Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Om starten på en bitteliten blindvei til Nordmarka

Blåveis, Rigmor og nabogutten, fra forsiden til minneboka om Korsvoll terrasse. Foto: Privat

De kaller det en aldri så liten kjærlighetserklæring til den lille blindveien, minneboka om Korsvoll terrasse.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.06.2020 kl 10:12

KORSVOLL: Grete Randsborg Jenset (83) og Rigmor Haugen (88) bor i Korsvoll terrasse. Som foreldrene deres også gjorde, og besteforeldrene.

Vi møtes hjemme hos førstnevnte, hun bor i nummer 10. Det er luftig og høyt oppe i hagen til Grete, nesten som på en liten fjelltopp, med utsyn over Hansemyra.

– Området her blir også omtalt som Nord-Korsvolltoppen. Det er jo ikke noen topp, en en fjellrygg, understreker Grete.

Fra venstre Rigmor og Grete, i hagen til sistnevnte, i nummer 10. Foto: Kristin Tufte Haga

Vi benker oss ned i skyggen med kaffekoppene, og ikke minst med hver vår utgave av den ferske "glossy" utgaven med historien om «Korsvoll terrasse 100 år». Sprunget ut fra en spasertur Grete og Rigmor hadde hjem fra butikken for rundt to år siden.

– Vi hadde begge vært og handlet, og tok følge hjemover opp Krossveien til terrassen. Så snakket vi litt om gamle dager, og Korsvoll terrasse. Hvem som bodde der fra starten for mer enn 100 år siden og opp gjennom årene. Det var sånn idéen kom, om å skrive en liten bok om Korsvoll terrasse. Nå er den her, en lokalhistorisk minnebok om dem som først bygget og bodde i terrassen – en slags kjærlighetserklæring til denne bittelille blindveien fra Korsvoll til Nordmarka, forteller damene.

Blåveis, Rigmor og nabogutten, fra forsiden til minneboka om Korsvoll terrasse. Foto: Privat

Det er Grete som er forfatter. Aller først i minneboka gjelder blåveisen, som også er forsiden på boka, sammen med bilde av Rigmor som liten, sammen med det eldste barnebarnet i nummer 8 - Kjell.

Blåveisen i Nordmarksgodset

Blåveisen trenger en spesiell jord å vokse i.

«Var det noe som jordsmonnet på denne fjellryggen virkelig passet for, så var det blåveis! Fremdeles er det noen som husker tomt nummer 4, der blåveisteppene fikk bre seg ut i all sin prakt.»

Området Nord-Korsvolltoppen hørte også i sin tid til Nordmarksgodset. Da godseier Peder Anker døde – han eide også det tidligere omtalte jaktslottet litt lenger «ned i gata» – ble godset overtatt av svigersønnen Wedel Jarlsberg og gitt videre til Carl Otto Løvenskiold da han giftet seg med sin kusine, Elise Wedel Jarlsberg, i 1865. Spoler vi litt fremover forteller historien at det etterhvert ble lagt ut 25 tomter på fjellryggen.

«Noen bygget, bodde her, solgte og dro videre av ulike grunner, og andre familier er blitt boende og har nådd femte generasjon. På et kart fra 1924 er Krossveien fra Maridalsveien og hit opp tegnet inn, og her oppe også begynnelsen på veien mellom de første tomtene.»

Nummer 8

Nummer 8 var det første huset som ble satt opp i terrassen, nemlig Åsen.

– Det er her, peker Grete på nabohuset.

«Åsen hadde bolighus, uthus, låve, stall og vognskjul. Blindveiens historie begyner nok offisielt her for ca. hundre år siden med Theodor og Matilde Thoresen i nr. 8. De måtte streve seg opp fra krysset mellom Maridalsveien og Tåsenveien for å komme dit. Det var ikke rart de kalte eiendommen sin Åsen.»

Det fortelles blant annet at Theodor livnærte seg som snekker, før han ble forpakter. Også av Myrer gård og Brenninga i Maridalen, før han ga opp gårdsarbeidet og bygget Åsen. Han skal også ha vært sterkt interessert i dannelsen av Korsvoll vel. Familien besto av mor, far og fem barn. Familien leide også ut til en annen familie. Det var ikke innlagt vann, og vann måtte hentes på Bjølsen, før det ble egen vannpost nede ved Maridalsveien. Fire generasjoner Thoresen bodde på eiendommen til det ble solgt ut av familien i 2010.

Veslestoga. Foto: Privat

Veslestoga

Nevnt i boka er også Veslestoga, muligens det eldste huset på Nord-Korsvoll-toppen, eller snarere en hytte satt opp av Franz Haas. Byggeåret er ukjent. Da Haas flyttet overtok familien Munach.

