GREFSEN:I september startet arbeidene i Grefsenveien, på oversiden av Storokrysset. Sporveien er ansvarlig for gjennomføringen av oppgraderingsarbeidene i Grefsenveien, som foregår på to strekninger, Sporveien informerer følgende på nettsiden Fremtidensbyreise.no:
Strekningen Storo–Disen:
«Her skal trikkeinfrastrukturen oppgraderes, strekningen får nye fortau, ny belysning og universelt utformede holdeplasser. Det blir etablert sykkelfelt ut av Storokrysset i retning Kjelsås. Vann- og avløpsetaten skal skifte ut en eldre vannledning og det skal etableres et overvannsanlegg på Disenjordet.»
Strekningen Platåveien–Kjelsåsalléen holdeplass:
«Her er skinnegangen slitt og må fornyes. Det er også behov for å bygge ny fundmentplate på deler av strekningen. Fortauet fra Myrerskogveien skal utvides og det blir bil og trikk i felles kjørefelt på østsiden/kjøreretning mot Kjelsås. På samme strekning skal trikkesporet forskyves inntil 15 centimeter for å øke avstanden mellom to trikker som møter hverandre.»
LES OGSÅ: Bydelsutvalget mente planene ikke var gode nok. For sent, svarer Sporveien
Riggplassen på Gransjordet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Vannforsyning
Nå har arbeidene pågått i rundt seks måneder. Mellom Storoveien og Disen vendesløyfe foregår mesteparten av anleggsarbeidet under bakken:
– Et nær 100 år gammelt vannrør på 0,9 meter i diameter skal skiftes ut med en ledning med diameter på 1,2 meter. I tillegg skal tidligere fellesledning for overvann og avløpsvann deles i to separate ledninger - én for overvann og én for avløpsvann. Det omfattende og dype gravearbeidet er hovedårsaken til den langvarige anleggsperioden, nødvendigheten av å fjerne trikken, samt holde biltrafikken unna den nederste delen av Grefsenveien, informerer Sporveien om arbeidet.
Titt tei. Prosjektlederen kikker gjennom en av modulene som skal ned i Grefsenveien. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Den eldre vannledningen som skal byttes ut er en av byens største vannforsyningsledninger. Det er behov for å bedre leveringssikkerheten og kapasiteten for byens vannforsyning, ifølge Vann- og avløpsetaten.
– Dagens ledning, som er fra 1920-tallet, ligger under trikkesporene midt i Grefsenveien og den har for liten kapasitet for Oslos stigende vannbehov pga. befolkningsvekst. Den større ledningen vil doble kapasiteten. Utover vannforsyningen har boligområdet på Disen utfordringer med overvann.
Vann- og avløpsetaten forklarer videre at i dag kommer overvann og spillvann (kloakk, journ. anm.) i overfylte fellesledninger ned fra Kjelsåsplatået til Grefsen, noe som øker risikoen for uønsket kloakkvann i kjellere. Avløpsvannet vil ved store nedbørsmengder også forurense vannet i Akerselva og videre til Oslofjorden.
Øverst på gransjordet lages et fordrøyningsanlegg som skal holde igjen hvis det kommer for mye vann fra Kjelsås. Disse et to meter i diameter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
– Disse problemene er selvsagt størst under vårsmeltingen, men med et stadig våtere klima vil dette tilta i årene fremover. Store mengder forurenset vann er også et problem for byens renseanlegg fordi det ikke har stor nok rensekapasitet. Tiltaket er således et ledd i å separere «rent» overvann fra annet forurenset vann, og skåne renseanleggene og miljøet for unødvendig belastning. Gamle lokale vannledninger skal også skiftes ut.
Oppgraderingsprosjektet i Grefsenveien er et samarbeide mellom Sporveien, Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten:
- Sporveien står for oppgraderingen av trikkeinfrastruktur med holdeplasser
- Vann- og avløpsetaten skal gjennomføre kritiske vann- og avløpsarbeider
- Bymiljøetaten skal etablere nye fortau, sykkelfelt, universelt utformede holdeplasser m.m.
