ULLEVÅL HAGEBY: – Dere er til inspirasjon for meg og andre rundt i hele landet. Når jeg reiser rundt i kommunene kommer jeg til å si: – Se til Ullevål Hageby seniorsenter. Der leverer de! sa Åse Michaelsen (Frp) i sin hilsningstale til jubilanten.

50 år

Eldre- og folkehelsemininsteren var bare én av gjestene som kom for å feire at seniorsenteret, som ligger midt på Damplassen, 16. september fyller 50 år. Jubileet ble markert torsdag. Tilstede, og med lykkeønskninger, var også blant andre byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap), bydelsutvalgsleder Per H. Christiansen (H), og bydelsdirektør Øyvind Henriksen.

For BU-leder Christiansen er lokalet i Damplassen 20 et kjent sted.

– Jeg vokste opp i Irisveien 8, og i gamledager var det postkontor her i disse lokalene, mimret han.

Historien startet med sykepleie

Og historien til det som i dag er et 50 år gammelt seniorsenter, drevet av Nasjonalforeningen for Folkehelsen, var det Odd Eriksen i brukerrådet, som tok alle de fremmøtte gjennom.

Fra den tidlige begynnelsen i 1922, da det ble vedtatt i vellet at det skulle opprettes en egen sykepleieordning i Ullevål Hageby. En egen sykepleier skulle stelle med de eldre i hagebyen.

På grunn av denne ordningen meldte vellet seg inn i Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Sykepleierordningen ble finansiert gjennom støtte fra blant andre Aker kommune og Hagebyselskapet.

I 1931 ble det opprettet en sykepleieforening i hagebyen, for å sikre økonomien i tilbudet, og da krigen brøt ut, økte behovet ytterligere. Det ble holdt kurs i sykepleie, og feltlasarett ble opprettet i hagebyen.

Velferdssentral

I 1964 kom samtalene med Nasjonalforeningen i gang om å opprette en Velferdssentral, og året etter skiftet foreningen navn til Ullevål Hageby Helselag av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Det tok noen år, men 16. september 1968 flyttet Velferdssentralen – og dette var starten på det som skulle bli dagens seniorsenter – inn i nyoppussede lokaler i Damplassen 23. I starten var det matutdeling og fotpleie sentralen kunne tilby. Og det var et stort behov. I 68 bodde det ca. 800 personer over 70 år i området som soknet til sentralen. 300 var matkunder - de fikk hente mat, eller fikk den levert, fra Velferdssentralen på Damplassen.

– Slik var forholdene på 60-tallet, for bare 50 år siden, bemerket Odd Eriksen i sin historiske gjennomgang.

Aktiviteten ble senere utvidet til Damplassen 25, før velferdssentralen offisielt ble til seniorsenter i 1980. Da Posten flyttet ut i 1987, ble dagens lokaler i Damplassen 20 tatt i bruk.

Lokalpatriotisme

– Målet vårt er at alle skal ha mulighet til god helse og trivsel hele livet, sier Karina Nummedal Shandiz. Hun har i disse dager vært daglig leder ved Seniorsenteret i ett år.

Hun forteller at hun har blitt godt tatt i mot, og at brukermedvirkningen ved senteret står sterkt. Det er tilknyttet både et helselag og et brukerråd til senteret, og med kun tre ansatte, er det de frivillige som drar i gang mye av aktiviteten.

Og én ting har den nå 32 år gamle bergenseren merket seg på Ullevål.

– Som bergenser er jeg vant til at folk er pariotiske, men jeg tror faktisk Bergen har fått en utfordrer: Ullevål Hageby. Maken til lokalpatriotisme har jeg sjelden sett! smiler Shandiz.

– Samholdet her er sterkt. Brukerne bryr seg og passer på hverandre. Det setter vi som jobber her stor pris på.

Varierte aktiviteter

Med aktiviteten på seniorsenteret ønsker Nasjonalforeningen, som driver dette og fire andre seniorsentre i byen, å begrense eller hindre de sosiale og helsemessige problemene som kan oppså hos hjemmeboende eldre. På senteret skal brukerne få utvikle seg, gjennom et bredt aktivitetstilbud, som omfatter blant annet diverse kurs, turer, foredrag, trening, musikk, maling, språk, og næringsrike måltider i fellesskap.

Eldre og folkehelseministeren kommenterte at atmosfæren på seniorsenteret er «hjemmekoselig».

– Og det må dere hegne om. I 1980 levde en norsk mann i gjennomsnitt til han var 72 år. I dag lever han omtrent ti år lenger. Dagens pensjonister er det i 30 år. De 30 siste årene er et helt menneskeliv, som rommer veldig mye. Behov og ressurser endrer seg, men vi er fortsatt det samme mennesket. Derfor blir det feil å behandle alle eldre likt. Vi er alle forskjellige, sier Michaelsen.

Statsråden slo spesielt et slag for å bekjempe ensomhet.

– Derfor må vi bygge fellesskap og se hverandre. Ingen skal bli usynlige. Mange som bor alene er så ensomme at de deler opp innkjøpene i to for å møte personen som sitter i kassa flere ganger, sa Michaelsen.

– Ullevål Hageby seniorsenter er et flott eksempel på en lavterskel møteplass. Jeg er imponert over alle aktivitetene og kursene – alt mangfoldet som er her. Vi er alle forskjellige, og har forskjellige interesser. Det ivaretas her, la hun til.

Ikke minst ble mannfolkgruppa trukket fram. For selv om mange damer er flinke til å bruke seniorsentrene og de sosiale tilbudene som finnes, er det verre med mennene. Slik var det også på Ullevål. Derfor ble mannefrokosten startet i 2011. Først med fire-fem deltakere. I dag møtes rundt 20 menn til felles frokost en gang i uka. Og det har det også blitt kor av. Under ledelse av 90 år gamle Ørulf Finstad, fremførte de et par sanger under jubielumsmarkeringen.

– Seniorsenteret har brakt veldig mye glede til meg. Det er synd at terskelen for å komme er høy for mange, sa bruker Inger.

– Vil du holde deg ung, kom til seniorsenteret, oppfordret deretter Marit:

– Senteret holder deg aktiv i huet, og det er ikke måte på alt du kan være med på her!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!