Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Om søstre og veteraner

Ellen Rømming liker å skrive hjemme, som her i stua når hun er alene eller i soverommet med lukket dør hvis andre er hjemme. Nå har hun en ny bok i magen, den skal handle om arvesynd og foreldres ubearbeide traumer. På spørsmål om yndlingsforfattere, nevner hun kjapt Ingvild Rishøi, Thomas Espedal, Simon Stranger og Carl Frode Tiller. Foto: Olav Rokseth

Ellen Rømmings bokdebut har allerede fått terningkast fem. I skrivende stund er det avslutningen av en stortingsmelding om veteranpolitikk som tar det meste av tiden hennes.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ULLEVÅL: Vi møter Rømming hjemme i Sognsveien 53 der hun bor med ektemann og musiker Gisle Aschim og to adoptivbarn fra Kina.

Vi tar for oss boken først. I vinter kom De ufullendte (Vigmostad & Bjørke) ut. Boken handler om to søstre som er veldig nære hverandre, men der forholdet også preges av sjalusi og konkurranse. Storesøsteren har spiseforstyrrelse og en bipolar lidelse, og det blir lillesøsteren som tar vare på henne og blir den voksne. Søstrenes forhold til klassisk musikk er en sentral del av handlingen.

Stilsikkert og subtilt

Anmelderen i Stavanger Aftenblad ga terningkast fem og skriver:

«God, moden og reflektert debut om selvoppofrelsens yttergrenser i møtet med talentet (…). Sobert, stilsikkert og subtilt avdekker Rømming de skjøre, såre og til dels kompliserte mellommenneskelige mekanismene som kommer i spill. (…) Rømmings roman er på ett nivå en fortelling om hva det koster ikke å lykkes, og sannsynligvis får vi stadig flere slike fortellinger etter som generasjon prestasjon modnes og ser reflektert tilbake på sitt jag etter vind.»

Ellen Rømming skriver sterkt om to søstre i boken De ufullendte (Vigmostad & Bjørke 2020).

Egen storesøster

Rømming forteller at hun har brukt noe av forholdet til sin egen søster i boken.

– Vi var veldig knyttet til hverandre. Hun var åtte år eldre enn meg og hadde ALS. Hun var veldig syk og ville at jeg skulle skrive en bok om henne. Før hun døde intervjuet jeg henne og tok det opp på bånd. Jeg brukte ikke noe av intervjuet, men boka er en kjærlighetserklæring og er dedikert til henne, sier Rømming.

Hun forteller at hun alltid har hatt en bok i magen. I stedet ble det først en akademisk karriere med studier i statsvitenskap. Deretter blant annet jobb under Knut Storberget i Justisdepartementet der hun var hun prosjektleder for boken Bjørnen sover. Om vold i familien (Aschehoug 2007).

Nå jobber hun i Forsvarsdepartementet, der hun er spesialrådgiver med veteraner fra internasjonale oppdrag som arbeidsområde.

Lystbetont

I 2013 tok hun et skrivekurs ved Skriveakademiet i Bergen og dermed var det gjort. Eller rettere sagt; etter tre år der hun skrev om kvelden etter at barna har lagt seg og i helger og ferier ved siden av full jobb, ble det bok.

− Egentlig skriver jeg best om morgenen, men jeg orker ikke å stå opp klokken fem for å skrive før jeg går på jobb.

Jeg spør ut fra egen erfaring om det kan være vel slitsomt å skrive ved siden av full jobb, og blir nesten misunnelig når hun svarer at skrivingen er et lystbetont overskuddsfenomen. Hun tilhører også den gruppen av forfattere som ikke tenker ut på forhånd hva hun skal skrive, men foretrekker at hendelsene kommer i løpet av skriveprosessen.

Selv om skrivingen krever sin kvinne, tar hun seg tid til å trene, gå tur med den ett år gamle dvergpuddelen Molly og være med familien.

Så liker hun å se på folk.

– På restauranter og kafeer sitter jeg og observerer og forestiller meg ting om menneskene rundt meg. Jeg kan ofte bli så oppslukt av noe jeg ser på at jeg glemmer å gå av eller på t-banen, sier hun.

Machokultur

Så var det stortingsmeldingen «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid». Den røde tråden i meldingen er utviklingen i hvordan forsvaret og samfunnet forholder seg til veteraner de siste ti årene.

Norge har hele 39.000 veteraner fra internasjonale oppdrag siden 1978 – fra Libanon, Balkan, Kongo, Afghanistan og Irak.

Hun forteller at skadeprosenten blant veteranene var mye høyere i Libanon enn i dag. Nå er det bedre seleksjon og trening før utreise og bedre oppfølging etter hjemkomst. Baksiden er at man har blitt så profesjonell at det kan være vanskelig å si fra at man sliter psykisk.

– Det er fortsatt en machokultur blant soldater, og det kan være en skam rundt psykiske lidelser i Forsvaret. Den beste bearbeiding er når soldatene snakker sammen om hendelser og opplevelser.

Hele sju departementer har vært involvert i stortingsmeldingen, og da har erfaringen som sekretær for Maktutredningen kommet godt med. I skrivende stund er planen at meldingen lanseres 27. mars.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...