Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Trær tar utsikten fra Nordberghjemmet:

– Virker unødig firkanta ikke å lytte til naboen

Dette bildet har Høyre Nordre Aker tatt fra 4. etasje på Nordberghjemmet, og er ett av bildene som er vedlagt brevet til byråden, om saken om mangel på utsikt på grunn av trær og skog. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

– Med mindre trærne er særskilt beskyttet, er det imidlertid ikke noe i veien for at kommunen og Bymiljøetaten oppfører seg som enhver annen god nabo, sier Henning Lauridsen i NBBL, om de høye trærne og den manglende utsikten fra Nordberghjemmet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 03.08.2019 kl 07:23

NORDBERG: Lauridsen er direktør for interessepolitikk og jus i Norske Boligbyggelag (NBBL).

– Nordmenn er glade i å gjøre det fint rundt seg, både inne i boligen og på uteplassen. Når sola for alvor gjør seg til kjenne etter en mørk vinter, blir utearealene en like viktig ramme som interiøret. Trær og busker vokser og blomstrer til glede fordi det er vakkert, men også fordi det skjermer mot innsyn fra naboen. Men for noen kan akkurat de samme trærne være til irritasjon fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen, skriver NBBL i en pressemelding nylig.

Videre skriver boligbyggelaget at hvis man irriterer seg over naboens tre bør man i første omgang ta det opp med naboen. Kanskje kan man komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres, eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning. Det er mange konflikter som omhandler trær. Og dersom man ikke blir enige, og den ene parten ønsker å forfølge kravet om fjerning, må saken bringes inn for domstolen.

– Folk krangler mest om trær som skygger for sol og lys. Vi bor i et mørkt og kaldt land, og når det er fint vær vil folk ha mulighet til å sitte ute i solen. Hvis naboens trær ødelegger for det, er det kilde til irritasjon, sier Henning Lauridsen i pressemeldingen.

Gjeldende regler

Henning Lauridsen, advokat og direktør for interessepolitikk og jus i NBBL. Foto: Nadia Frantsen

– I utgangspunktet er det den som har treet på sin tomt – altså eieren av treet – som bestemmer om de skal beskjære, hogge det ned, eller la det stå slik det er. Det er likevel et regelverk som kan hjelpe hvis treet blir til stor ulempe for deg som nabo, forklarer Lauridsen.

Mellom vanlige eiendommer gjelder naboloven. § 3 omtales blant fagfolk ofte som «trebestemmelsen». Det gjelder tre som står nærmere naboens hus enn en tredjedel av trehøyden. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen, eksempelvis at det skygger for sol, at det er mye nedfall av løv fra treet, eller at treet eller dets greiner står i fare for å brekke eller velte og skade personer eller eiendom.

Dersom treet er av såkalt «nevneverdig betydning» for eieren, det vil for eksempel si at det er fint å se på, har historisk betydning for eiendommen eller har sentimental verdi, kan dette være argumenter for å beholde det.

Regler i borettslag og sameier

Nabotrær innad i et borettslag eller eierseksjonssameie er ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål om trær eller busker må løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

Dersom et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven. Det er styret som beslutter hva som skjer med treet dersom de får henvendelser fra beboerne om at et tre bør fjernes.

Erstatningsansvar

Å gå i gang med beskjæring eller nedhugst selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Et eksempel på dette er en lagmannsrettsdom fra 2008 (RG 2008 s. 283) hvor naboen ble idømt en erstatning på kr. 65.000 for å uberettiget ha kuttet ned et ti meter høyt furutre.

– Har man fjernet et tre ulovlig ser man på hva det vil koste å gjenanskaffe det samme treet. Er det en ti meter høy furu skal det egentlig settes tilbake en ti meter høy furu. Det kan være vanskelig å få til, avslutter Lauridsen.

Dette bildet har pårørende tatt, av sin mor som er beboer ved Nordberghjemmet, og utsikten - eller mangel på denne - utenfor vinduet. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

– Se danskebåten komme og gå

Tidligere i sommer omtalte Nordre Aker Budstikke om Nordberghjemmet og den potensielle utsikten over hovedstaden og mot Oslofjorden, som har forsvunnet bak "kommunale" trær.

Pål Lyng-Laeng er sønnen til Aase Berit Laeng, en av beboerne ved Nordberghjemmet. Han fortalte i slutten av juni, i Nordre Aker Budstikke, om den potensielle utskten over byen, som er dekket av trær.

