Nordre Aker Budstikke

Den «grønne adkomsten» ved Sognsvann erstatter rundt 120 parkeringsplasser som ble fjernet til fordel for grøntareal. Foto: Christian Fredrik Borg

Opprinnelig skulle ikke kommunen betale for den «grønne adkomsten»

Likevel endte Oslo kommune med millionregning. Bymiljøetaten stilte for flere år siden spørsmål ved om det var riktig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2021 kl 22:12

SOGNSVANN: Drømmene var store.

Smørehjelp og soppkontroll. Sykkelverksted og ladestasjon for elsykler. Servicetilbud med tips til gode bærsteder. Rekruttering av nye medlemmer og frivillige til organisasjonen.

Det var bare noen av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus´ (NOA) ønsker for en «markaport» ved Sognsvann.

Ideen ble først fremlagt for politikerne, ved daværende byrådsleder Stian Berger Røsland (H), i 2013. Noen måneder senere ble det klart at Bymiljøetaten ikke støttet planene. De ville ikke fjerne parkeringsplasser for å realisere «markaporten» ved Sognsvann.

Planene var såpass omfattende at Bymiljøetaten senere heller ville kalle «markaporten» for «grønn adkomst».

Den «grønne adkomsten» ved Sognsvann erstatter rundt 120 parkeringsplasser som ble fjernet til fordel for grøntareal. Foto: Christian Fredrik Borg

Slik har vi jobbet

I arbeidet med sakene om «grønn adkomst» og Søndre Sandås har Nordre Aker Budstikke gjennomgått og kartlagt en rekke dokumenter. Det inkluderer flere hundre sider med sakspapirer, utredninger, vurderinger, illustrasjoner og dialog.

Dokumentene er innhentet gjennom innsynsbegjæringer og offentlige postjournaler.

Flere av kommunens virksomheter har nektet innsyn i noen av dokumentene de besitter. Avslagene er påklaget og noen er omgjort.

Det som fremkommer i sakene, er basert på dokumentene.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har hatt hovedansvaret for prosjektet. De har fått anledning til å svare på kritikken. Naturvernforbundet har også flere spørsmål.

Har du synspunkter? Tips til andre saker? Kontakt gjerne Nordre Aker Budstikkes journalist på e-post christian@nab.no.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Skulle betale

Først etter at det rødgrønne byrådet, bestående av Ap, MDG og SV kom til makten senere i 2015, ble det satt fart i arbeidet.

Etter mye frem og tilbake gikk kommunen i 2016 videre med planene om en «markaport». Forutsetningen var at det ikke skulle påløpe dem kostnader. Et annet krav som ble stilt, var at avtalen skulle inneholde sanksjonsmuligheter.

Byrådserklæringen i Oslo ble lagt frem Østmarkssetra i oktober 2015. Ordfører Marianne Borgen (SV), byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) smilte fra øre til øre. Foto: Vidar Ruud / NTB

I september 2021 er den «grønne adkomsten» så å si ferdigstilt. Oslo kommune har påtatt seg hele regningen, som er oppgitt å være 6,2 millioner kroner.

Hvordan skjedde det?


Slik ser den «grønne adkomsten» ved Sognsvann ut i september 2021. Foto: Christian Fredrik Borg

Stilte spørsmål

Bymiljøetaten utarbeidet i 2018 en prosjektbeskrivelse for «grønn adkomst» ved Sognsvann. I den faglige vurderingen skrev de:

«Sett i lys av tidligere mandat fra BYU [byrådsavdeling for byutvikling] til EBY [Eiendoms- og byfornyelsesetaten] kan det stilles spørsmål ved om det nå, under samme byråd, skal planlegges en omfattende og relativt kostbar grønn adkomst som i hovedsak vil måtte finansieres av Oslo kommune.»

Det gikk det rødgrønne byrådet, bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV), gode for.

