NORDRE AKER: I 2018 dro fotobokser langs norske veier inn 196 millioner kroner fra fartssyndere, skriver Dagsavisen. 737 personer mistet lappen etter å ha tråkket for hardt på gasspedalen forbi fotoboksene. Det er i alt 448 fotobokser langs veiene våre.

Redusere antall skadde og drepte

I alt ble 143.700 knipset i fotobokser i fjor, mens hele 64.000 av disse sakene ble henlagt. En årsak kan for eksempel være utrykningskjøretøyer.

– Fotoboksene er bare satt opp på de strekningene der det har vært alvorlige ulykker og høy fart. Intensjonen er å senke farten og redusere antall skadde og drepte i trafikken, sier Vivi-Ann Haukås, som leder Utrykningspolitiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.

I Nordre Aker er det to fotobokser - én i Sognsveien ved Solvang kolonihager, og en langs Ring 3 ved Nydalen. Tall Dagsavisen har hentet inn fra Statens vegvesen og politiet, viser at det i 2018 ikke var noen førerkortbeslag fra disse fotoboksene.

Fotoboksen i Sognsveien resulterte i 8 anmeldelser og 167 forenklede forelegg. Fotoboksen på Ringveien ved Nydalen ga to anmeldelser og 62 forenklede forelegg.

– Anmeldelser gjelder eksempelvis folk som har kjørt så fort at de enten har mistet førerkortet, eller anmeldelser av folk som kjører uten førerkort, sa politioverbetjent Frode Andreassen ved Oslo politidistrikt til Nordre Aker Budstikke i fjor.

Drar inn penger

I fjor skrev vi om fotoboksen i Sognsveien. På denne strekningen ble farten satt ned fra 50 til 40 km/t i 2018. Ifølge tall fra politiet fikk 235 bilister forenklet forelegg, og ble bøtelagt for til sammen 660.100 kroner fra denne fotoboksen i 2017. Det gir et snitt på like over 2800 kroner.

Fotoboksen i Sognsveien. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Vil ha færre fotobokser

På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer.

– Det er et element av overvåkning i dette. Derfor har vi prinsipielle betenkeligheter, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til NAF-magasinet Motor.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK med mål om at det skal bli færre strekninger med kontroller.

– Ja, vi legger til grunn at det blir færre. Der hvor det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten vil man fortsatt få anledning til å ha det. Men man skal ikke bruke streknings-ATK unødig, sier samferdselsministeren til Motor.

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at streknings-ATK er svært effektivt. Det reduserer antallet hardt skadde og drepte med 50 prosent.

– Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI.

Men firefeltsveier koster 100 ganger så mye som å sette opp kameraer, skriver Motor.

– Derfor er streknings-ATK et bedre tiltak enn fire felt, sier Elvik.

Forskeren mener fotobokser som bare måler hastigheten på passeringspunktet er nyttige.

– Også de har svært god virkning, men bare der de står. Streknings-ATK har effekt på en hel strekning over flere kilometer, sier Elvik.

I motsetning til Fremskrittspartiet og samferdselsministeren ønsker forskeren ved TØI seg flere strekninger med måling av hastigheten, skriver NAF i pressemeldingen.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!