Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Rekordmange hoggormhenvendelser til Giftinformasjonen i juni

Hoggorm er en av tre ormer i norsk fauna og den eneste giftige slangen. Hoggormen er fredet i Norge, men ikke utryddingstruet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I juni fikk Giftinformasjonen hele 137 henvendelser om hoggorm. Det er rekordmye og mer enn dobbelt så mye som i samme måned i fjor.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MARKA: – Det er det høyeste vi har hatt i juni noensinne, sier seniorrådgiver Anita von Krogh i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Tallet for juni i fjor var 65.

Sammenheng med været

Juni måned bød på en rekke varmerekorder, og flere steder i landet var det langt varmere enn det vanligvis er i årets første sommermåned. Giftinformasjonens juni-tall er på høyde med toppmåneden juli 2018, som mange kanskje husker som sommeren med «ekstremvarmen».

– Alle henvendelsene har nok med været å gjøre, noe vi erfarer år etter år. Når det er godt vær, så koser både mennesker og hoggorm seg ute – og da møtes de, sier von Krogh.

I løpet av de tre første ukene i juli kom det inn 73 henvendelser, sammenlignet med fjorårets 117 i løpet av hele måneden. Men så har jo været i år har vært langt dårligere i juli i store deler i landet, og Giftinformasjonen venter ikke et like høyt juli-tall i år.

Under halvparten henvises til lege

Seniorrådgiver von Krogh forklarer at ikke nødvendigvis alle henvendelsene som kommer inn, representerer et tilfelle av hoggormbitt.

– I noen tilfeller er det ofte folk som er redde for at de er blitt bitt, på grunn av merker på leggen eller skrammer som de mistenker kan være hoggormbitt, sier hun.

Hittil i år har nærmere 40 prosent av henvendelsene ført til at innringer har blitt anbefalt å ta kontakt med lege eller sykehus. Giftinformasjonen anslår at en tredel av hoggormbittene er såkalte tørre bitt, altså at ormen ikke sprøyter inn gift når den biter. Fortrinnsvis sparer den giften sin til byttedyr.

– Hoggormens gift er potent, så dersom det er sprøytet inn store mengder, blir det ganske raskt store reaksjoner, sier von Krogh, som anbefaler alle å ringe inn dersom de er usikre.

– Gå i gummistøvler

I sommer er det svært mange nordmenn som reiser på norgesferie på grunn av koronasituasjonen. Ute i skog og mark er det flere måter å unngå å bli bitt av hoggorm på, forklarer von Krogh.

– For å avverge bitt gjelder jo fremdeles det gamle rådet om å gå i gummistøvler. Det kan være lurt å lage lyd når man beveger seg i terrenget, hoggormen har jo ikke noe mål om å møte deg, sier hun.

Det forekommer imidlertid svært sjelden at hoggormbitt fører til dødsfall her i Norge. Dersom man blir bitt, bør man ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

– Da vil man alltid få en vurdering, basert på symptomer, alder, bittsted og lignende. Spesielt hvis pasienten er barn, eldre eller gravid ønsker vi at de tar kontakt med oss, sier von Krogh.

– Dersom man er blitt bitt, så er det viktig å holde seg mest mulig i ro, la bittstedet være i fred. Man bør holde den aktuelle kroppsdelen så høyt som mulig, sier hun.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...