Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Tid for å involvere beboerne om styrtregn og overvann

Bent Christen Braskerud, overingeniør i Vann- og avløpsetaten, ved det store regnbedet ved borettslaget på Grefsenplatået. Foto: Kristin Tufte Haga

Flere beboere ble med på det store pilotprosjektet i nabolaget, som skal sørge for at overvann ved kraftig nedbør gjør nytte for seg, og ikke skade.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.07.2020 kl 09:29

GREFSEN: Nordre Aker Budstikke møter sjefsingeniør Bent Braskerud i Vann- og avløpsetaten (VAV) på Grefsenplatået. Han forteller om pilotprosjektet i området, der beboere i Grefsenplatået-området for en tid tilbake ble invitert til å bli med i etableringen av blå-grønne løsninger på de private eiendommene.

De siste årene har forskning og forvaltning undersøkt alternativer for overvannshåndtering på overflata. private eiendommene. VAV har innenfor det store forsknings- og innovasjonsprosjektet New Water Ways samarbeidet med NIVA både på Grefsen/Kjelsås og i Sogn Hagekoloni der ulike blågrønne løsninger testes ut.

– Filosofien er å bruke overvann som en ressurs, ved å lede regnvann til grønn vegetasjon eller gjennomtrengelige flater som infiltrerer og fordrøyer vannet. Grønne tak, regnbed, permeabel belegningsstein og regntønner er eksempler på slike LOD-tiltak – eller lokal overvannsdisponering, sier Braskerud.

Han viser først frem det store regnbedet, som er etablert ved borettslaget ved platået (se hovedbildet til saken).

– Dette er et stort regnbed, finansiert gjennom et spleiselag mellom Vann- og avløpsetaten og borettslaget. Poenget er at hver gang det regner mye nå, så blir overvannet ført ned i bedet her, i stedet for til andre steder hvor det kan gjøre skade. Taknedløpet er også installert slik at vannet blir ført bort til bedet. Det er borettslaget som vedlikeholder bedet, og som i samarbeid med VAVs landskapsarkitekt har bestemt hva slags planter som skal være her, sier Braskerud, og viser også frem et miniregnbed, satt opp på samme eiendom:

Renner ut i Akerselva

Pilotprosjektet i Grefsenplatået-området er også nøye beskrevet i artikkelen i tidskriftet VANN. Blant annet står det der om prosjektet:

«Ved kraftige nedbørsepisoder renner en blanding av overvann og kloakk gjennom et overløp ut i Akerselva, som er det lokale resipientvassdraget. I 2016 og 2017 var overløpet aktivt henholdsvis 4 og 7 ganger, og forurenset Akerselva. Ved tradisjonell overvannseparering legges nye overvann-, spillvann (kloakk)- og drikkevannsledninger samtidig ved at veiene graves opp. En alternativ måte er å håndtere overvannet lokalt på overflaten ved bruk av regnbed, og dermed redusere mengden overvann som renner til avløpsnettet og videre til renseanlegget. Da kan avløps- og vannledningen oppgraderes med gravefrie metoder. Kostnadene til dette er om lag 40-50 % av full oppgraving. Det forutsetter at over 100 eiendommer anlegger regnbed, eller gjør andre LOD-tiltak.»

Braskerud forteller videre til Nordre Aker Budstikke at tiltakene som er gjort i pilotprosjektet fikk delfinansiering fra Vann- og avløpsetaten. Men ifølge sjefsingeniøren er ikke det det «normale», fordi gebyrpengene abonnentene betaler kun skal gå til drikkevann og kloakk. En offentlig utredning foreslo imidlertid i 2015 at slik støtte skulle kunne gis, men denne muligheten debatteres fortsatt, ifølge Braskerud.

For pilotprosjektet i Grefsenplatået-området så ble det også sendt ut en spørreundersøkelse i forkant, med et budskjema til 462 husstander. Hvor mye var beboerne selv villig til å betale for en LOD-løsning på egen eiendom?

– Det ble samtidig informert om at Vann- og avløpsetaten ville finansiere mellomlegget mellom budet og totalkostnaden. De som kom med høyest bud, ble valgt ut. Av 492 husstander kom det svar fra 192.

Fra artikkelen i magasinet VANN

«Overvann i bebygde strøk – tid for å involvere innbyggerne»
av Ingvild Skumlien Furuseth, Isabel Seifart-Dähnn, Sajeela Qandeel Azhar og Bent C. Braskerud

Lokal åpen overvannsdisponering (LOD) er en del av Oslo kommunes strategi for å håndtere overvann. Ved nye boligprosjekter krever kommunen at overvann håndteres på egen tomt, men det finnes ikke lignende krav i bebygde strøk. Artikkelen setter fokus på hvordan kommunen kan engasjere boligeiere i bebygde strøk i overvannshåndteringen gjennom auksjon av LOD-tiltak, samt hvilke faktorer som påvirker beboernes vilje til å bidra. En spørreundersøkelse og et budskjema ble sendt til 462 husstander på Grefsenplatået. 78 % av respondentene kunne forestille seg LOD-tiltak på egen eiendom. I gjennomsnitt ønsket budgiverne å betale 7-17 % av totalkostnadene ved etablering av regnbed, regntønner, grønne tak og permeable flater. Budrunden resulterte i etablering av LOD-tiltak finansiert av Oslo VAV, NIVA og vinnerne av auksjonen. Resultatene kan danne grunnlag for en ny måte å finansiere overvann i urbane strøk.

