Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Myggekspert: Trolig mer mygg i år enn normalt

Mange nordmenn blir stukket av mygg i løpet av sommeren. I år har myggen hatt gode forhold, og det er trolig flere mygg enn normalt. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Har du allerede klødd deg sår av årets mygg, og føler bestanden er ekstra stor i år? Du kan ha rett.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

OSLO: En snørik vinter i fjellet og flomstore elver mange steder gir gode forhold for myggen. Trolig er det mer av den enn normalt i år, ifølge biolog.

I deler av landet er sommertid synonymt med kløende, røde stikk på ankler og legger.

Så langt i sommer har det vært Oslo-borgerne som har klaget mest høylytt over myggstikk og «mystisk mygginvasjon», men myggen summer over store deler av Norge. En snørik vinter i fjellet har gitt det utskjelte insektet gode levekår, ifølge biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Mange arter er såkalte snøsmeltingsmygg. De klekkes i dammer som etterlates av snøen som smelter – typisk på fjellet, forklarer han.

– Mer mygg enn normalt

Dermed vil de som har hytte på fjellet, trolig oppleve mye mygg der det har vært mye snø. Mye snø gir også høy vannstand i elvene, som igjen kan føre til flere mygg.

– Høy vannstand i elvene gir mye mygg langs elvekantene, særlig på Østlandet – såkalte oversvømmelsesmygg. Så ut fra snømengden vil jeg anta at det er mer mygg enn normalt i år, sier Dahle.

Men ifølge biologen er det vanskelig å slå fast med sikkerhet at 2020 er et myggår. Årsaken er at det verken er myggovervåking i Norge eller historiske tall som man kan sammenligne med.

– Når vi sier det er mye eller lite mygg ett år, så er det manns minne som gjelder. Det kan man ikke alltid stole på, sier han.

Lever ikke lenge

Myggen pleier å dukke opp mellom tre og fire uker etter en flom, avhengig av temperatur. Den lever ikke så lenge – kanskje bare et par uker.

– Som oftest så har man en topp, som er etterfulgt av en ganske rask nedgang. Men så er det noen mygg som har flere generasjoner på ett år. Hvis det blir mye fuktighet, så kan man få litt ekstra mygg utpå sensommeren, sier biologen.

Årsaken til at folk reagerer ulikt på forskjellige mygg, er at artene har litt ulike allergener i spyttet sitt og gir forskjellig stikkreaksjon. Særlig T-banemygg er kjent for å gi ekstra vonde stikk. Arten er en type fuglemygg, som folk vanligvis ikke stikkes av. Men får man først stikk av den, reagerer man kraftigere.

Det samme gjelder en del myggarter i utlandet.

Fakta om myggstikk

  • Stikkmygg er en insektfamilie i ordenen tovinger.
  • I dagligtale er «mygg» det samme som stikkmygg, men det finnes mange myggarter som ikke stikker. I verden finnes det rundt 3.500 arter stikkmygg, i Norge har man påvist 38 ulike arter. De enkelte stikkmyggartene dominerer på hver sine steder, noen trives best på høyfjellet, andre i skogen eller ved store vassdrag.
  • Hannmyggen lever av nektar, mens hunnmyggen i tillegg suger blod. Når myggen stikker, sprøyter den inn et stoff som hindrer at blodet koagulerer. Det er dette stoffet som gjør at myggstikk klør.
  • En mygg kan stikke flere ganger og kan derfor overføre smitte. Sykdommer som kan overføres via mygg, er blant annet gulfeber, malaria, dengue, zikafeber, vestnilfeber, chikungunyafeber og elefantsyke.
  • I Norge er foreløpig bærplukkersyke og harepest de eneste sykdommene det er en viss fare for å bli smittet av via mygg. Det er imidlertid svært sjelden.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Store norske leksikon, Wikipedia

Håper på myggår

Selv om mer mygg enn normalt er dårlig nytt for mange nordmenn på ferie i eget land, er det godt nytt for Dahle. Han jobber med å samle inn myggprøver, som folk sender inn til NINA.

I Norge er det registrert 38 arter, men oversikten er ikke komplett. Biologen og hans kollegaer ved NINA jobber med å oppdatere artslista her til lands. Prosjektet avsluttes i år, og forskerne har allerede har funnet nye arter.

– Vi håper på tidenes myggår. Det er siste år med dette myggprosjektet, så vi håper å få samlet inn masse mygg, sier han og legger til at han gjerne mottar flere prøver fra personer som vil delta i forskningsprosjektet.

(©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...