– I forbindelse med at trikkeinfrastrukturen skal oppgraderes på strekningen, benytter derfor Vann- og avløpsetaten anledningen til å utføre dette høyst nødvendige tiltaket. All fornuft tilsier også at det er samfunnsnyttig å få utført dette kritiske VA-arbeidet samtidig som Grefsenveien er gjenstand for oppgradering, slik at området slipper flere runder med anleggsarbeid, ifølge Sporveien.
Forsvarlig gjennomføring
– Når det gjelder de omfattende gravearbeidene, så er de en vesentlig årsak til restriksjoner prosjektet har innført, overfor biltrafikken i Grefsenveien, noe som forståelig nok har skapt en del frustrasjoner blant beboerne i området, sier Maria Suhr, prosjektleder i Sporveien for Grefsenveien-prosjektet.
Prosjektleder fra Sporveien, Maria Suhr peker og forklarer. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
– Vi har mottatt mange henvendelser fra beboere som ikke ser behovet for en så lang anleggsperiode. Mange bilister føler også frustrasjon over at ikke privatbiler kan benytte traséen gjennom anleggsområdet når rutebussen kan det. Videre er det flere som savner mer fremdrift i arbeidet – at det «ikke skjer nok» – og som dermed frykter en enda lengre periode hvor ut- og innkjøringen fra Grefsenveien til Storokrysset er stengt, sier hun.
Svarene på disse spørsmålene er sammensatt forklarer Suhr, men fremfor alt handler det om å sikre at arbeidet utføres forsvarlig og sørge for at planlagt fremdrift kan opprettholdes.
Her kan du se bilder fra arbeidene nå i februar:
Suhr forteller likevel til Nordre Aker Budstikke på spørsmål, at det er mindre trykk på henvendelser fra beboerne om prosjektet og eventuelle problemstillinger beboerne opplever i forbindelse med arbeidene. Og hun legger ikke skjul på at enkelte ting blir lettere, uten snø.
Ferdig i 2020
– Er prosjektet i rute, i henhold til tidligere varsling om at arbeidene skal holde på i totalt 20 måneder?
– Ja, prosjektet er i rute. Her skal det kjøre trikker i april 2020, sier Suhr og ser utover Grefsenveien.
– Betyr det at biler også kan kjøre gjennom Storokrysset, fra oversiden av Grefsenveien, i april 2020?
– Ja, det er det som er meningen og planen, sier Suhr.
Hun kan fortelle at senest mandag ble det bestemt at asfalten fra Storokrysset til der det nye fordrøyningsanlegget etableres, skal lappes. For ikke lenge siden var det mange som punkterte i Grefsenveien, rett utenfor Kiwi, men Sporveien dro kjapt ut og tettet hull da de ble oppmerksomme på punkteringene.
Gransjordet sett fra fordrøyningsnlegget. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Vann- og avløpsetaten
Kommunikasjonsrådgiver Margrete Nilsen i Vann- og avløpsetaten advarer mot å «skynde seg» i dette kompliserte arbeidet.
– For å si det litt enkelt: Utskiftning av byens vannforsyningsledninger kan ikke utføres som en hasteoperasjon med 10.000 passerende biler i døgnet. Dette må gjøres grundig og forsvarlig, med den tiden som kreves. Noe annet er selvsagt uansvarlig. Dette arbeidet er teknisk komplisert og området er sterkt trafikkert selv om privatbiler er borte. Nå bygger vi røranlegg som skal vare 100 år.
Hastverk, feil eller mangler i etablering og monteringen av en ledning kan gi alvorlige konsekvenser lenge etter at anlegget er ferdig etablert, legger hun til.