Videre i saken står det at tidsserier fra Meteorologisk institutt, fra 2017, viser at fra 1900-tallet har nedbørsmengden økt på Østlandet:

Nedbørsmengdene vil fortsatt øke i fremtiden, og kraftige nedbørsepisoder vil bli mer vanlig (Hanssen-Bauer et al., 2015). Samtidig fortettes byene som følge av befolkningsveksten. Samlet sett vil ledningsnettet (rørsystemer) som transporterer avløpsvann bli overbelastet oftere. For å unngå oversvømmelser av kjellere går avløpsvannet i overløp til nærmeste bekk hvis belastningen blir for stor. Som et resultat tilføres resipientene urenset spillvann (kloakk) ved sterk nedbør.

60 ville være med

– Fra selve undersøkelsen, så var det eksempelvis 90 husstander som kunne tenke seg regnbed. Da vi spurte om de mente alvor, ville 60 av disse være med. De som ville bidra mest selv, kom øverst på prioriteringslista. Vi endte opp med fem regnbed, ett grønt tak, to oppkjørsler med belegningstein som slipper igjennom vann og 10 regnvannstønner. Dette er demonstrasjonsanlegg som skal vise muligheter og oppfordre folk med tilsvarende eiendommer å gjøre noe lignede selv.

Garasjetaket har blitt grønt. Foto: Kristin Tufte Haga

Braskerud oppsummerer videre fra undersøkelsen at 27 prosent av de som svarte, hadde opplevd vann som ble stående eller rant gjennom egen eiendom etter kraftig regn, 16 prosent hadde hatt problemer med vannskade i egen kjeller etter regn- eller snø-smelting, og 27 prosent kjente noen andre i lokalområdet som hadde hatt vanninntrenging i kjelleren.

Men foruten regnbed, tønner og andre typiske LOD-installasjoner, så understreker Braskerud at det er særlig ett tiltak som er veldig viktig for å redusere overvann i kjeller og i Akerselva - nemlig å frakoble private takrenner og taknedløp fra det kommunale avløpssystemet. Og således lede vannet til vegetasjon, eller områder hvor det kan sige ned i grunnen.

Takrenne ved borettslaget med renne så vannet kan fortsette videre ut i regnbedet. Foto: Kristin Tufte Haga

– Undersøkelsen viste at det allerede var gjort på over 50 prosent av de private eiendommene i det aktuelle området. For nybygg settes strenge krav til overvannshåndtering, men for eldre eiendommer gjelder ikke dette – ennå. Alt grønt som blir omsatt til asfalt og annen ikke-gjennomtrengbar flate er med på å lede vann til der det kan gjøre skade. Fortetting - mindre grønt - er en trussel mot naturlig avrenning av regnvann.

Belegningsstein med plass for vannet til å renne ned i grunnen og ikke ut i Grefsenveien. Foto: Kristin Tufte Haga

Braskerud viser også frem innkjøringsområde til en annen eiendom i området. Steinen som er lagt der har åpninger mellom steinene, slik at vannet renner ned i grunnen, og ikke ut i eksempelvis Grefsenveien. Dette prosjektet er også i samarbeid med grunneier og Vann- og avløpsetaten.

Kostnadene

På spørsmål om hva de forskjellige prosjektene har kostet, svarer Braskerud at grønne tak, som på garasjen på bildet, koster rundt 500 kroner per kvadratmeter, belegningsstein i oppkjørselen koster det slik stein vanligvis koster, regnbed i hage koster rundt 70.000 kroner på leirjord og rundt 5000 kroner på sandaktig jord. Merkostnaden ved leire skyldes ifølge Braskerud at leira i regnbedet må fjernes og fylles med sandig jord og kompost, samt dreneres.

Regnbed i hagen. Foto: Kristin Tufte Haga

Om miniregnbedet ved borettslaget forteller Braskerud at det er laget i Skottland, og at de kun skal finnes ni slike i Norge, deriblant ett i Sogn hagekoloni.

Veien videre

– Hva er veien videre, for å få flere til å investere og installere blå-grønne løsninger på egen eiendom?

– Først og fremst blir det viktig å opplyse om mulighetene til å trygge eget hus og hindre at vassdrag forurenses. Kommunen har ikke satt av penger til å medfinansiere LOD-tiltak. Statlige myndigheter har jobbet med å tilrettelegge for dette siden rundt 2015, men har ikke konkludert med noe ennå. Det påligger huseier et stort ansvar å ta vare på egen eiendom med hensyn til overvann, samt ta hensyn til naboen. Dette starter med å hindre at vann fra taket ledes ned på dreneringen rundt huset. Det vannet kan ende i egen kjeller eller i naboens ved styrtregn, understreker Braskerud.

Her kan du sjekke ut kommunens eget faktaark om LOD-tiltak.

Vann- og avløpsetaten har avtale med de som har fått installert regnbed med videre i Grefsenplatået-området i regi av pilotprosjektet, at det er mulig for andre å se anleggene.

Adressene for regnbed er Grefsenveien 105, Gamle Kjelsås vei 25 og 34, Nordlysveien 39. Grønt tak kan sees i Siriusveien 6. Permeabel belegningsstein er lagt i Grefsenveien 96 og i Kjelsåsveien 88.

Økt voldsomt

En undersøkelse utført av Cicero på oppdrag fra Forsikringsselskapet If i fjor, viser at økningen av vannrelaterte skader de siste ti årene har vært enorm:

De siste ti årene har det vært en dramatisk økning i vannrelaterte skader. Skader etter både flom og styrtregn har steget, men styrtregn har hatt den mest markante økningen. Antallet skader har økt med hele 800 prosent siden 1990-tallet, skriver If.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...