Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Reagerer på Toppidrettssenteret planer for skøyteisen:

– Ikke ett ord om idrettsutøverne som bruker banen!

Erik Sauar på banen på Sogn, som nå er uten is. Foto: Kristin Tufte Haga

Bandybanen ligger brakk uten is nå. Men det som bekymrer bandyklubben mest, er at det i toppidrettssenterets fremtidige utbyggingsplaner kun er tenkt en mindre isbane.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2020 kl 20:11

SOGN: Ullevål IL, ved nestleder i Ullevål Bandy og ansvarlig for fordeling av istid på banene, Erik Sauar, har sendt klage på blant annet utredningsplikten til Norges Idrettshøgskole og Norges Toppidrettssenter/ Olympiatoppen. Årsaken er mulighetsstudien sistnevnte har avlevert om de store planene for utbygging.

Les svarene fra toppidrettssjef Tore Øvrebø, og Norges Idrettshøgskole, lenger ned i saken.

I innledningen av mulighetsstudien står det blant annet følgende: «Olympiatoppen besluttet våren 2019 å utrede utbygging av et nytt Nasjonalt Toppidrettssenter med en mulighetsstudie og skisseprosjekt.

Bakgrunnen for hvorfor man ønsker å gjennomføre dette er at dagens situasjon på Olympiatoppen med hensyn kapasitet er «sprengt» og at bygget fremstår mer og mer uhensiktsmessig i forhold til idrettens behov og den tekniske utviklingen. Det foregår en rask utvikling innenfor idretten og det er vanskelig å se for seg at toppidrettens behov kan dekkes innenfor dagens bygningsmasse (…) Dagens Toppidrettssenter er lokalisert på Sogn på Norges Idrettshøyskole (NIH) sin tomt. Under planlegging av nytt toppidrettssenter søker man å finne den mest optimale plasseringen på tomten med lavest mulig ulempe for NIH og som samtidig gir beste muligheter for utvikling av toppidretten i dag og i fremtiden.»

NIH fattet i september vedtak om at de stiller tomten med banen til disposisjon for utbyggingsplanene til Toppidrettssenteret og Olympiatoppen.

Fra mulighetsstudien for utbygging av toppidrettssenteret på Sogn. Foto: Illustrasjon/Dyre og Moen Arkitekter

Foto: Illustrasjon/Dyre og Moen Arkitekter

Ingen behovskonflikt?

– Mulighetsstudien skal få frem behovene til de ulike interessene. Men det står ikke ett ord om de tusenvis av idrettsutøverne i Nordre Aker som bruker idrettsanlegget og skøytebanen regelmessig og vil miste sin idrett hvis banen forsvinner, eller reduseres til en tredjedel, ifølge Sauar.

– I selve behovsanalysen står det - absurd nok under «Identifiserte Behovskonflikter: Ingen.» Flere tusen idrettsutøvere ble beskrevet som: «Ingen»! legger han til.

– NIHs stengning nå og den senere planlagte krympingen av skøytebanen rammer spesielt barn og unge. De har åpenbart heller ikke blitt gitt noen mulighet til å uttale seg. Det vil om kort tid være mange idrettslag i nærområdet som protesterer på å miste dagens bane, samtidig som det i behovsanalysen som nevnt står at «det finnes ingen behovskonflikter».

De internasjonale minimumsmålene for en godkjent bandybane for 11'er-spill, er 60x100 meter.

– NIH-bandybanen er ifølge sluttrapporten til Statens Bygg- og eiendomsdirektorat i dag på 112x67 = 7504 kvadratmeter. Den nye banen vil være på 2800 kvadratmeter. En 11-erbane må ha litt is på utsiden av vantene slik at en spiller kan hoppe over vantet i en farlig situasjon uten å gå rett på asfalt, grus eller betong.

Bandyklubben og Sauar sier videre at de har talt opp antall bandyspillere som var på banen sist sesong i forbindelse med organisert trening og kamp.

– Dette summerte seg til flere enn 1000 utøvere. For mer enn halvparten av utøverne var hele 11'erbanen en forutsetning for bruken, enten fordi de spilte 11'erkamp, som de gjør fra 11- og 12-årsalderen, eller fordi det var flere lag på banen samtidig, ifølge Sauar.

Han sier videre at hvis ikke banen består som 11'erisbane, så vil det bli katastrofalt for klubben.

– Med bruk av banen på NIH har vi kunnet utvikle jentebandyen slik at vi nå har lag i alle aldersklasser og veldig god rekruttering. I kampsesongen, som normalt starter rundt 10. november, ble i fjor rundt en tredjedel av våre treninger gjennomført på NIH.