Rør til fordrøyningsanlegget øverst på jordet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Fire meter dyp grøft
Det forklares videre at som en del av separeringen av overvannet fra annet forurenset vann, blir det etablert et fordrøyningsmagasin på Disenjordet.
– Her etableres nå to store ledningsmagasin som skal «holde igjen» noe av overvannet som kommer fra Kjelsås. Når det gjelder arbeidet i Grefsenveien så graves det nå både dypt og bredt. Hovedgrøften i Grefsenveien blir rundt 4 meter dypt og 4,5 meter bred. Vannledningen som legges i grøften er også betydelig, med en diameter på 1,2 meter. Siden Vann- og avløpsetaten trenger tilgang til rørene, kan ikke vannledningen ligge under trikkesporene. Dette gir enkelte begrensninger for valget av løsning på overflaten, opplyser Sporveien.
Planlagt gatetverrsnitt i Grefsenveien:
Hovedgrøft i venstre billedkant ligger på "Tåsen-siden" (vest) av Grefsenveien, mens trikketraseen blir på "Sinsen-siden" (øst) av Grefsenveien.
– For å øke sikkerheten for anleggsarbeiderne og redusere anleggstiden, må vi stenge trafikken under arbeidene. Det er utfordrende nok å håndtere den hyppige bussfrekvensen parallelt med store anleggsmaskiner i sving. Skulle vi i tillegg tatt hensyn til flere tusen biler i Grefsenveien ville det forlenget anleggsperioden – kanskje med flere måneder. Det er det ingen som ønsker. Vi ber derfor om forståelse for den omfattende jobben som må gjøres, sier Suhr.
Del av Trikkeprogrammet
Prosjekt Grefsenveien er et av flere store og små infrastrukturprosjekter i Trikkeprogrammet. Andre store gateopprustningsprosjekter er Prinsens gate, som sto ferdig oppgradert i 2017, Tinghuset–Tullins gate og Majorstuen som skal ferdigstilles i 2020, og Storgata og Thorvald Meyers gate som er planlagt ferdige i 2021.
Sporveien forteller at felles for de store infrastrukturprosjektene er full gateopprusting, i tillegg til ny trikkeinfrastruktur og delvis nytt vann- og avløpssystem.
Fakta om trikkeprogrammet
- I 2013 setter Oslo kommune i gang Trikkeprogrammet.
- I 2015 vedtar bystyret i Oslo at trikketilbudet i hovedstaden skal fornyes ved kjøp av nye trikker og opprustning av Oslos gater. I tillegg må mange gamle vann- og avløpsrør byttes ut.
- I 2015 får Sporveien hovedansvaret for Trikkeprogrammet av byrådet i Oslo, og i dag er Sporveien overordnet ansvarlig for gjennomføringen – i samarbeid med Bymiljøetaten, Ruter og Oslo Vognselskap.
- Trikkeprogrammet er Sporveiens investeringsprogram for trikk og omfatter innkjøp av 87 nye trikker, oppgradering av infrastruktur og trikkeskinner og utvikling av trikkebaser (garasje, verksted og vaskeanlegg).
- Målet med Trikkeprogrammet er å gi hovedstaden et attraktivt, robust og kostnadseffektivt trikketilbud.
- De nye trikkene vil være standardtrikker med en vel utprøvd teknologi tilpasset Oslos forhold.
- Som del av Trikkeprogrammet i Oslo ligger det en plan for infrastrukturoppgraderinger som tar utgangspunkt i at Sporveien, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten koordinerer og samkjører sine respektive oppgraderingsplaner.
- De nye trikkene er planlagt levert for testing i Oslo fra og med 2020.
- Sporveien, Ruter og Oslo Vognselskap samarbeider om arbeidet som skjer i design- og teknisk utviklingsfase.
- Sporveien og Ruter samarbeider om hvordan de 87 nye trikkene skal brukes og inngå i det totale, fremtidige kollektivtrafikktilbudet etter levering.
Kilde: Sporveien
