Nordre Aker Budstikke

Her flyr løvet rundt Adriana. Foto: Stella Oter Lindeberg

Overvann som ressurs:

– Vant internasjonalt diplom

For ti år siden var det «monsterregn» i København. Gjennom en slags sommerfugleffekt, har Sogn Hagekoloni etablert seg som innovatører innen overvannshåndtering.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 15.11.2021 kl 13:57

ULLEVÅL: Adriana Bertet, nå skjøtselsansvarlig for deler av prosjektet, fikk øynene åpnet for vannets farer etter styrtregnet i København i 2011. Først utforsket kolonihagen tradisjonell drenering, men prislappen ble for stor. «Kan man ikke gjøre det på naturens måte?», tenkte kolonistene Soley Myre og Bertet.

Jo, tydeligvis.

Naturens måte

Gjengen er strålende fornøyd med det grønne taket. Fra venstre: Adriana Bertet, Bente Mogård og Line Barkved. Foto: Stella Oter Lindeberg

Sogn Hagelab er et samarbeid mellom kolonihagen, NIVA, Oslo kommune, Sparebankstiftelsen DNB, NMBU og flere andre. Sammen med kolonistene, har de etablert såkalte blågrønne løsninger, med alt fra regnbed, til våtmarkslommer, grønne tak og vanntønner. Nå er deler av fellesområdene i hagekolonien mer frodig, tørrere og kanskje også litt finere.

– Selv i Tyskland, med flere hundre tusen kolonihageparseller, har de ikke gjort noe som dette, sier Bente Mogård, nestleder i Sogn hagekoloni.


Det blågrønne prosjektet sikter på å løse hagens problemer med overvann på en billig og fin måte, og samtidig fungerer det som et forskingsprosjekt for NIVA, hvor det blant annet blir brukt i undervisningen.

– Vannet skal brukes lokalt, eller ledes vekk fra problemområdene, og heller bort til vegetasjon og grønne flater, forteller forsker ved NIVA, Line Barkved.

I tillegg ønsker de også å legge opp til flerbruk. De grønne takene, for eksempel, kan kanskje bidra med mye annet enn innsamling av vann.

– De er temperaturregulerende med at de kan skjerme for solen om sommeren, og isolere om vinteren. Vi måler temperaturene inne i hytta, men det er mange variabler. Solsiden, lesiden og vindsiden har forskjellige temperaturer, og det er ikke helt enkelt å si hva som avgjør, forklarer Barkved.

Bertet er i hvert fall en stor tilhenger av taket, og skal etablere sitt eget:


– Jeg har kjøpt inn sedumfrø og vekstmidler! Jeg har fått så mestringsfølelse av det pågående arbeidet og av å se at det grønne taket fungerer, så nå er det bare å sette i gang.

Naturlik og rufsete

Våtmarken er vakker på sin egen måte. Naturlik, som Bertet sier. Foto: Stella Oter Lindeberg

Det er litt forvirring når de blir spurt om hvilken løsning som funker best. På hvilken måte? Estetisk, tallmessig, enklest i drift?

Uansett er de enige om at det er regnbedet som løser det største problemet. I hovedgaten har de nemlig etablert et 32 meter langt bed som tar i bruk store mengder vann.

– Før, så kunne det stå flere centimeter med vann her i dagevis etter det hadde regnet. Det sto også i hagen til nabotomten.


Nå er "sumpen" byttet ut med beplantet regnbed, og naboens hage er reddet, i kombinasjon med at den samme naboen gjorde noen egne tiltak på egen parsell.

Barkved klarer ikke å la være, og lister opp alle strukturene som favoritter. Likevel er det den lille våtmarken hun er mest entusiastisk ovenfor.

– Det er ikke alle som synes at den er like fin. Den er litt rufsete, og det synes jeg er helt fantastisk. At det går an å få til noe som er rufsete, midt i en by.

– Jeg har et alternativt ord du kan inspireres av! Naturlik, sier Bertet.

– Ja, godt ord!


Både fugler og insekter drar nytte av det stående vannet, og etter hvert håper de at det kanskje flytter inn noen amfibier eller øyenstikkere.

