Nordre Aker Budstikke

Tor (95) gjenopplevde barndommen under saueslippet

Tor Børsting (95) var den første som kom med forslag om å forsøke å gjenskape deler av det tidligere åpne kulturlandskapet nord for Sognsvann på begynnelsen av 2000-tallet. Torsdag fikk han oppleve det første saueslippet i nyere tid i området. Foto: Christian Fredrik Borg

Torsdag fant det første saueslippet på Sognsvann siden 1800-tallet sted. Tilstede var initiativtaker og lokalhistoriker Tor Børsting (95). Han har fått hjelp av Bymiljøetaten, som oppfordrer turgåere til å holde hunder i bånd, ikke mate sauene og ikke kaste søppel i beiteområdet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.06.2021 kl 14:29

SOGNSVANN: Siden begynnelsen av dette århundret har Bymiljøetaten holdt vegetasjonen ved fire husmannsplasser nord for Sognsvann i sjakk. Torsdag ble rydde- og motorsag byttet med elleve sauer.

De ble i 12.30-tiden sluppet ut av en tilhenger. Derfra ble dyrene ledet inn i én av tre inngjerdinger som skal bli beiteområde. Sauene er av rasen «Gammalnorsk sau» og kommer fra Lindeberg gård, som Bymiljøetaten driver.

Sauene fikk fart på seg da de ble lokket ut av tilhengeren og inn i innhegningen. Foto: Christian Fredrik Borg

Driftsleder for skog og friluft i Bymiljøetaten, Frank Thomassen, sier at dyrene vil bidra til bedre biologisk mangfold.

– Vi greier ikke å få det biologiske mangfoldet ved å bruke rydde- og motorsag. Vi kan åpne opp, men du må ha beitedyr for å få det optimalt, forklarer han.

Ikke ferdige

Bymiljøetaten vil fortsette arbeidet med området. Trær skal fjernes, og det det vil bli mer åpent. Dermed kan man etter hvert se Sognsvann fra de gamle husmannsplassene.

– Vi er i gang og så er det en prosess over mange år for å prøve å gjenskape det mer opprinnelige kulturlandskapet. For 100-120 år siden var det lite trær rundt Sognsvann, forteller han.

Driftsleder i Nordmarka for skog og friluft i Bymiljøetaten, Frank Thomassen. Foto: Christian Fredrik Borg

Tilbake til fortiden

Lokalhistoriker og forfatter Tor Børsting var ivrig tilskuer ved saueslippet torsdag. Han kom opprinnelig på ideen om å igjen lage beiteområder ved Sognsvann. Det tidligere Sogn historie- og kulturlag-medlemmet kan fortelle at mangelen på trær kom av gruve- og tømmerdrift i området. Det ble derfor bygget en demning, som førte til oversvømmelse av beiteområdene.


Grinder vil sørge for at det er mulig å passere gjennom områdene. Foto: Christian Fredrik Borg

Skogen ble hugget bakover for å gjøre plass til nye beiteområder. Disse ble holdt vedlike til 1900, da Oslo kommune kjøpte området. Kommunen gjorde Sognsvann til reserve vannkilde for Oslo, og plantet granskog i beiteområdene. Det er i disse områdene det nå er ryddet plass til de elleve sauene.

– Det ligger mye historie i disse plassene, så det er riktig å ta dem tilbake, mener Børsting.

95-årige Tor Børsting var på plass ved Sognsvann da sauene ble sluppet ut på beite. Foto: Christian Fredrik Borg

Et tilbud til turgåerne

Thomassen sier at inngjerdingene til beitedyrene er i Norges mest brukte turområde.


– Det er flott hvis byfolk kan oppleve dyr på beite i et åpent, skjøttet kulturlandskap. Man vil oppleve det som veldig pent, sier han.

95 år gamle Tor Børsting har selv planer om å bruke turområdet og besøke sauene.

– Jeg skal trene meg opp så jeg kan gå rundt hele vannet. Da passer det fint med en pause her ved sauene.

Elleve sauer fra Lindeberg gård ble torsdag utplassert i nordenden av Sognsvann. Foto: Christian Fredrik Borg

Gjenopplevde barndomsminner

For Børsting var torsdagens saueslipp som å gjenoppleve barndommen. Han har selv vokst opp på gård i Trøndelag, og kunne fortelle om hyggelige minner om dyrenes beitetid.


– Jeg har vokst opp på en gård i Nord-Trøndelag. Hver vår, når dyrene skulle på beite, skjønte de det selv og hoppet og danset. Budeiene gikk foran, og dyrene fulgte etter. Det var kuer, sauer, geiter og høner. Jeg husker jeg som guttunge syns det var så moro å se dette lange toget med dyr forsvinne oppover i skogen, forteller Børsting.

Skal passes på

– Hvordan kan innbyggerne ta del i dette?

– De kan gå på tur i området. Aller helst ikke mat dyrene og hold hunden i bånd. De må gjerne gå og titte. Vi er spente siden dette er Norges mest brukte turområde, sier driftslederen, som understreker at det er viktig å ikke etterlate seg avfall i området.

– Det er et fint tillegg til den andre skjøtselen av området. Det vil ta en del år før man ser resultatet. I løpet av sommeren er det ikke beitet ned. Vi har hogd ut og reparert den gamle gårdstammen ved Nordre Skjeggerud. Der er det en svær brannflate.

Elleve sauer fra Lindeberg gård ble torsdag utplassert i nordenden av Sognsvann. Foto: Christian Fredrik Borg

– Etter planen blir de til slutten av september eller begynnelsen av oktober. De har tilsyn hver dag, bedyrer han.

– Hvordan?

– Egne ansatte som tømmer søppel, frivillige og bydelen har eget prosjekt. Vi har folk som tømmer søppel i helgene og hver ukedag i hele sesongen. De får tilsyn og ser antallet sauer, sier han og legger til at sauene også vil få bjeller.

– Er det aktuelt å sette ut beitedyr andre steder?

– Vi har for få sauer i Oslo kommune, så vi skulle hatt mer beitedyr. Det som hadde vært veldig fint her, er å ha en kombinasjon av sau, kanskje et par geiter en liten periode og en av de gamle kurasene. De er veldig lette og ødelegger ikke terrenget. Ku og sau beiter på litt forskjellig måte og på litt forskjellig planter.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...