Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Prosjektleder for Stamnettprosjektet, Ole-Petter Nilsen, og kommunikasjonsansvarlig for Ny vannforsyning i VAV, Gro Haldis Elden, ved kilden som i dag forsyner Oslo med rent vann. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Oslos nye vannforsyning:

Slik vil de store arbeidene påvirke vår del av byen

Arbeidet med å gi Oslo ny reservedrikkevannforsyning er i gang: Det skal bores nye tunneler under byen mellom Sagene og Trosterud, og sprenges fra Oset på Kjelsås og til Disen. Her kan du se hvordan det vil påvirke deg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.07.2020 kl 08:02

NORDRE AKER: Vann- og avløpsetaten (VAV) varslet denne uka oppstart av planarbeid for nytt stamnett i Oslo. Bor du innenfor det foreløpig ganske store planområdet, har du trolig mottatt sms, e-post og/eller brosjyre i posten.

Det er nemlig et svært omfangsrikt prosjekt, som skal knytte den nye reservedrikkevannskilden Holsfjorden i Buskerud, med et nytt vannbehandlingsanlegget på Huseby, til det eksisterende vannsystemet i Oslo, som i hovedsak kommer fra Maridalsvannet og anlegget på Oset ved Kjelsås. Den nye drikkevannskilden skal være klar til bruk fra og med 1. januar 2028.

Arbeidene med vannkilden, renseanlegget på Huseby og tunneltrasé fram til Sagene, ble politisk vedtatt i 2019. Nå er det del to av prosjektet – stamnettet – som skal utarbeides, og etter planen vedtas av bystyret i 2021. Prosjektet har planlagt byggestart første kvartal 2022, med ferdigstillelse høsten 2027.

Stamnettprosjektet omfatter den orange delen på kartet. Det er denne delen som har planoppstart nå. Den blå delen ble vedtatt i 2019, og omfatter reservedrikkvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tunnel fra Huseby til Sagene.

Stamnettprosjektet

Men hva er et stamnett?

– Et stamnett er de store overføringsledningene i systemet vårt. Et vannforsyningssystem består av en kilde – som er vannet, eller råvannet fra naturen – så er det vannbehandlingsanlegget som renser vannet, og så et transportsystem. Det vi skal bygge nå er nye «hovedpulsårer» i transportsystemet, sier Ole-Petter Nilsen, prosjektleder for Stamnettutbyggingen i Vann- og avløpsetaten.

Det nye stamnettet skal gå fra Oset på Kjelsås, mot Disen, der det møter to nye tunneler: Øst-vest-forbindelsen fra Trosterud til Disen, og en fra Disen mot sentrum via Sagene, der den møter den tilsvarende tunnelen fra Huseby.

– Vi får et sammenbundet og oppgradert, robust ledningsnett, der de to vannbehandlingsanleggene og kildene er koblet sammen, sier Nilsen.

Da kan hele byen få vann både fra Oset og Huseby. Det som transporteres gjennom stamnettet, under byen, er ferdig renset, rent drikkevann. Når dette står klart vil Oslo ha en fullverdig reservedrikkevannsforsyning – og både Maridalsvannet og Holsfjorden vil hver for seg ha kapasitet til å forsyne hele byen med vann, dersom det ene anlegget settes ut av spill. Arbeidet som gjøres nå tar høyde for fremtidig byutvikling og vekst, og skal kunne dekke vannbehovet man antar Oslo vil ha i 2060.

På overtid

Behovet en slik reservedrikkevannforsyning var klart allerede på 1950-tallet. Men til tross for utredninger, har det ikke ført til forpliktende politiske vedtak, før nå.

Den utløsende årsaken var at Mattilsynet i 2017 påla Oslo kommune å etablere en reservekilde, med frist om at denne skulle være operativ senest 1. januar 2028. Kostnaden ble da estimert til 8,53 milliarder kroner.

Maridalsvannet forsyner i dag 90 prosent av Oslos befolkning med drikkevann. De resterende 10 prosentene får vann fra Elvåga i Østmarka, og et vannbehandlingsanlegg på Skullerud.

