Nordre Aker Budstikke

Kampen om vannet:

Naboene må smøre seg med tålmodighet

Ørfiske i Nittedal. Foto: Stein Erik Kirkebøen

I Nittedal vokser et ønske fram om at Oslo skal gi tilbake noe av det vannet Kristiania «stjal» for mer enn hundre år siden. Det kan tidligst skje i 2028.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.06.2021 kl 09:04

OSLO: Nordre Aker Budstikke har flere ganger omtalt det som på folkemunne kalles «Det store vanntjuveriet»: Kristiania fikk i 1906 Høyesteretts medhold i at byen hadde rett til å ta vann som naturlig rant ned i Hakadal og Nittedal. Påskuddet var at den raskt voksende bybefolkningen trengte mer vann, men minst like viktig var nok at fabrkkeierne langs Akerselva trengte stabil og stor vannføring for å holde hjulene i gang.

Demninger ble bygd og tunneler ble hogd ut, og vann fra Gjerdingen, Daltjuven, Ørfiske og mange andre vann ble ført over i Maridalsvannet og Akerselva. Alt dette kan du lese mer om her.

Vannveiene ned i Hakadal og Nittedal fikk mye mindre vann, noe som skapte problemer for tømmerfløting, industri, landbruk og livet i bekker og elver.

Tørster etter vann

Nå synes nittedøl Andreas Wessel at nok er nok. Når Oslo etterhvert får tilgang på store mengder vann fra Holsfjorden, synes han byen kan gi sin nabo tilbake noe av vannet storbyen stjal for over hundre år siden.

Nittedals ordfører, Inge Solli, går langt i å støtte ham. Det kan du lese om her.


Men hva mener Oslo? Politikerne i byrådsavdelingen henviser til de som har ansvaret for Oslos vannforsyning, Vann-og avløpsetaten.

Forståelse, men...

– Jeg kjenner ikke den hundre år gamle saken veldig godt, men jeg har i utgangspunktet forståelse for nittedølenes ønske. Men vår oppgave er å forvalte Oslos vann på best mulig måte, sier Sigurd Grande, avdelingsdirektør i Vann-og avløpsetaten, til Nordre Aker Budstikke.

– Når kan dere hjelpe til med å få fart på elver og bekker i Nittedal som ble kraftig reduserte etter «Det store vanntjuveriet»?

– Det er noe vi ennå ikke har vurdert. Det haster heller ikke å gjøre det, det kan uansett ikke skje før vi får tilgang på vannet fra Holsfjorden og det skal ifølge planen skje i 2028, sier Grande.

– Hvorfor ikke før, Oslo har da nok vann?


– I normalår har vi det. Men vi har ikke så mye å gå på. Et par tørre somre så kan vi være nede på kritisk nivå.

Enkelte år har vi vært der.

Reservevann

– Men når Holsfjorden-vannet kommer, da kan det dryppe noe på Nittedal?

– I utgangspunktet er meningen at nordmarksvannet også da skal være Oslos hovedkilde, og at vannet fra Holsfjorden skal være en reserve. Men, som sagt, vi har ennå ikke begynt å vurdere mer detaljert hvordan vannet skal disponeres, sier Grande.

Nittedøler som tørster etter mer vann kan tidligst forvente hjelp fra storebror Oslo i 2028.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...