Ullevål Bandy fra tidligere kamp på isbanen på Sogn. Foto: ULLEVÅL IL

Flere klubber

Men det er ikke bare Ullevål Bandy som har meninger om den planlagte utbyggingen av toppidrettssenteret går på bekostning av en 11'er-isbane. I Plan- og bygningsetatens saksinnsyn kommer det frem at det er flere idrettsklubber i bydelen og i andre bydeler som protesterer på utbyggingen og faren for en mindre bane på Sogn.

– På en fin høst- og vinterdag i helgene er det svært ofte at det er helt fullt på skøytebanen på NIH av voksne, unge og barn fra nærområdet. På Bergbanen har vi på fulle enkeltdager for moroskyld telt antall fremmøtte på slike dager, og det kommer fort flere enn 500 før snøen har lagt seg. Dessuten brukes banen til skoledager på skøyter for både Kringsjå, Korsvoll og Nordberg skoler. Det er derfor sannsynlig at det er minst 10.000 ikke-organiserte idrettsutøvere som bruker banen hver vinter. Dersom 11'erbanen erstattes med en 7'erbane vil det i praksis være slik at det ikke er plass til halvparten av disse idrettsutøverne i helgene, mener Sauar.

Banen på Sogn fra tidligere vinter, i dag er det ikke is på banen. Foto: ULLEVÅL IL

Han peker også på fremtidig forventet befolkningsvekst i området:

– Basert på offentlig tilgjengelig statistikk har det blitt 3700 nye innbyggere bare de siste ti årene i banens nærområde; Kringsjå, Nordberg, Korsvoll, Tåsen og Ullevål. Innen 2035 vil vi antakelig ha fått det som tilsvarer en liten norsk by for området. I andre deler av landet er jeg sikker på at man ville bygget en ny skøytebane under slike forhold. Da er det absurd at området vårt isteden skal fratas en bane, særlig når bandy og skøyter er en stor og populær idrett her. Det er klart at Norge også skal ha en solid satsning på toppidrett, men de må ikke ta bort idrettsarenaene i Oslo, der det fra før av er færrest idrettsanlegg per innbygger i landet.

Han oppfordrer også til at mulighetsstudien bør hensynta både befolkningsutvikling og klimautvikling:

– Det kommer til å bli mange færre skidager i årene fremover, og det vil øke befolkningens behov for mer klimarobuste vinteridretter og behov for arenaer i nærområdet.

Foto: Illustrasjon/Dyre og Moen Arkitekter

Hotell vs. baner

Han reagerer også på hotellbehovet som skisseres i mulighetsstudien.

– Det er opplagt viktig at behovsanalysen som skal gjøres sammenligner behovet for både hotell og kontorer med idrettsutøvernes behov for skøytebane. Det er bare 10-15 minutter med bil fra Sogn og til nærmeste hotell. Det tar mye lenger tid for et ungdomskull å lete etter ledig treningstid på en skøytebane. Kanskje må de dra til Skien eller Nordre Sande før det er ledig tid på en ettermiddag?

Toppidrettssjef Tore Øvrebø svarer

Toppidrettssjef Tore Øvrebø skjønner at klubbene ønsker seg en større bane, men hevder det ikke er plass til det. – Vi bygger heller ikke anlegg for særidretter, sier han.

SOGN: Olympiatoppen ved toppidrettssjefen innleder med å kommentere til saken at utgangspunktet for vurderingene om isflate, er at NIHs gamle bane ifølge Øvrebø er "avviklet og skal i utgangspunktet ikke fornyes". I tillegg at Olympiatoppen ikke har behov for isflate, men samspillet med NIH og behovene i nærmiljøet gjør at det er ønske om å tilrettelegge for en isflate, som kan dekke hockeybehov og behov for lokal bandytrening og 7'er-bandy.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Vurderingen er også knyttet opp mot at ingen idrettslag har NIH-banen som sin hjemmebane, men at den har betydning som avlastningsbane for trening ved for eksempel Bergbanen, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

– En isbane på 70x40 meter må dekke de største behovene for isbane i området. Dette er jo nesten så stort som en ishockeybane.

– Men det går ikke å spille 11'er-kamper, eller trene 11'er, på en så liten bane?

– Nei, men det er det det er satt av plass til til isbane i disse planene. Friidrettsbanen og fotballbanen må skyves på, og da betyr det at isbanen også blir mindre.

Øvrebø ramser opp andre bandybaner i Oslo-området hvor det er 11'erbaner.

– Det er vel ikke særlig lenger til disse 11'erbanene enn til nærmeste hotell, som Sauar nevner i saken.

– Men Sauar og Ullevål IL mener vel å si at kapasiteten på 11'er-isbaner i Oslo allerede er sprengt, når det er sesong?

– Det gjelder vel ikke hele døgnet, da får man sette seg ned med de andre klubbene og finne løsninger, slik at de som må trene og spille på 11'erbane får gjort det, svarer Øvrebø, og fortsetter:

– De yngre som spiller 7'er kan jo eventuelt spille kamper på den nye planlagte isbanen. Det blir jo uansett en eventuell fin treningsbane og avlastningsbane. Også tilgjengelig for andre i helger og ellers. Men bare så det er sagt; ingenting er sikkert ennå når det gjelder utbygging og eventuell ny isbane - planene er jo på langt nær vedtatt ennå.