Den «grønne adkomsten» består blant annet av en gruslagt turvei. Foto: Christian Fredrik Borg

– Kommunen skal forvalte

Nordre Aker Budstikke har stilt en rekke spørsmål om saken til byrådsavdelingen for miljø og samferdsel. En drøy uke og flere henvendelser senere har de sendt en uttalelse. I den unngår de å svare på kjernen i spørsmålene og kritikken.

På spørsmål om hvorfor de trosset Bymiljøetatens faglige vurdering og spørsmål, svarer de:

– Tidlig i prosessen var planen at etableringen av en markaport skulle skje i regi av Naturvernforbundet. Det var da en forutsetning at kommunen ikke skulle ha kostnader ved tiltaket. I 2018 ble Behovsplan for idrett og friluftsliv for 2019-2028 lagt fram.

I planen foreslo byrådet å videreutvikle Sognsvann som en innfallsport til marka, ifølge byrådsavdelingen.


– Det var naturlig å se Søndre Sandås i sammenheng med dette. Det er kommunen – og ikke Naturvernforbundet – som skal forvalte og drifte arealene. Bystyret bevilget penger til oppfølging av behovsplanen i 2019-budsjettet, skriver de videre.

Slik ser den «grønne adkomsten» ved Sognsvann ut i september 2021. Foto: Christian Fredrik Borg

Lener seg på bystyre-vedtak

– Hvordan gikk det fra å skulle bli en «markaport» uten kostnader for Oslo kommune til å ende med en «grønn adkomst» kostende mer enn seks millioner?

Byrådsavdelingen begynner med å gjenta svar fra forrige spørsmål.

– Videreutvikling av Sognsvann som innfallsport til marka, var et prioritert tiltak i Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019-2028. Planen var vedlagt budsjettet for 2019. Bystyret bevilget 30 millioner til Bymiljøetaten til oppfølging av friluftslivsprosjekter i behovsplanen.

Prosjektet er finansiert gjennom disse midelene.

Kostnaden for «grønne adkomst» ved Sognsvann er rundt 6,2 millioner kroner. Foto: Christian Fredrik Borg

– Forprosjektet for etableringen av den grønne adkomsten og effektivisering av utfartsparkeringen ble gjennomført i 2018. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel ba Bymiljøetaten om å gå videre med gjennomføringen i februar 2019. På bakgrunn av forprosjektet ble det satt av 6,2 millioner kroner til gjennomføringen av tiltaket.

På spørsmål om det var riktig av kommunen å ta millionregningen, viser byrådsavdelingen til det de allerede har svart.

– Offentlig kostnad

Styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Nikolai Norman, sier at de synes den grønne adkomsten ser «bra ut».

– I 2016 var forutsetningen for at det skulle opparbeides en «grønn adkomst» ved Sognsvann at den skulle etableres uten kostnader for Oslo kommune. Hvorfor endte det opp med at kommunen likevel betalte for hele?

– Naturvernforbundet har ikke påtatt seg kostnadsansvar for opparbeiding av kommunal grunn og er heller ikke avkrevd dette av Oslo kommune. Kjenner ikke til det 2016-premiss du henviser til, svarer han i en e-post.

Den «grønne adkomsten» opplyst en sen kveld i august. Foto: Christian Fredrik Borg

– Hva synes Naturvernforbundet om at dere fikk finansiert ønsket deres med kommunens penger?

– Naturvernforbundet betrakter kommunens opparbeiding av bilfri turvei på egen eiendom som en relevant offentlig kostnad.

– Fortrolighet viktigere enn offentligheten

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel mener at vurderinger som de og Bymiljøetaten har gjort, ikke kan deles med offentligheten. Årsaken er at dokumentene er interne.

De vil heller ikke gi delvis innsyn:

«(...) hensynet til å bevare det fortrolige rommet i interne vurderinger veier tyngre enn offentlighetens behov for innsyn», skriver byrådsavdelingen i avslaget til Nordre Aker Budstikke.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...