GREFSEN: Fredag formiddag står guttene og jentene i 9. klasse på Morellbakken skole på hver sin side i skolegården. Midt mellom dem står assisterende rektor Marit Jensen og proklamerer at Norge igjen er et fritt land. Den tyske okkupasjonsmakten har kapitulert. Det er fred.

Elevene jubler, vifter med flaggene, og synger Norge i rødt, hvitt og blått.

Selv om kalenderen viser 20. april 2018, har elevene den siste uken skrudd tiden over 70 år tilbake. Her og nå er det 8. mai 1945. Norge er igjen et fritt land.

Jubel i skolegården under assisterende rektor Marit Jensens fredstale. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Storyline

I løpet av den siste halvannen uken har elevene på 9. trinn gått gjennom de fem krigsårene i Norge. Metoden heter storyline, har til hensikt å gi mer dybdelæring ved hjelp av rollespill, og å løse opp hele den vanlige timeplanen og heller relatere fagene til temaet 2. verdenskrig.

– Vi forsøker å lage en fortelling og knytte ting underveis til læreplanen. Fortellingen og historien kommer nærmere når du selv får være med og oppleve den, og ikke bare leser om noe som skjedde for 70 år siden. Krigen oppleves i dag som veldig fjern, og det er vanskelig for ungdom å skjønne hvordan det var, sier lærer Hallgeir Vige.

Rollespill

Elevene har spilt seg gjennom ulike temaer, som motstandskamp, jødeforfølgelse og flukten til Sverige.

Alle fikk tildelt roller, og ble del av en familie. Casper Leinebø fikk rollen som nestleder i Nasjonal Samling, og måtte opptre som norsk nazist. Eira Mack tilhørte en jødisk familie.

– Det startet med at vi måtte levere inn mobiltelefonene våre. Det var liksom radioene som ble forbudt, forteller Eira, som også ble nektet friminutt og lunsj.

Familien hennes ble sendt i konsentrasjonleir, men overlevde. Hun forteller at det var tungt å sette seg inn i rollen.

For Casper var det ubehagelig å gå inn i en rolle som forådte sitt eget land.

– Jeg var jo en sviker, etterhvert tenkte jeg ikke på Norge som mitt land lenger, sier han.

Det er i hovedsak fagene samfunnsfag, norsk og kunst og håndverk som har «eid» prosjektet. I tillegg har engelsktimene blitt brukt til å skrive brev til slektninger i utlandet, for å fortelle om hvordan det var å leve i et okkupert Norge.

Forståelse

Lærer Hallgeir, sammen med Eira og Casper. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Det er en måte å lære på som gir en følelse av hvordan det var å oppleve det som skjedde. En svak følelse riktignok. Men jeg har fått en mye større forståelse for hvordan det var. Man kunne ikke stole på noen, selv ikke lærerne sier Eira.

De to 9. klassingene mener de har lært mye om krigsårene og det som skjedde for over 70 år siden.

– Jeg visste ikke så mye om hvordan hverdagslivet var. For eksempel at de måtte vente i kø, og at det var rasjoneringskort på viktige varer. Det har vært interessant å få et innblikk i det, sier Casper.

Riktig måte å lære på

På Morellbakken har storyline som undervisningmetode så vidt blitt brukt før. Men det var første gang det ble ble brukt i dette omfanget.

– Det er absolutt noe vi ønsker å gjøre mer av. Den nye læreplanen sier at vi skal ha mer dybdelæring. Da er storyline et godt verktøy, og vi mener det er en riktig måte å lære på, sier lærer Hallgeir Vige.

LES OGSÅ:

Morellbakken Budstikke møter idrettspresidenten: Kan ikke se på 12-åringer om de er fremtidige OL-deltakere

Etter en eventyrlig sesong er Lyn Ski Årets idrettslag. – OL-medaljene er bare toppen av isfjellet

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!