Maridalsvannet er Oslos primærdrikkevannskilde, og forsyner 90 prosent av innbyggerne med vann. I dag finnes det ingen fullgod reservevannsløsning. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Dette gjør vannforsyningen svært sårbar. Hvis vannleveringen fra Maridalsvannet skulle stoppe opp som følge av driftsstans, sabotasje eller andre plutselige hendelser, ville dagens reserveløsning kun levere vann til deler av Oslo sentrum i noen få timer.

– Er stamnettet som skal bygges helt nytt, eller supplerer det et eksisterende lednings- og tunnelsystem?

– Noe av det er helt nytt. Disen-Sagene er nytt, mens Oset-Disen skal fornye og forsterke det vi har i dag, og det samme med Disen-Trosterud. Det gir mer robusthet, også for den vannforsyningen vi har i dag, sier Nilsen.

Prosjektleder Ole-Petter Nilsen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Den nye forbindelsen mot sentrum fra Oset, skal for eksempel erstatte dagens forbindelse til sentrum, forklarer han.

– I forbindelse med Grefsenveien-prosjektet ble det også lagt nye vannrør i veien. Har disse noe med Stamnett-prosjektet å gjøre?

– Der er det tilrettelagt for at vi skal koble oss på, men det er en avgrening av dette tiltaket. Vi transporterer vann inn til sentrale områder av byen (stamnettet, journ.anm.), og så distribueres vannet videre derfra i mindre fordelingsnett. Ledningen i Grefsenveien er en litt tynnere «åre» i dette systemet, sier Nilsen.

Slik påvirker det deg

Det er i hovedsak fire områder som vil påvirkes av Stamnettprosjektet. Tre av dem i vårt nærområde. Disse er Oset på Kjelsås, Gransjordet på Disen, og i Bjølsendumpa ved Treschows gate. I tillegg er enden av tunnelen ved Stubberud på Trosterud.

Planarbeidet som nå er i gang, omfatter derfor følgende tiltak:

  • Ny vannforsyningstunnel Sagene–Disen–Trosterud, med hovedriggområdet på Stubberud. VAV foreslår å bore tunnelen fra Sagene til Trosterud med tunnelboremaskin, og drive tunnelsystemet på Stubberud/Trosterud konvensjonelt med boring og sprengning. Overskuddsmasse fra hele tunnelstrekningen fra Huseby via Sagene til Trosterud forslås tatt ut på Stubberud.
  • Ny vannforsyningstunnel Oset–Disen. VAV foreslår å drive tunnelen konvensjonelt med boring og sprengning. Hovedriggområdet planlegges på Oset eller Disen.
  • Høyde‐/beredskapsbassenger (50.000 m3) i berg øst for Trosterud knyttet til de nye tunnelene. Det vil bli behov for ventilasjon og rømningsutgang. Lokalisering er foreslått til Johan Castbergs vei.
  • Tilkobling til eksisterende vannforsyningsnett på Bjølsen, Disen og Trosterud, inkludert ny pumpestasjon i berg på Stubberud/Trosterud.
  • Permanent atkomstvei på Trosterud.
  • Nødvendige rigg‐ og anleggsområder, inkludert midlertidige adkomstveier, på Stubberud, Trosterud, Oset, Disen, Bjølsen og Johan Castbergs vei.

Gransjordet/Disenjordet er i ferd med å tilbakeføres etter å ha vært riggområde for Sporveiens prosjet i Grefsenveien. VAV ønsker å bruke Disenjordet ifbm. Stamnettprosjektet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På Bjølsen skal det lages en rømningsvei fra tunnelen, og VAV ønsker å bruke et område i Bjølsendumpa som riggplass. Nøyaktig plassering er ikke klart. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Av disse tiltakene er det i hovedsak følgende som vil bli synlig i dagen etter avsluttet anleggsfase i våre områder:

  • Bjølsen: Et mindre bygg med antatt størrelse på ca. 10 m². Plassert ved Treschows gate/Bjølsendumpa øst eller vest for Akerselva. Dette skal brukes som rømningsvei.
  • Disen: Et mindre bygg med antatt størrelse på ca. 25 m² på Gransjordet.

I tillegg kommer anlegg på Trosterud/Stubberud.

– Hvor mye anleggsvirksomhet vil det bli på Disen og Bjølsen? Hvor mye av friområdene legges det beslag på der?