En liten historie om fru Munach nevnes i boka. En dag - under krigen - så var fru Munach i butikken i Tåsenveien. En tysk soldat kjørte ut på motorsykkelen sin. Det fortelles at de andre kvinnene i butikken ikke løftet en finger, og fulgte med på om fru Munach, som jo opprinnelig var tysk, kom til å gjøre noe. Det gjorde hun ikke, og hun hadde således bestått testen. Da reagerte de andre kvinnene, og de, inkludert fru Munach, sprang til og hjalp tyskeren.

Grane

Nummer 10, der Grete selv bor og vokste opp med mor, far og søster Herdis, er selvfølgelig også omtalt i boka om Korsvoll terrasse.

Eiendommen ble kalt Grane, etter en stor praktfull gran som skal ha stått like ved skillet mellom nummer 10 og nummer 12. I 1927 kom det første huset opp i nummer 10, det var Anna og Kristian, Gretes besteforeldre som kjøpte tomta i 1923, på toppen over Hansemyra, og som beskrives som nærmest et «stup», og hvor det i sin tid fortelles om ei ku, som tråkket litt feil og nettopp havnet ned i Hansemyra!

Kiosken

Johanne Jensen, eldste datter til Anna og Kristian, fikk sammen med en nabokvinne satt opp en tømmerkiosk nede ved Maridalsveien, sannsynligvis i 1936, fortelles det.

Johanne drev Brekkehagen kiosk til hun gikk av med pensjon i 1954.

Johanne i kiosken. Foto: Privat

Medvandrere

Det var forskjellig folk som kom flyttende til «terrassen», fra overalt. Også fra Finland, Tyskland, Sveits og Danmark. I tillegg til en av de etnisk norske født i Minnesota! Men som Grete skriver i boka:

«Ikke en eneste gang kan jeg huske at dette ble bemerket på noen måte. Jeg tror det kom av at det var et boområde der alle var nye (…) Det var ikke snakk om innvandrere. Det var bare medvandrere på Nord-Korsvoll-toppen.»

Snobbete klang?

Det var flere positive ting ved å flytte til Nord-Korsvoll-toppen. I boka leser vi:

«Tomtene på Nord-Korsvolltoppen var billige og store, området var «langt fra folkeskikken» og det var et typisk arbeiderstrøk. Lærerne på Tåsen skole klaget hvis de synes det var for mange «Korsvoll-unger» i klassenderes inkl. ungene fra Nord-Korsvoll-toppen. At mange valgte boområdet etter muligheten for arbeid, frisk luft og billige tomter er helt forståelig (…) Men på folkemunne - forteller Vidar Braate (eier av det 80 år gamle handelshuset Braate i Maridalsveien) - ble terrassen regnet for litt finere enn andre Korsvollområder, kanskje fordi ordet «terrasse» hadde en litt snobbete klang.»

Rigmor.

Men Korsvoll terrasse ble ikke Korsvoll terrasse før i 1933. Før det var det vanlig at veiene kun hadde tallnavn.

Veien var lekeplass

Rigmor fra nummer 6 er det eldste tidsvitnet i boka - hun forteller blant annet om den gangen det var ganske trygt å leke i gata:

«…den gang var veien så og si bilfri. Trygve Thoresen hadde drosje og hans bror lastebil, men det var borte hele dagene, så bortsett fra melkeleveransen med hest og bil fra Brekke og en sjelden søppelbil, hadde vi veien til lek og moro. Det hendte at det kom en strøbil om vinteren. Mannen på lasteplanet strødde alltid bare på den ene siden av veien og jeg har trodd at det var for å spare våre lekemuligheter. Først i voksen alder har tanken kommet at et kanskje hadde noe med økonomi å gjøre.»

Søstrene Hege og Turid Thoresen i nummer 13, oppsummerer slik:

«Korsvoll terrasse var et lite univers i seg selv. Vi trengte jo ikke bevege oss utenfor gaten i det hele tatt. Den hadde liksom alt for barn i oppveksten. Med tre ubygde «skoger» der vi kunne oppholde oss i timevis og leke i fred. «Alle kjente alle» på en helt annen måte enn dag.»

Håper på å dekke utgiftene

Minneboka er på 50 sider, og byr på morsom og interessant historie å lese fra området, og Nordre Aker Budstikke kan ikke avsløre alt. Torsdag 25. juni, klokken 18-20 er det lansering av boka - utenfor garasjen i nummer 6.

Grete. Foto: Kristin Tufte Haga

– Vi har fått trykket den opp i 250 eksemplarer, det er minsteopplaget. Vi håper jo på at nåværende beboere i terrassen og tidligere beboere vil kjøpe den. Kanskje også andre i Korsvoll-området. Uansett, vi blir ikke rike av dette, humrer de to damene i nummer 10, på terrassen i terrassen.

– Men vi håper vi selger nok til å dekke utgiftene med å lage denne minneboka. Og kanskje til å feire den med en flaske med bobler?

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...