Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Restaurantene er ute etter det Christopher dyrker i kjelleren

Der som ingen skulle tro at noe kunne gro, her i kjelleren på dette bygget. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

«A tiny vegetable green that is used both as a visual and flavor component or ingredient primarily in fine dining restaurants...»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2016 kl 16:58

TÅSEN: Historien om Tåsen Microgreens startet under bakken, i kjelleren i familieboligen.

– Bedriften er tuftet på ideen om å ta i bruk ellers ugunstige lokaler til matproduksjon, for det finnes så mange lokaler i byen som enten brukes til lite bærekraftige formål som parkering eller lager, eller at de står tomme, skriver Tåsen Microgreens på egen hjemmeside.

I kjelleren

Som etter hvert flyttet til Bergensgata. To trapper ned under jorden i den gamle mursteinsbygningen. Der inne - eller nede - inn fra bakgården, ligger et aldri så lite gartneri. Varmt og lyst.

– Her har jeg full kontroll på veksten og lyset, sier sivilagronomen Christopher Rodriguez i Tåsen Microgreens, selv fra Tåsen, og tar en rask sjekk på noen av de mange forskjellige plantene i kjellerlokalet.

Christopher Rodriguez satser på microgreens, ikke lenge til driften og det underjordiske gartneriet flytter inn i større lokaler. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Et lokale som begynner å bli for lite for Tåsen Microgreens, som Rodriguez driver sammen med kona Julie Kleiva.

Schweigaards gate neste

For om kort tid flytter de hele virksomheten ned til nye og større gamle lokaler i Schweigaards gate, hvor Norges Bondelag holder til. Det mer «trauste» bondelaget har også fått øynene opp for Rodriguez nysatsing - microgreens.

Nytt i Norge, men faktisk en mattrend som startet opp i USA og California helt tilbake på 80-tallet.

De er små, men med mye god smak, spirene i kjelleren i Bergensgata. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Tiny vegetable green

– A microgreen is a tiny vegetable green that is used both as a visual and flavor component or ingredient primarily in fine dining restaurants, fra wikipedia.no.

For å gjør maten enda mer smakfull, vakker og fresh. En mellomting mellom en spire og en krydderurt. Man klipper av den øverste delen av planten, og den brukes rå i matlagingen.

I tillegg.

– Det er også påvist høyere innhold av vitaminer og antioksidanter i den tidlige utviklingen av planten, legger Christopher til.

De bittesmå plantene høstes allerede etter et par uker - av kokkene selv ved de forskjellige restaurantene.

Vaaghals

Jørn Lie, selv fra Disen, og kokk og drifter av både Gamle Raadhus og Vaaghals bruker gjerne microgreens i maten på restaurantene.

Restaurant Vaaghals og drifter Jørn Lie fra venstre bruker microgreens levert av Christopher Rodriguez - i midten. Til høyre Vaaghals' Christer Rødseth. Foto: VAAGHALS

– Ja, vi bruker microgreens på mange av rettene på Vaaghals, Det er sunt, veldig godt, og setter en fin spiss på rettene. Samtidig som det er dekorativt på tallerkenen, forteller Lie.

Lie fortsetter.

– Samtidig så er måten de blir produsert på veldig spennende, med tanke på bærekraft og bruk av lokaler som vanligvis ikke kan brukes til noe annet enn lager.

Vaaghals ble også i 2015 kåret til Årets beste nye restaurantog Jørn Lie var også nominert som en av tre om å bli Årets restauratør i 2016.

Optimalt

Christopher lar journalisten både se og smake på flere av de små plantene. Og det er mye smak. Til og med en plante som faktisk smaker som salt - en såkalt salturt.

Freshe, smaksfulle og dekorative, og gror godt under spesiallampene til Tåsen Microgreens. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

– Det er kun lokalene og nok arbeidskapasitet som begrenser omfanget av hvor mye vi kan dyrke av bærekraftig og kortreist mat i kjellerlokaler og lignende ingen andre kan eller vil bruke. Her er det optimale vekstforhold, og den korte leveringsveien rundt til de forskjellige restaurantene i hovedstaden bidrar også til holde på høy kvalitet, sier planteeksperten.

Også kål

Det er forresten ikke bare microgreens som dyrkes i Bergensgata, men også forskjellige kålarter i kjellerlokalet. Mest ungplanter av kål, blant annet knutekål, daikon, komatsuna, og tatsoi. 

– Foreløpig leverer vi kun microgreens til restauranter, men vi satser på å fremover å også kunne tilby privatkunder microgreens.

Mye lys og varme, og under full kontroll av Christopher Rodriguez. Det blir det gode microgreens av. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Ikke mange ennå

Tåsen Microgreens har støtte fra Innovasjon Norge, og leverer ifølge Christopher flere hundre kasser med microgreens per måned.

– Foreløpig er vi nok ganske alene på markedet her i Oslo. Men jeg tipper at utviklingen går i retning av at flere vil satse på bærekraftig og kortreist produksjon av microgreens i årene fremover.

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...