– Det vil nok oppfattes som ganske store inngrep. På Bjølsen vil det være cirka halvannet år med anleggsvirksomhet, mens på Disen vil varigheten avhenge av om tunnelen skal drives fra Oset eller Disen. Ved tunneldriving fra Oset vil det være cirka to og et halvt år med anleggsvirksomhet på Disen, sier prosjektlederen, men understreker at prosjektets målsetting er å bruke minst mulig areal her.

NB! Tidligere i prosessen ble også Ullevål, nord for sykehuset, nevnt som mulig uttakssted for masser for tunnelen mellom Huseby og Trosterud. Men i og med at det skal brukes tunnelboremaskin, og alle massene skal transporteres ut ved Stubberud, er nå Ullevål ute av prosjektet. Det gjelder også en tverrslag som var skissert i Mølleparken på Sagene.

Medvirkningen starter nå

Mandag ble oppstarten av planarbeidet varslet, og alle detaljer om planene kan leses på Oslo kommunes nettsider.

Frem til 24. august kan særmyndigheter, interesseorganisasjoner og private komme med innspill til planen. Disse kan sendes til Vann- og avløpsetaten på e-post, merket med «NVO - Stamnett» eller «Stamnettprosjektet».

– I denne perioden skal vi ha en rekke medvirkningsaktiviteter der vi skal snakke med skoler, barnehager, bydeler, og så videre. Og så skal vi ha åpne informasjonsmøter for private grunneiere og interesseorganisasjoner. Og de som blir særlig berørt vil vi invitere til egne møter.

De åpne møtene i august er åpne for alle. Disse vil også bli streamet på nett. Det blir arrangert tre åpne møter for de ulike områdene i byen som berøres av planarbeidet. Tidspunktene for disse er:

  • Bydel Nordre Aker: Mandag 17. august klokken 18 på Rønningen folkehøgskole (Myrerskogveien 54)
  • Bydel Alna: Onsdag 19. august klokken 18 på Haugerud skole (Tvetenveien 183)
  • Bydel Sagene: Torsdag 20. august klokken 18 på Sagene samfunnshus (Kristiansands gate 2)

Hva skjer når?

  • 2020 (sommer): Arbeid med reguleringsplanen starter. Alle berørte parter varsles om oppstart av planarbeid og kan komme med innspill.
  • 2020 (vinter): Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn
  • 2021 (høsten): Reguleringsvedtak
  • 2021 (høsten): Bystyret beslutter om prosjektet skal gjennomføres (investeringsvedtak)
  • 2020 og 2021: Detaljprosjektering av arbeidene og anskaffelse av entreprenører
  • 2022: Oppstart av tunnelarbeidene med tilrigging og videre tunneldriving og uttransport av masse
  • 2025/2026: Oppstart av installasjonsarbeider med betong, røranlegg, pumper og øvrig teknisk anlegg
  • 2028: Anlegget er ferdig testet og settes i drift

Vann- og avløpsetaten presiserer at dette er en overordnet framdriftsplan, som kan bli endret.

Oset-beboere

Det har allerede blitt holdt møter mellom VAV, Bydel Nordre Aker og beboergrupperingen som representerer de nærmeste naboene til Oset. Nordre Aker Budstikke har tidligere skrevet om beboerne ved vannbehandlingsanlegget, som i nærmere 20 år har levd med ulike byggeprosjekter ved anlegget. De siste tre årene har byggingen av nye rentvannsbassenger inne i fjellet ført med seg sprengningsstøy og rystelser, støv og store mengder masseutkjøring langs anleggsveien ved Maridalsvannet.

Inngangen til Oset vannbehandlingsanlegg. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Nå frykter de seks nye år med det samme i forbindelse med Stamnettprosjektet, og har stilt flere krav til VAV, de har engasjert bydelsutvalget og også startet en underskriftskampanje. Kommunikasjonen med VAV har heller ikke vært bra nok tidligere, mener de.

Det første møtet med Bydel Nordre Aker og beboerne ved Oset om Stamnettprosjektet tidligere i juni, var vellykket, opplyser Gro Haldis Elden, som er kommunikasjonsleder for prosjektet Ny vannforsyning Oslo hos VAV.

– Det er veldig positivt at beboerne her har organisert seg, sier hun.

