Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

TØI-forsker mener Bymiljøetaten tar feil:

«Opphøyd sykkelfelt er ingen god løsning»

Maridalsveien i Oslo med vanlig sykkelfelt nærmest kamera og opphøyd sykkelfelt lengre oppe. Bildet er tatt 30. november 2021, etter det første snøfallet i Oslo. Foto: Torkel Bjørnskau / TØI

MENINGER: Ingen evalueringer av dette i Norge, og heller ikke i andre land, har data som viser om tiltaket fører til bedre sikkerhet. Sannsynligvis vil de føre til flere ulykker.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.12.2021 kl 10:21

Oslo kommune bygger nå opphøyde enveisregulerte sykkelfelt, blant annet i Maridalsveien. Avdelingsdirektør for sykkel i Bymiljøetaten, Heidi Tomten, har uttalt til Nordre Aker Budstikke (NAB) at dette er «gullstandarden» for sykkelinfrastruktur (3.12.2021). Påstanden har møtt motbør av to erfarne helårs syklister, Erik og Erik (E&E) i NAB, 15.12.2021, og Tomten har svart på kritikken i NAB, 18.12.2021.

E&E argumenterer med at opphøyde sykkelfelt gir liten fleksibilitet, det er vanskelig å skifte mellom veibane og sykkelfelt, det er vanskelig for syklister å passere hverandre, det er utfordringer med snømåking og fare for ulykker pga. kantstein som er skjult av snø. Tomten argumenterer med at tiltaket skaper trygghet slik at flere våger å sykle.

En evaluering av opphøyd sykkelfelt i Åkebergveien, som TØI nylig gjennomførte, kan tyde på at Tomten har rett i at syklister flest synes dette er et bra tiltak. Generelt var syklistene i Åkebergveien mer fornøyd etter at dette var anlagt, men de sa også at det var litt flere konflikter med fotgjengere og andre syklister enn i før-situasjonen med vanlig sykkelfelt på én side. Men syklistene følte seg mer velkomne – og det er ikke så rart siden det er meget tydelig at det er lagt til rette for sykling i Åkebergeveien.

Men, og det er et meget stort men her. Ingen evalueringer av dette i Norge, og heller ikke i andre land, har data som viser om tiltaket fører til bedre sikkerhet. Det er mulig det fører til større opplevd trygghet, men syklister overdriver systematisk risikoen knyttet til kollisjoner med bil og ignorerer risikoen knyttet til eneulykker. Og eneulykkene er totalt dominerende. Men slike ulykker registreres nesten aldri av politiet og kommer dermed ikke med i den offisielle statistikken over trafikkulykker.

Oslo skadelegevakt har i to perioder, i 2014 og i 2019, systematisk registrert alle sykkelskader som skjer i byen. I begge år var det om lag 2000 syklister som ble behandlet for skader etter sykkelulykker, til sammenligning var det ifølge offisiell statistikk 125 skadde syklister i 2014 og 90 i 2019. Nesten alle sykkelskader skjer som følge av eneulykker, og de skyldes trikkeskinner, fortauskanter, hull i veien osv. Bare trikkeskinnene bidro til 200 skadde syklister i Oslo i 2019, mer enn dobbelt så mange som det offisielle skadetallet. Det er mao. ikke bilene som skaper ulykker blant syklister i Oslo.


Oslo skadelegevakt har også gjort tilsvarende registreringer av fotgjengerskader (i 2016) og skader blant elsparkesyklister (i 2019). 6309 fotgjengere ble skadet i Oslo-gatene i 2016, 95 % på fortau. Bare 106 ble skadet i trafikkulykker, dvs. at de ble påkjørt av et kjøretøy. Blant de fotgjengerne som oppga mer i detalj hva som hadde skjedd, svarte én av tre at de hadde sklidd eller snublet pga. en fortauskant. Og hva slags skader har elsparkesyklistene? Jo, igjen er det nesten bare eneulykker som skjer, og det er igjen fortauskanter som utmerker seg, sammen med trikkeskinner, hull osv.

Dette betyr at ved å bygge opphøyde sykkelfelt, som innebærer å bruke enda mer kantstein, så øker trolig risikoen for at fotgjengere, elsparkesyklister og syklister snubler, sklir og faller – og skader seg. I tillegg skaper kantstein ekstra hindringer for eldre og folk med funksjonshemminger, og det er dyrt både å anlegge og å drifte. Opphøyde sykkelfelt er derfor ingen god løsning; sannsynligvis vil de føre til flere ulykker.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...