På Blindern blir matavfall gourmetmat i ny restaurant

POP UP: Direktør for SiO Mat og Drikke, Per Christensen, lover at mat konseptet med å lage gourmet av "matavfall" vil fortsette i SiOs restauranter, dersom forsøket med pop up-kafeen KUTT Gourmet på Blindern blir en suksess. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hvert år kaster du 46 kilo mat. Neste uke dukker pop up-restauranten KUTT Gourmet i opp i Frederikkebygget på Blindern, med billigretter laget utelukkende av mat som ellers hadde blitt kastet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2015 kl 20:00

BLINDERN: Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) driver om lag 50 kafeer og spisesteder, og serverte 332.000 middager i 2014. Nå skal de i samarbeid med Matvett, og SiOs leverandører teste ut pop up-konseptet på Universitetet i Oslo mandag til fredag, fra 21. til 30. april.

Ingrediensene kommer fra SiOs leverandører, og er nær, men ikke over, «best før»-dato. Studentene betaler kun for kokkeleringen, siden varene er gratis og SiO stiller med kokker. Hver rett koster 30 kroner.

– Vi ønsker å skape en bevisstgjøring rundt matkasting. Vi vil synliggjøre at varer som ikke er bra nok for butikkene kan bli til sluttprodukter med høy kvalitet, sier Per Christensen, direktør for SiO Mat og Drikke.

Menyen avhenger av råvarene

Menyen vil ikke være klar før kokken ser hvilke varer som leveres de respektive dagene. Det gjør pop up-kafeen ekstra spennende. Christensen, som selv kommer til å ta vakter bak disken i kafeen, understreker at det også i KUTT Gourmet, som i SiOs øvrige mattilbud, vil være et stort fokus på at maten skal være næringsrik og sunn.

– Mange studenter synes nok dette er i overkant spennende, og er allerede i dag flinke til å ta miljøansvar, sier Christensen.

Han tror derfor ikke det skal bli noe problem å få solgt de 200 daglige porsjonene fra den nye restauranten.

LES OGSÅ: Følg Ullevål-gutten Teodors (23) ferd mot Mount Everest!

Kan bli permanent ordning

– Jeg tror det vil selge, når man opplever hvor høy kvalitet maten har. Og går dette bra, at kundene strømmer til og vi får nok tilgang på råvarer, så ser jeg ingen grunn til at SiO ikke skal fortsette med konseptet også på permanent basis, sier Mat og Drikke-direktøren.

Han legger til at det er lov for ikke-studenter i nabolaget å komme innom kafeen i Frederikke-bygget på Blindern og teste maten.

LES OGSÅ: Universitetets rumpeldunklag er norgesmestere!

Unge kaster mest mat

Men selv om KUTT Gourmet skulle vise seg en suksess på Blindern, er det en kjensgjerning at det er aldersgruppen som studentene er en del av; de unge, og småbarnsfamilier, som kaster mest mat. 65 prosent av matsvinnet er det dessuten forbrukerne som står for, forteller Anne Marie Schrøder i Matvett. Resten er det dagligvare- og restaurantbransjen som sender i søpla.

– Vi vil bevisstgjøre: Som forbrukere må vi bli klar over hva vi kaster og hvor enkelt det er å endre egne rutiner. Hvorfor ikke innføre restetorsdag hjemme, der du lager middag av det du har igjen i skapet, basert på hva du har, og ikke hva du har lyst på. Studenter burde også bli flinkere til å spise sammen, i spleiseslag. Da får man dessuten noe sosialt ut av det, sier hun.

LES OGSÅ: May-Brith (53) fulgte drømmen: Bygde bibliotek i Kenya med penger fra Kringsjå-elever

Kaster 12 brød i året

Som en introduksjon til KUTT Gourmet pop up-kafeen, stilte Schrøder og Matvett med et «matkastebord» i Frederikke-kafeen 15. april. 46 kilo mat, som er det hver enkelt i gjennomsnitt kaster hvert år, korrekt fordelt på matgrupper, var stilt ut som en tankevekker.

SÅ MYE KASTER VI: 46 kg. mat kaster hver og en av oss i året. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Vi kaster aller mest brød. 9,3 kilo, eller 12 brød hver. Samtidig vet vi at det tar to kvadratmeter matjord å lage ett brød. Vi kaster brød tilsvarende 350 mål matjord hver dag. Å bli mer bevisst på å unngå å kaste mat har dermed både en økonomisk effekt for hver enkelt av oss, men også en miljøeffekt, når det er så ellevilt ressurskrevende å produsere mat. Det burde gå sport i å utnytte maten man kjøper, best mulig, sier Schrøder.

LES OGSÅ: BI nær ved å bryte 14 år gammel «Bergen-forbannelse»

– Smak på maten

For Hans Erik Sundkvist, Deshin Mehdi og Ravina Hemen, var det en tankevekker å se all maten vi kaster utstilt på et bord.

– Jeg ble overrasket. Det er sjokkerende å se, sier Mehdi, etter å ha tatt en kikk på bordet.

De tre studentene mener selv de er flinke til ikke å kaste mat unødvendig.

– Frukt og grønt blir fort dårlig. Det kan være utfordrende med grønnsaker man ikke spiser så mye av. Jeg brukte mye penger på mat tidligere, og handlet inn til hvert måltid. Men så begynte jeg å lage en plan. Da ble det mye enklere å spare penger, og slippe å kaste så mye, sier Sundkvist.

De tre mener dessuten altfor mange følger best før-datoen på matvarene for slavisk. Mange matvarer holder fint mange dager etter stemplingsdatoen.

– Ost og tørrvarer holder fint lenger enn datoen, sier Sundkvist.

– Og så er det bare å smake på maten. Er det klumper i melka er den selvfølgelig blitt sur, men hvis den ikke har det, kan den likevel smake fint etter best før-datoen, sier Mehdi.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...