Med god kommunikasjon og kontaktpunkter er sannsynligheten for at kvaliteten på tiltakene som settes inn blir best mulig, understreker hun. Erik Kreyberg Normann, nabo til Oset, initiativtaker til beboergruppen og gruppeleder for Høyre i bydelsutvalget, bekrefter overfor Nordre Aker Budstikke at møtet opplevdes konstruktivt også fra naboenes side. Han forteller at Bydel Nordre Aker blant annet stilte politisk med BU-leder Bente M. Larsen (Ap), og at VAV virker å ta naboenes og bydelens bekymringer på alvor.

VAV anbefaler Oset

Nilsen tegner og forklarer hvor Stamnettet skal gå. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

For det er trolig at det er Oset-beboerne som vil merke mest til arbeidene. Selv om planarbeidet starter nå, og det er bystyret som skal bestemme hvilken endelig plan man går videre med, anbefaler Vann- og avløpsetaten at massene tas ut via Oset. Det andre reelle alternativet er Gransjordet på Disen.

– Prosjektet anbefaler å gå fra Oset mot Disen. Men i oppstartsmøtet krever Plan- og bygningsetaten at vi også konsekvensutreder Disen som alternativ. Så det er ikke noe som er bestemt her, men vi mener Oset er best egnet. Vi går inn fra det eksisterende anlegget (vannbehandlingsanlegget, journ.anm.), ikke i et friområde, noe som ville vært tilfellet ved Disen. Her har vi en anleggsvei (langs Maridalsvannet, til Brekke og Maridalsveien/Frysjaveien, journ.anm.), som vi tross alt tenker har fungert på en god måte i det forrige prosjektet, sier prosjektleder Ole-Petter Nilsen.

Anleggsveien fra Oset langs Maridalsvannet til Brekke, som har blitt brukt til uttransportering i rentvannsbasseng-prosjektet er vurdert brukt også til uttransportering i Stamnettprosjektet, for massene fra Oset-Disen-tunnelen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Skal man sprenge ut tunnelen med utgangspunkt på Disen vil inngrepet i friområdet bli mye større for å komme seg ned til fjellet.

– Ville det være mulig å ta ut massene et sted midt på strekningen, eller må det være i endene?

– Vi har brukt masse tid på å prøve å finne et annet egnet angrepspunkt, ut fra tekniske forhold og andre hensyn vi skal ta. Vi mener at det ikke er det.

I innledende fase av prosjektet ble ytterligere to alternativer utredet, forteller prosjektlederen: Det ene i forbindelse med fjellanlegget i Grefsenkollveien, ovenfor Akebakkeskogen, det andre var i det tidligere sivilforsvarsanlegget i Myrerskogveien, der Kurveien starter. Disse ble forkastet av tekniske grunner og miljøulemper.

– Etter dialogmøte med Plan- og bygningsetaten og de signalene vi fikk, så synes vi ikke de områdene er noe særlig egnet, blant annet med tanke på utkjøring, støv, støy, rystelser og så videre. Skulle et av disse blitt valgt, ville det vært for at andre skulle tatt belastningen, sier Nilsen.

Påvirkning også på andre områder

Planområdet strekker seg fra Trosterud i øst til Sagene v/Akerselva i vest og marka v/Maridalsvannet i nord, og dekker til sammen ca. 12 kvadratkilometer. Det omfatter i hovedsak tettbebyggelse med innslag av park- og friluftsområder. På Oset, Bjølsen, Disen og Trosterud vil permanente og midlertidige tiltak i dagen kunne berøre friområder. På alle disse stedene er det blandet bebyggelse i nærområdet. Planområdet er i denne fasen ekstra stort og har stedvis en bredde på over 1 km. Ved endelig planvedtak vil planområdet omfatte en konkret trasé, og dekke en korridor med inntil 200 m bredde.

– Planområdet er stort, og det er mange som bor innenfor det. Hva bør man vite om det som skal skje, ikke bare der massene skal tas ut? Vil man merke at det foregår noe?

– Vi planlegger å bruke tunnelboremaskin fra Huseby til Trosterud, fordi den strekning er så lang. Man må ha en viss lengde fordi det er så høye engangsinvesteringer ved å bruke en slik maskin. Den lager en dyp during over en periode, heldigvis ikke så lenge. Det er litt avhengig av grunnforhold, og hvordan husene over er fundamentert. Men man blir berørt av det, sier Nilsen.