Øvrebø sier han har full respekt for at klubbene vil kjempe for en større bane.

– Men det er det ikke plass til. En annen ting er at per i dag så er det ingen isbane der, den er nedlagt per i dag, og NIH har ikke penger til å få på plass isbanen.

– Som Sauar nevner, så er det i behovsanalysen ikke nevnt noe om behovskonflikt. Hva tenker du om det?

– Det burde nok vært nevnt at det ikke er mulig å lage en fremtidig 11'er-isbane her, og at mange reagerer på det, svarer toppidrettssjefen.

Han nevner også at bandy foreløpig regnes som en "smal idrett".

– Olympiatoppen har ingen samarbeidsavtale med bandyforbundet. Vi bygger heller ikke anlegg for særidretter. Det er NIH som ønsker at det fortsatt skal være en isbane på Sognsvann. Ikke vi, sier Øvrebø.

Ifølge toppidrettssjefen håper de på at utbyggingen kan være realisert i 2024.

Norges Idrettsskole svarer

– Dersom utbygging av et nytt nasjonalt toppidrettssenter blir realisert, er det skissert en ny kunstisflate. Dette er flott, gitt at det per i dag ikke er noen oppegående isflate på NIH, sier rektor ved NIH, Lars Tore Ronglan.

SOGN: – Isflata er i skisseprosjektet planlagt å være mindre enn dagens isflate. Det er imidlertid langt bedre enn ingen isflate, slik situasjonen er i dag, sier NIH-rektoren.

Rektor Lars Tore Ronglan på NIH, sammen med statsråd Iselin Nybø i 2018. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– I mars 2020 ble det ferdigstilt en mulighetsstudie og skisseprosjekt for nytt nasjonalt toppidrettssenter. Her ble det drøftet og redegjort for ulike løsningsalternativer. Ut fra en helhetsvurdering valgte man et alternativ som sørger for at NIHs berørte idrettsanlegg blir reetablert på et tidlig stadium i byggeprosessen, legger han til.

Hva gjelder mulighetsstudien, er det viktig for NIH å presisere at den er bestilt av NIF og Olympiatoppen.

– Det er Olympiatoppen og Norges idrettsforbund som skal eie og drive prosjektet. NIH er å anse som en sterkt berørt part ettersom bygging skal skje på NIHs tomt, noe som gjør at høgskolen er inkludert i prosessen fra et tidlig tidspunkt.

Under NIHs styrebehandling av saken 24. september, ble det fattet følgende vedtak: «Styret støtter forslaget til nasjonalt toppidrettssenter som er beskrevet i hovedrapporten fra mulighetsstudien i mars 2020. Et nytt nasjonalt toppidrettssenter i tråd med planen vil være viktig for NIHs videre utvikling som utdannings- og forskningsinstitusjon og legge til rette for et styrket faglig samarbeid mellom toppidretten og NIHs fagmiljøer.»

– Når mulighetsstudien legger til grunn at ny isflate skal re-etableres i mindre størrelse, finner NIH det fornuftig å være positive til dette all den tid vi ikke har en isflate i dag. NIHs styrevedtak innebærer ikke at alternativet om etablering av en mindre isflate er endelig, eller at det ikke kan skje endringer videre i prosessen, sier Ronglan.

Administrerende direktør ved NIH, Lise Sofie Woie, legger til:

– Prosjektet om nytt nasjonalt toppidrettssenter er i en tidlig fase. Verken byggesøknad eller finansiering skal besørges av NIH. Ansvaret for dette ligger hos Olympiatoppen og NIF. NIH har svart ut henvendelsene høgskolen har mottatt fra krets og lokale klubber om denne saken, og vi har invitert bandyforbundet og bandyregionen til møte for å drøfte saken.

Hun legger til at NIH har stor forståelse for at dette engasjerer bandykretsen og klubbene, og tar opp dagens situasjon - bandybanen er per i dag nedlagt.

– Per dags dato er kjøleanlegget til kunstisbanen utslitt. Estimert levetid på kjøleanlegget er 20-30 år, og det har nå vært i bruk i nesten 28 år siden 1992. Kostnadene for å få på plass et anlegg for fremtiden er estimert til rundt 20 millioner kroner. En slik investering vil innebære at bandyarealet fortsatt kun vil kunne være i bruk vinterstid. Dette er midler NIH per nå ikke har.

Woie forteller videre at per i dag tappes det ammoniakk av kjøleanlegget.

– Det for å sikre bygg og miljø mot lekkasjer. Det vil derfor ikke være mulig å få anlegget i gang for sesongen 2020/21.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...