ULLEVÅL: Det er et tverrpolitisk ønske om mer digitalisering i skolen: I forbindelse med Computer Science Week møttes politikere, næringslivet, organisasjoner og tre syvendeklassinger for et felles kodekurs med en tvist – barna lærte de voksne å kode.
Fire stortingsrepresentanter ble utfordret til å teste sine kodeferdigheter. Kodekurset gav en smakebit på det over 67.000 norske elever har deltatt på denne uken, som del av den nasjonale Kodetimen-kampanjen. I motsetning til de tradisjonelle kodetimene hvor voksne lærer barn å kode, var det tre syvendeklasse-jenter fra Ullevål skole som instruerte politikerne.
12-åringene kurset tre representanter fra utdannings- og forskningskomiteen, samt Stortingets eldste representant, Astrid Nøklebye Heiberg.
Inn i læreplanene
– Digitale ferdigheter handler ikke kun om bruk av PC i skolen. Det handler om å tilegne seg ferdigheter som algoritmisk tenking, problemløsning og evnen til å samarbeide, være kritiske og kreative. Vi er derfor veldig glade for at teknologi og algoritmisk tenking kommer inn i skolens læreplaner, og at valgfag i koding blir en permanent ordning fra 2019, sier Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre, i en pressemelding fra Microsoft.
Tybring-Gjedde, Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant for Senterpartiet og Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sitter alle i utdannings- og forskningskomiteen, og deltok på kodekurset arrangert av Abelia, Nasjonalt Senter for Realfagsrekrutering og Microsoft Norge.
– Jeg er alltid opptatt av å lære nye ting, derfor deltar jeg på dette kodekurset. Her har jeg fått et innblikk i fremtidens skoletime, og ser samtidig viktigheten av livslang læring og at vi ikke må glemme de voksne også, fortalte Astrid Nøklebye Heiberg, Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Helse- og omsorgskomiteen.
Ruster unge for fremtidens arbeidsmarked
– Koding krever at man analyserer ulike situasjoner og tar stilling til hva ulike løsninger kan føre til. Når elevene lærer seg gode metoder for problemløsning og overfører dette til hverdagslivet, vil de ha bedre forutsetninger for å ta valg som gjør store og komplekse problemer enklere å nå og forstå, sier Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia, i pressemeldingen.
En undersøkelse gjort av Microsoft viser at jenter mister interessen for realfag i 15-årsalderen. Den norske TIMSS-rapporten knytter elevenes synkende motivasjon og interesse for realfagene til dalende rekruttering til realfaglig utdanning og yrkesvalg. Motivasjon og rollemodeller er viktig for elevenes læringsutbytte. Mangelen på læring av digitale ferdigheter og teknologiutdanning kan blant annet føre til økt inntektsforskjell mellom de med digitale ferdigheter og de uten.
– Skolen utdanner elever til yrker som enda ikke finnes, og må tilby tekniske og pedagogiske verktøy som gir opplæring i problemløsning, samarbeid og kreativitet, for å forberede elevene på fremtidens arbeidsliv, forteller Bjørn Olstad, CVP i Microsoft og daglig leder i Microsoft Development Center Norge.
Marit Knutsdatter Strand tester Minecraft i VR, i bakgrunnen tester Astrid Nøklebye Heiberg tester HoloLens. Foto: Microsoft
Han mener at ansvaret ikke kan ligge på skolene og lærerne alene. Næringslivet, organisasjoner og myndigheter må sammen bidra til å øke det digitale ferdighetsnivået i Norge. Slik styrker vi vår internasjonale konkurransedyktighet og beholder en bærekraftig velferdsmodell fremover.
– Koding er en morsom, annerledes og motiverende måte å lære og skape interesse for realfag på. En praktisk tilnærming som kodetimen gir elever viktig innblikk i en kompetanse og forståelse som er viktig for motivasjonen i realfag og teknologi. Det at Microsoft er ute i skolene og koder, viser elever nytteverdien av koding og de fungerer som gode rollemodeller. Det vet vi er viktig for interessen for fagene, fortalte Morten Sørlie, leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
Teknologien blir smartere
Kunstig intelligens er kun like god som dataen brukt for å trene den. Et eksempel er ansiktsgjenkjenning: om det skal fungere like godt for alle, må datasettet det trenes av representere mangfoldet av hudfarger – samt faktorer som forskjellige hårfrisyrer, smykker og briller. Olstad forklarer at for å unngå å bringe fordommer videre, trenger man en mangfoldig gruppe utviklere. Slik sikrer man at teknologien blir rettferdig, tilgjengelig og inkluderende – og ikke minst, smartere.
– For å lykkes med teknologi, må mennesker og maskiner spille på lag. Når vi utvikler kunstig intelligens er våre menneskelige egenskaper som kreativitet, empati og problemløsning helt avgjørende. Kunstig intelligens uten emosjonell intelligens er rett og slett er ikke særlig smart, avslutter Olstad.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
