemlige for tips og forslag fra publikum. Basert på innspillene vi får, gjør vi alltid en konkret vurdering av om det er nødvendig med utbedringer.

Benkene på Ullevåls stasjon, som Frimo irriterer seg spesielt over, er en del av en standardutrustning av infrastrukturen, opplyser han videre.

– Benkene på plattformene inngår i en standardutrustning på t-banestasjonene. Det kan likevel være forskjell i omfang og utforming på de forskjellige banestrekningene, siden stasjonsmøbleringen oftest fornyes samtidig med generelle vedlikeholdstiltak på banen. For eksempel ble Sognsvannsbanen fornyet i 1992, og Grorudbanen i 2009, skriver Ege.

LES OGSÅ: Ullevål stadion t-banestasjon skal nå oppgraderes, og dette bygget skulle rives. Så kom kontrabeskjed

God by å bli eldre i?

Men det er ikke det at politikerne ikke ønsker å satse på kollektivtransport som gjør at noen løsninger ikke er optimale. Oslo skal være en god by å bli gammel i, og engasjerer seg derfor for å gjøre byen best mulig tilrettelagt. «Aldersvennlig by» er navnet på prosjektet Oslo kommune startet i 2015. Da ble det blant annet bevilget penger til å bruke Nordre Aker som pilotbydel.

En av suksessene prosjektet etablerte i bydelen, som senere ble utvidet, er «Aldersvennlig transport». For en honnørbillett kan det bestilles henting på døra. Minibussene kjører imidlertid kun med både start og stopp i bydelen.

Debatt

Som en del av prosjektet «Aldersvennlig by» er de eldres meninger og tilbakemeldinger viktig i arbeidet mot en god by for alle å bo i. I 2017 ble den første høringen arrangert som et samarbeid med OsloMet. Transport var den røde tråden da den tredje debatten ble arrangert 11. juni i fjor.

Særskilt invitert var da transportøkonomisk institutt. På litteraturhusets nettsider, hvor arrangementet ble arrangert, står det følgende innledning til debatten:

«Eldre som har vanskelig for å komme til offentlig transport blir lett isolert og mister raskere tilgang til sosiale og fysiske aktiviteter. Tilgjengelig og pålitelig transport øker motivasjon for bevegelse og samfunnsdeltagelse og er en viktig forutsetning for at Oslos eldste befolkning skal kunne leve aktive, trygge og selvstendige liv.»

Blant de tilstedeværende var byråden for eldre, helse og arbeid Tone Tellevik Dahl.

– Transport handler om mye. Det handler om frihet i eget liv, uavhengig om det er til butikken, fritidsaktiviteter, jobb, venner eller poste kort. Hvordan vi kommer oss rundt avhenger noen ganger av helsa, innledet byråden.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!