Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Se hva vi «traff på» langs Akerselva

På Svensenga-siden av Akerselva sto hegren og kikket på verden. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

En gråhegre tok livet med ro tirsdag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.03.2020 kl 22:56

AKERSELVA: Med sol og nesten fønvind, og en by som er satt i pausemodus, er "trafikken" av gående, joggende og syklende langs Akerselva stor i disse dager.

Men der det var lett å se mennesker, var det egentlig bare flaks som gjorde at vi så denne godt kamuflerte krabaten tirsdag ettermiddag.

På elvebredden, ved Svensenga like nedenfor Stilla, sto en bedagelig gråhegre på ett bein og tok livet med ro.

Gråhegre er ikke en uvanlig fugl i Norge, den hekker i hovedsak langs kysten, stedvis så langt nord som til Troms. Det forekommer også at hegre hekker i innlandet. Selv om den er en trekkfugl, hender det at den overvintrer her til lands langs kysten.

Den er en karakteristisk fugl, med lang hals, lange bein, spist nebb og et vingespenn som kan være opptil nesten to meter på de største individene. Den er en vader, som fanger fisk, men også mus, frosk, insekter og andre smådyr kan stå på menyen. Hegren hekker gjerne i kolonier, og lager reir i trærne. (Kilde: Store Norske Leksikon).

Hegren sto på ett bein og hadde lite hastverk. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Jeg har sett hegre i samme område i vinter selv, sier Arbodd Håpnes, Kjelsås-bosatt biolog og ansatt i Naturvernforbundet, på telefon til Nordre Aker Budstikke. Han har også sett en hegre på et hustak i Solligrenda i vinter, og utelukker ikke at det kan være samme individ som har slått seg til her i nabolaget vårt.

– Hvis den har funnet et område med mat, trenger den ikke bruke energi på å flytte på seg. Da kan den holde til her frem til våren kommer skikkelig, og etablere seg med en koloni, sier Håpnes.

Selv om hegre ikke er uvanlig langs Akerselva, NRK skrev i 2015 at hegre ofte observeres ved Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA) klekkeri, og en Instagram-bruker la ut dette bildet av en hegre ved Bjølsendumpa samme år, er det ikke hverdagskost å se en, sier biologen.

– Den er litt sky, og derfor ikke et veldig vanlig syn. Vanligvis er den å finne litt lenger sør så tidlig på året.

Hegren holder til både i saltvann og ferskvann, og i vassdrag som Akerselva. Med den milde vinteren vi har hatt, og når det er snø- og isfritt som nå og åpent vann, har den ikke problemer med å finne mat i elva, påpeker han.

– Vassdragene i Oslo har mye fugle- og dyreliv. Hegren er én av artene vi finner her. Selv så jeg en stjertand i Akerselva i vinter. Det er en art som er på lista over sårbare arter i Norge. Og vintererle – den likner på linerler, men er mer gul/grønn – hekker også langs Akerselva. Den ser jeg rett som det er ved Nydalsdammen. Det er et yrende dyreliv, sier Håpnes, og referer også til beverbestanden ved elva.

– Særlig nå, når vi skal reise minst mulig, er det flott å ha slike naturområder som Akerselva og marka så nært som vi har i Oslo. Og det er mye god helse i naturen. Man må bare oppfordre folk til å benytte seg av den. Og kanskje får man se en hegre på veien.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...