– Det er et tegn på at vi har klart å lage et skikkelig økosystem.

Klare for alt

Overrekkelse! Foto: Privat

I tillegg til at de følges nøye av både kommunen og andre kolonihager, har Sogn Hagelab fått internasjonal anerkjennelse. Det internasjonale kolonihageforbundet deler årlig ut en rekke diplomer til Europas kolonihager, og i år gikk diplomet «Innovative projects» til Sogn – den første norske mottakeren noensinne.

Prosjektet blir beskrevet som eksemplarisk, og vinnerne er storfornøyde. Likevel har ikke prosessen vært helt problemfri:

– Det tar lang tid å etablere disse strukturene. Det er jo planter som må gro, og i startfasen måtte de passes på hele tiden. Du ville ikke latt et spedbarn vokse uten omsorg. De trenger mye kjærlighet, sier Barkved.

Bertet, som egentlig er billedkunstner, men tok plante- og landskapsfag ved NMBU for å kunne lage grønne skulpturer, forteller om mye prøving og feiling.

– Du må prøve og feile, prøve og feile. Noen av plantene klarer seg ikke, og da må man prøve ut noen andre. Det har krevd mange justeringer for å få det til å fungere. Det er en rekke faktorer å ta hensyn til. Blant annet lokalt klima, utfordringer med frost og tele, kvalitet på vekstmedium, mikroorganismer og jordliv og plantens krav til lys og skygge.

Plantene må nemlig tåle både ekstrem fuktighet, og lange perioder med tørke. I tillegg er jordsmonnet i kolonihagen bestående av mye leire; ikke ideelt for vegetasjon.

– Vi har byttet ut mye leire med passende jordblanding, og det krever stort maskineri. Det er noe vi helst ville unngå, men det var ingen vei utenom. Hagekolonien har fokus på gjenbruk av ressurser og prosjektet har prøvd å gjenbruke massene der det var mulig, forklarer Barkved.

– Men nå som vi har lykkes, er det en virkelig mestringsfølelse. Nå føler jeg at vi kan starte arbeidet med å videreutvikle de blågrønne løsningene, og prøve de ut på private parseller i mindre skala. Som igjen kan inspirere for eksempel villa- og småhuseiere i nabolaget til å velge naturbasert løsninger for overvannshåndtering på sine eiendommer, sier en entusiastisk kunstner/gartner.

Kom på besøk!

Og Bertet tuller ikke. Hun har flere ambisjoner for året som kommer, men viktigst av alt, vil hun at hele Sogn skal slutte å vanne med «vanlig» vann, og har fått med seg hagekolonist Kirsten Arneberg i det viktige arbeidet.

Regnbedet er nok litt mer frodig om sommeren, men holder fortsatt koken. Foto: Stella Oter Lindeberg

– Vi vil gi oss med å bruke renset vann fra Maridalen til å vanne planter. Planen er å erstatte tappet vann med overvann. Jeg skal lage en illustrasjon med kryss over en kran!

Hun ønsker også å inspirere flere til å lage naturlige overvannsløsninger på privaten, slik som hun selv skal med det grønne taket på boden. De har tidligere solgt planter som er egnet til regnbed i kolonihagen, og planen er å fortsette.

– Det er enkelte som har kommet til meg og bedt om råd og veiledning til overvann i egne hager, så jeg vet at det er et problem. Det er nok noen som prøver helt selv, og kanskje blir anbefalt noen planter hos Plantasjen som ikke egner seg eller er tilpasset nordisk klima. Da er det lett å bli demotivert veldig fort.

Hun håper å kunne selge planter og gi vekk lærdom, og oppfordrer til besøk.

– Nå er bosesongen over, men til våren vil Kirsten og jeg følge opp suksessen fra plantesalget 2021, og selge lokalt produserte planter til blågrønne løsninger på søndager, samtidig som søndagskafeen. Da er det bare å komme innom!

– Ja! Vi tar veldig gjerne imot besøk her i kolonihagen. Enten for å gå tur, lære eller bare slappe av. Portene er åpne hele sesongen, sier Mogård.

Vil du lære mer? Her finner du Hagelabens nettside.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...