– Beboerne synes jo selvfølgelig at det er hyggelig med trær og grønt rundt seg, med fugler og ekorn, men de er på en måte «innesperret» bak trærne. De vet alle hva som skjuler seg bak trærne, og kunne gjerne sett litt mer ut over byen og fjorden. Dagene går ofte med til å se på TV, da kommunikasjonen mellom alle beboere ikke alltid er så enkel. Da hadde det vært god «terapi» å kunne se utover byen, med de impulser det gir, sier han.

– Noe så enkelt som å se danskebåten komme og gå, ville gitt ny input til samtaleemne. Når hun (moren, journ.anm.) og flere med henne sitter på verandaen eller i spiserommet syd i bygget, kan de ikke se verken byen eller fjorden, selv om utsikten skulle vært helt lik den fra for eksempel Havnabakken. De høye trærne er et daglig samtaleemne, og begrenser livskvaliteten deres med tanke på hva dagene kunne ha gitt av frihetsfølelse og motivasjon i ellers veldig like dager. De er bortskjemt på Nordberghjemmet med mye som skjer, men de føler seg fortsatt unødvendig innesperret.

Sier nei

Bdelens tilsynsutvalg har påpekt dette overfor Bymiljøetaten, men etaten ønsker ikke å fjerne trær eller skog fra området, og viser til at det tidligere er tynnet på området.

– Bymiljøetaten har som oppgave å ivareta og bevare grøntområder. I henhold til våre retningslinjer for behandling av søknader fjerner Bymiljøetaten trær bare dersom de innebærer risiko eller etter vår vurdering er i strid med naboloven - Lov om rettshøve mellom grannar. Det skal være tungtveiende argumenter for at private blir gitt tillatelse til å felle eller beskjære trær på Oslo kommunes områder. Det settes strenge krav til likebehandling, har pressekontakt Monica Thorud Olsen tidligere uttalt - Les hele saken her.

God nabo

Henning Lauridsen, direktør interessepolitikk og jus i NBBL, er også kjent med saken fra Nordberghjemmet. Han kommenterer i sakens anledning:

– Ut i fra opplysningene i saken er det vanskelig å vurdere om eierne/driverne av Nordberghjemmet kan kreve at kommunen gjør noe med trærne på naboeiendommen. Med mindre trærne er særskilt beskyttet, slik for eksempel hule eiketrær er, er det imidlertid ikke noen i veien for at kommunen og Bymiljøetaten oppfører seg som enhver annen god nabo, sier Lauridsen til Nordre Aker Budstikke.

– De fleste vil jo lytte til naboens argumenter, og ofte være med på fjerning eller beskjæring av trær selv om de ikke har noen plikt til å gjøre det etter naboloven. Selv om kommunen ikke kan drive med usaklig forskjellsbehandling virker det unødig firkanta å ha en policy der man ikke lytter til naboen med mindre man har en juridisk plikt til det etter naboloven. Det vil være helt greit å foreta en konkret vurdering i den enkelte sak, og agere deretter. Det vil være saklig forskjellsbehandling, legger han til.

Bymiljøetaten har sett uttalelsene til Lauridsen, og kommenterer:

– Bymiljøetaten er opptatt av å være en god nabo ved å ivareta alle parter og hensyn. Det er ikke alltid vi kan imøtekomme alle ønsker. Vi er derfor opptatt av å ha en god dialog for å finne løsninger og prøver å forklare vurderinger etter beste evne. Skulle svar være uklart oppfordrer vi nabo til å ta direktekontakt med oss slik at vi følge opp, sier pressevakt Liv Eggebø.

Har tilskrevet byråden

Lederen for bydelsutvalget i Nordre Aker, Per Henry Christiansen (H), har også nylig sendt brev om saken, til vikarierende miljøbyråd Arild Hermstad (MDG).

Etter det Nordre Aker Budstikke erfarer har han foreløpig ikke fått svar på henvendelsen.

– Ønskelig med lys og utsikt

Nordre Aker Budstikke var også, i forbindelse med tidligere sak, i kontakt med ledelsen ved Nordberghjemmet. De har ingenting imot om det hugges litt, slik at det blir mer å se på ut av vinduene for de eldre.

– Nordberghjemmet får mange tilbakemeldinger fra beboere og pårørende om at det hadde vært ønskelig med både mer lys og utsikt. Mange av de eldre har stor glede av å sitte i stuen eller på terrassen og se utover, i tillegg er godt og naturlig lys viktig for våkenhet. Vi merket ikke mye til beskjæring som har blitt gjort og skulle ønske at det hadde blitt tatt mer. Også skogen på vestsiden av bygget er stor, høy og tung. Mange av beboerne har vinduer mot denne og mister derfor både lys og himmel, sa daglig leder ved Nordberghjemmet, Lisbet Sørgjerd.

Det er Diakonhjemmet som drifter Nordberghjemmet.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...