KJELSÅS: – Kuttet vil få store konsekvenser for enkeltskoler og elever, og rammer usolidarisk i en tid der folkehøgskolene har rekordmange elever, sa Odd Arild Netland, daglig leder i Folkehøgskolerådet, etter at regjeringnes forslag til statsbudsjett ble fremlagt i forrige uke.
Over helgen har over 30 folkehøgskoler samlet seg, og varsler stor demonstrasjon foran Stortinget tirsdag klokken 15.
Hevder kutt på 45 millioner
Reduksjonen i støtte er tredelt: Regjeringen foreslår å kutte i støtten til folkehøgskolenes kortkurs med 25 millioner. I tillegg rammes studiestøtten til elevene. Dette utgjør totalt et kutt på 11 millioner. Regjeringen tar heller ikke høyde for elevveksten folkehøgskolene har hatt de siste årene. Som følge av det, mangler nye 9 millioner i budsjettet, ifølge Folkehøgskolerådet.
Kunnskapsministeren er ikke enig i Folkehøgskolenes måte å regne på.
Dette kommer etter at folkehøgskolene for tredje år på rad har elevrekord. I høst startet 7640 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det er en vekst på to prosent fra forrige skoleår. Størst er Rønningen folkehøgskole på Kjelsås.
Må kutte én stilling
Det er også tredje gang på fire år at regjeringen foreslår å kutte i støtten til folkehøgskolene. I 2014 og 2015 ble forslagene nedstemt av stortingsflertallet.
Går kuttforslaget gjennom denne gangen vil det bety 560.000 kroner mindre til Rønningen, forteller rektor Svein Harsten.
– Vi har regnet på det, og det vil koste oss en lærerstilling. Hvis ikke må vi legge på 3500 kroner for hver elev. Jeg synes det et helt galt signal å sende når stadig flere ungdommer ønsker å gå på folkehøgskole. Det er rett og slett smålig av regjeringen, sier Harsten.
LES OGSÅ: Kronprins Haakon på Rønningen folkehøgskole: – Jeg er imponert over det arbeidet de gjør her
Venstre vil rette opp
Monica Tjelmeland fikk omvisning på Rønningen av Svein Harsten og Aurora Østmo Monrad. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP
I valgkampen lovet både KrF, Venstre, SV og Senterpartiet å jobbe for økte midler til folkehøgskolene. Mandag kom Monica Tjelmeland, Kjelsås-beboer, Venstre-politiker og rådgiver for Trine Skei Grande på Stortinget, på besøk til Rønningen.
– Dette må vi fikse. Det er et sterkt engasjement i Venstre for folkehøgskolene. Jeg kan ikke love hvordan Venstre vil prioritere i sitt alternative budsjett, men vi har vært med på å rette opp dette flere ganger før, sier Tjelmeland.
Hun viser til at Venstre-leder Trine Skei Grande i valgkampen uttalte at hun ikke bare vil bevare folkehøgskolene, men har som mål å opprette én ny folkehøgskole i året.
– Folkehøgskolene bidrar til mangfold, og en helhet i utdanningssystemet vårt. Folkehøgskolene skaper rom for å tenke annerledes, og det er veldig viktig, sier Tjelmeland.
LES OGSÅ: Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollåsen
Helene Backe fra Nøtterøy er Rønningen-elev i år, mener folkehøgskolen i motsetning til forventningspresset på videregående, gir elevene tid til å være seg selv. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP
Annerledesåret
Folkehøgskolen selv kaller seg for et «annerledesår», forklarer Svein Harsten.
Her legges karakterjaget til side, og det blir mer tid til å fokusere på eleven som et menneske, legger han til.
Samtidig får elevene fordype seg i faglige interesser. På Rønningen er de linjer blant annet innenfor musikk, dans, kunst, toppidrett, media og samfunnsengasjement.
– Veksten i folkehøgskolen er et tydelig signal til resten av Skole-Norge. Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående, og sier de ønsker et annerledes år før videre studier. 1/3 av elevene har ikke fullført videregående skole. Uten både karakterer og eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til videre læring, sier Odd Arild Netland i Folkehøgskolerådet.
Fant retningen på folkehøgskole
Det kan Aurora Østmo Monrad kjenne seg igjen i.
Aurora Østmo Monrad.
– Vi er jo generasjon prestasjon, sier hun.
Hun fikk kjenne på kroppen hva et annerledesår på folkehøgskole kan bety.
– Jeg fikk epilepsi i 7. klasse og hadde anfall hver dag, forteller hun. Skolegangen ble et stort problem, og hun fikk ikke vitnemål fra videregående.
– Det er press på å starte rett på utdannelse og få jobb. Men jeg hadde ikke klart videregående engang, og tenkte at "det lovte jo godt", sier Aurora.
Litt motvillig startet hun på Rønningen høsten 2016, men fikk et år som skulle forandre livet hennes.
– Jeg lærte masse om meg selv, oppdaget nye verdier og interesser, og fikk masse motivasjon. Her begynte jeg å engasjere meg i alt og stake ut en kurs i livet, sier hun.
Aurora har blitt et år ekstra på Rønningen, nå som en av 12 stipendiater – tidligere elever som bidrar i driften av skolen.
– Det er en helt annen jente vi ser i dag, enn som startet her i august i fjor, sier rektor Harsten.
«Nye» Rønningen har fått en nedbygget flerbrukshall som også benyttes av Kjelsås idrettslag. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP
LES OGSÅ: To år med oppussing og utvidelse av Rønningen – se så flott det har blitt!
Samfunnsengasjement
Tjelmeland fra Venstre mener dette viser hvordan folkehøgskolene fanger opp elever som kanskje ellers faller utenfor det fastsatte utdanningsløpet.
– Her lærer man å være menneske, sier hun.
Det er rektor enig i.
– På folkehøgskolene er det fokus på læringsglede, og tro på mennesket. Vi har stort fokus på hvordan elevene har det, og at de skal finne sin plass her. Folkehøgskolelever vil gjøre en forskjell i samfunnet. Vi ser for eksempel at valgdeltakelsen blant folkehøgskolelever er 20 prosent høyere enn blant jevnaldrende, sier Harsten.
Rønningen-elevene skal delta med en flashmob under demonstrasjonen foran Stortinget tirsdag ettermiddag.
LES OGSÅ:
- Rønningen folkehøgkole er Norges mest populære skole
- Kommunen betalte nesten 50 millioner for denne eiendommen. Nå skal kjøpet granskes
- Nå er OverOslos første headliner klar – Se hvem her!
Meld deg på nyhetsbrev!
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
