Om søstre og veteraner

Ellen Rømming liker å skrive hjemme, som her i stua når hun er alene eller i soverommet med lukket dør hvis andre er hjemme. Nå har hun en ny bok i magen, den skal handle om arvesynd og foreldres ubearbeide traumer. På spørsmål om yndlingsforfattere, nevner hun kjapt Ingvild Rishøi, Thomas Espedal, Simon Stranger og Carl Frode Tiller. Foto: Olav Rokseth
Ellen Rømmings bokdebut har allerede fått terningkast fem. I skrivende stund er det avslutningen av en stortingsmelding om veteranpolitikk som tar det meste av tiden hennes.
Publisert: 18.07.2020 kl 09:25
ULLEVÅL: Vi møter Rømming hjemme i Sognsveien 53 der hun bor med ektemann og musiker Gisle Aschim og to adoptivbarn fra Kina.
Vi tar for oss boken først. I vinter kom De ufullendte (Vigmostad & Bjørke) ut. Boken handler om to søstre som er veldig nære hverandre, men der forholdet også preges av sjalusi og konkurranse. Storesøsteren har spiseforstyrrelse og en bipolar lidelse, og det blir lillesøsteren som tar vare på henne og blir den voksne. Søstrenes forhold til klassisk musikk er en sentral del av handlingen.
Stilsikkert og subtilt
Anmelderen i Stavanger Aftenblad ga terningkast fem og skriver:
«God, moden og reflektert debut om selvoppofrelsens yttergrenser i møtet med talentet (…). Sobert, stilsikkert og subtilt avdekker Rømming de skjøre, såre og til dels kompliserte mellommenneskelige mekanismene som kommer i spill. (…) Rømmings roman er på ett nivå en fortelling om hva det koster ikke å lykkes, og sannsynligvis får vi stadig flere slike fortellinger etter som generasjon prestasjon modnes og ser reflektert tilbake på sitt jag etter vind.»
Egen storesøster
Rømming forteller at hun har brukt noe av forholdet til sin egen søster i boken.
– Vi var veldig knyttet til hverandre. Hun var åtte år eldre enn meg og hadde ALS. Hun var veldig syk og ville at jeg skulle skrive en bok om henne. Før hun døde intervjuet jeg henne og tok det opp på bånd. Jeg brukte ikke noe av intervjuet, men boka er en kjærlighetserklæring og er dedikert til henne, sier Rømming.
Hun forteller at hun alltid har hatt en bok i magen. I stedet ble det først en akademisk karriere med studier i statsvitenskap. Deretter blant annet jobb under Knut Storberget i Justisdepartementet der hun var hun prosjektleder for boken Bjørnen sover. Om vold i familien (Aschehoug 2007).
Nå jobber hun i Forsvarsdepartementet, der hun er spesialrådgiver med veteraner fra internasjonale oppdrag som arbeidsområde.
Lystbetont
I 2013 tok hun et skrivekurs ved Skriveakademiet i Bergen og dermed var det gjort. Eller rettere sagt; etter tre år der hun skrev om kvelden etter at barna har lagt seg og i helger og ferier ved siden av full jobb, ble det bok.
− Egentlig skriver jeg best om morgenen, men jeg orker ikke å stå opp klokken fem for å skrive før jeg går på jobb.
Jeg spør ut fra egen erfaring om det kan være vel slitsomt å skrive ved siden av full jobb, og blir nesten misunnelig når hun svarer at skrivingen er et lystbetont overskuddsfenomen. Hun tilhører også den gruppen av forfattere som ikke tenker ut på forhånd hva hun skal skrive, men foretrekker at hendelsene kommer i løpet av skriveprosessen.
Selv om skrivingen krever sin kvinne, tar hun seg tid til å trene, gå tur med den ett år gamle dvergpuddelen Molly og være med familien.
Så liker hun å se på folk.
– På restauranter og kafeer sitter jeg og observerer og forestiller meg ting om menneskene rundt meg. Jeg kan ofte bli så oppslukt av noe jeg ser på at jeg glemmer å gå av eller på t-banen, sier hun.
Machokultur
Så var det stortingsmeldingen «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid». Den røde tråden i meldingen er utviklingen i hvordan forsvaret og samfunnet forholder seg til veteraner de siste ti årene.
Norge har hele 39.000 veteraner fra internasjonale oppdrag siden 1978 – fra Libanon, Balkan, Kongo, Afghanistan og Irak.
Hun forteller at skadeprosenten blant veteranene var mye høyere i Libanon enn i dag. Nå er det bedre seleksjon og trening før utreise og bedre oppfølging etter hjemkomst. Baksiden er at man har blitt så profesjonell at det kan være vanskelig å si fra at man sliter psykisk.
– Det er fortsatt en machokultur blant soldater, og det kan være en skam rundt psykiske lidelser i Forsvaret. Den beste bearbeiding er når soldatene snakker sammen om hendelser og opplevelser.
Hele sju departementer har vært involvert i stortingsmeldingen, og da har erfaringen som sekretær for Maktutredningen kommet godt med. I skrivende stund er planen at meldingen lanseres 27. mars.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!