– De på denne strekningen (Sagene-Disen-Trosterud) vil merke duringen under bakken over en periode, men det vil jo ikke være noe massetransport knyttet til det, understreker Gro Haldis Elden.

Det vil bli utført en omfattende kartlegging av bygningene over tunneltraseen, for å følge med på om disse tar skade av arbeidet.

– Vil det bli noe masseuttak på Sagene?

– Nei, vi borer fra Trosterud via Disen til Sagene, og så ender vi opp på Huseby. Det går på et elektrisk transportbånd med masser ut i enden av tunnelen (Trosterud), hvor det lastes på biler og kjøres ut på motorveien.

Tunnelboremaskinen må monteres, og skal det gjøres i fjell, må det sprenges ut en hall først der den kan monteres. Dette er også svaret på hvorfor tunnelen mellom Oset og Disen ikke kan lages med tunnelboremaskin – det ville gitt en større belastning ved utsprenging av en hall. Dessuten er strekningen på tre kilometer for kort til at det vil være økonomisk forsvarlig å bruke tunnelboremaskin her, ifølge VAV. Og en montering i dagen er ikke et alternativ ved Oset, fordi angrepspunktet for tunnelen ligger inni fjellet.

Dermed må denne tunnelen sprenges, et arbeid som vil ta tre år.

Oset vannbehandlingsanlegg. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Nå vil vi bevege oss fra Oset med 25 meter i uka, så i løpet av noen måneder er vi godt nede i lia. Belastningen fordeles derfor jevnt nedover, i alle fall hva angår sprengningsarbeidene. Selv om massene tas ut her oppe på Oset. Dette vil bli en helt annen belastning og avtrykk, slik vi vurderer det, enn det har vært ved utsprengingen av rentvannsbassengene. Det var stasjonært arbeid, og man tok ut 300.000 kubikkmeter faste masser på ett og et halv år. På de tre kilometerne til Disen bruker vi cirka tre år, og tar ut cirka 150.000 kubikkmeter faste masser, sier Nilsen.

– Hvor mange lass er det som skal kjøres bort fra Oset – det vil jo ta mer plass når steinene er sprengt løs?

– Det har vi ikke finregnet på, men det begynner vi med nå. Nå starter konsekvensutredningen og da skal vi kartlegge konsekvensene av anleggsfasen.

Konsekvensutredning tar for seg planens virkninger for miljø og samfunn, slik som geologi, naturverdier, landskap, kulturminner og selve anleggsfasen. Den vil også ta for seg nærmiljøtiltak.

– Det som nabolagsgruppa på Oset har spilt inn er slik som vil bli videre utredet i konsekvensutredningen, sier Elden.

God nabo

– Jeg håper at vi kan være – dersom det blir Oset – en god nabo her oppe. At vi kan både skape forståelse for det arbeidet vi må gjøre for å sikre en robust og trygg vannforsyning, men også være lydhøre for hva som rører seg, og sette inn tiltak som har effekt og som virker. Det er ikke alltid så enkelt å vite hva folk er opptatt av ulike steder, sier Nilsen.

Inngangen til Oset vannbehandlingsanlegg, med turveien til venstre. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Han sier prosjektet tar lærdom fra tidligere arbeider på Oset, og at det blant annet er laget en spørreundersøkelse for å kartlegge erfaringene til de som har blitt berørt av Oset-utbyggingene, men også de som har jobbet med dem.

– Når man hører om et så stort anlegg, tenker man fort at her skal det sprenges. Men det er ikke alltid at det er sprengning og rystelser som er mest plagsomt. Det kan for eksempel være lastebiler som kommer tidlig om morgenen, eller kvelden før og parker, eller står på tomgang i lang tid. Skravling og skråling, slenging av dører og materialer og verktøy. Disse tingene kan det være enkelt å gjøre noe med, men da må vi vite om det, sier Nilsen.

– En annen ting som kan være plagsomt for omgivelsene, er lyden fra viften som blåser frisk luft inn i anlegget. Det jobber vi med å løse, legger han til.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...