Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Skal det se sånn ut etter hugsten?

Kommunen ser ut til å ha gått berserk med motorsaga, uten å rydde opp, vest for Nedre Blanksjø. Foto: Jon Lahlum

Trær og kvist ligger igjen i skogsområdet, Bymiljøetaten forklarer hvorfor.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

NORDMARKA: En av Nordre Aker Budstikkes lesere lurer på hvorfor Bymiljøetaten har hogget vest for Nedre Blanksjø, uten å ta med seg tømmeret ut av skogen - trær og kvist ligger på kryss og tvers.

Egenpålagt fredningsperiode

Driftsleder for friluft og skog i Nordmarka, Frank Thomassen i Bymiljøetaten, forteller at kommunen hogget vest for Nedre Blanksjø i april. På grunn av en egenpålagt fuglefredningsperiode rakk de ikke å hente det ut. Han forteller at det er gjort flere større hogstarbeider, blant annet i forbindelse med restaurering av ei myr:

- På grunn av egenpålagt fuglefredningsperiode fikk vi ikke uttransportert dette før nå. I fjor høst drev vi med tynning i delområde en og to, samt myrrestaurering av myra som ligger inntil skuterløypa mellom Ankerveien og Ullevålseterveien, sør for Store Åklungen. Vi skal nå rydde en del av hogstavfallet etter tynningen vi utførte her. Dette fordi det vil lette ferdselen i området.

Bymiljøetaten restaurerer myra Godbekken mellom Svartkulp og Nedre Blanksjø. Foto: Bymiljøetaten

- Marktrykk mindre enn din egen høyrefot

Thomassen kan opplyse at de nå har begynt å kjøre ut virket, som ligger i delområde fire (som bildet øverst) i Godbekken verneområde. Der ble det som nevnt hogget i år. De håper å unngå kjøreskader, og det er også en av grunnene til at de kjører ut virket nå.

- Nå er det tørt i bakken og vi håper å unngå kjøreskader. På de stedene det kan være bløtt vil vi benytte en liten beltegående lastbærer med navn Terri, som har marktrykk mindre enn din egen høyrefot. Kjøring på fastmark og til lunneplass gjøres av en større maskin langs skogsbilveien, fortsetter driftslederen.

Det er Bymiljøetaten som gjennomfører arbeidet i myra. Foto: Bymiljøetaten

Oslo lufthavn

Det hogde virket blir samlet og tørket, før det blir kjørt til Oslo lufthavn, hvor det er med på å varme opp flyplassen.

- Hogstavfallet blir samlet med lastbærer, og kjørt opp til velteplass i nordenden av Sognsvann. I løpet av oktober til desember vil disse haugene bli fliset opp, og brukt til oppvarming av Oslo lufthavn som biobrensel. Skjøtselen utføres etter godkjent skjøtselsplan fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Forskriften om vern av Godbekken friluftsområde ligger på Lovdata.no. Den innebærer blant annet at det skal utføres skjøtsel hvert femte år i delområde tre, og hvert 10. - 15. i delområde fire.

- Når det gjelder fellingen av trærne i delområde fire, som ligger inntil Nedre Blanksjø, så ble dette gjort for å starte tørkingen av virket som stort skal leveres til oppvarming av Oslo lufthavn. Noe av fuktigheten i virket fordamper ut gjennom spalteåpningene i barnålene og bladene. Dette er mest effektivt for lauvtrær, men gjør at tørkeprosessen kom i gang allerede i slutten av april. Virket er da tørt nok til forbrenning på høsten, forteller Thomassen.

Mindre kjøring i skogen

Selv om mye av virket omgjøres til sagflis, og deretter blir brukt for å varme opp Oslo lufthavn blir også noe solgt til slip. Måten uttransporteringen nå foregår på gjør at det vil være mindre behov for kjøring i skogen.

- Noen av de litt større trærne som er felt, gjøres om til sagtømmer og slip og selges. Der det er mye ferdsel vil en utkjøring av feltvirke uten å kviste dette medføre at området er ryddet i en og samme operasjon. Det tar lengre tid å kjøre ut stammene for seg, og så kjøre ut kvist og topp. Totalt sett blir det da mer kjøring i skogen.

Grunnen til at det så noe rotete ut ved Nedre Blanksjø var at kommunen ikke rakk å hente ut tømmeret på grunn av en egenpålagt fuglefredningsperiode. Foto: Bymiljøetaten

Mer åpent

Etter at Bymiljøetaten er ferdige med hogst- og restaureringsarbeidet vil området bli mer åpent og lettere tilgjengelig. Områdets største steinbrudd blir også mer tilgjengelig for turgåere.

- Innenfor delområde fire ligger Sognsvannsområdets største steinbrudd. Her har vi også ryddet vegetasjon, slik at dette kulturminnet nå blir lett synlig. Det er også rester etter ei lita steinhytte i dette steinbruddet. Alt feltvirke blir kjørt vekk, slik at området blir lett farbart. Det er ofte plassert skautrimposter og andre o-poster i steinbruddet.

I Sognsvannsområdet er det registrert over 75 små og store steinbrudd. På flere av de gamle plassene rundt Sognsvann bodde det steinarbeidere fram til rundt 1920. Utkjøringen av stein skjedde trolig først og fremst på vinteren.

Skjøtselsplanen

Utdrag av skjøtselsplanen for delområde fire, som ligger inntil Nedre Blanksjø:

«Halvåpen furuskog med enkelte eldre grantrær og et godt oppslag av smågran. Det er noen fine rasteplasser i området og man kan finne flere av de gamle dagbruddene. Dette er et område som har fine naturopplevelsesverdier i dag, men som vil bli grandominert og tett om en tid.

Skjøtsel: Fjerne en del av smågrana og enkelte større grantrær. Skjøtsel ca. hvert 15. år. Fordi området i dag framstår som fint og er en del brukt av folk som beveger seg utenfor hovedstiene, er det et alternativ å skjøtte området ved å foreta flere mindre skjøtselstiltak. For eksempel ved å fjerne noen trær og smågran ca. hvert fjerde år.»

Det ser ut til å bli mer åpent ved myra, etter kommunens hogstarbeid. Foto: Bymiljøetaten

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...