Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

To helårssyklister:

«Nei, Bymiljøetaten, opphøyde sykkelfelt er ingen gullstandard!»

Delte meninger om opphøyde sykkelfelt. Foto: Nordre Aker Budstikke (illustrasjon)

MENINGER: Generelt virker det som om Bymiljøetaten overhodet ikke har forstått den heterogene gruppen syklisters behov, og designer løsninger som ser smarte ut på papir - delvis for å ødelegge for firehjulet transport til fordel for en liten klikk syklister.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Vi leser med interesse Avdelingsdirektør for sykkel i Bymiljøetaten, Heidi Tomten, sin påstand om at opphøyde sykkelfelt som gullstandarden i Nordre Aker Budstikke, 3. desember i år.

Som helårsyklister i byen siden 1994, samt hobbysyklist på terrengsykkel og landevei må vi si oss grunnleggende uenig med Tomten.

Opphøyde sykkelfelt er ingen gullstandard. Det er fordelaktig for en liten gruppe syklister. For alle andre erfarne syklister, for fotgjengere, biler og busser og utrykningskjøretøy (firehjulinger) vil det være en stor ulempe.

Opphøyde sykkelfelt gir lav fleksibilitet for den syklende. Man sykler enten på sykkelfelt eller i veibanen, man kan ikke komme opp på sykkelfeltet igjen hvis man først må ned i veibanen. Man får også en stygg kant som man helst vil holde avstand til og som gir sjans for ganske stygge fall. Farten må altså ned for å ha en god sikkerhetsmargin på et opphøyd sykkelfelt. Nå som snøen har kommet, ser man også utfordringer med snømåking. Det blir enda vanskeligere å se at det er opphøyde sykkelfelt, med økt sjanse for ulykker. Kantstenene er enda mer skjult.


Det nye sykkelfeltet fra rundkjøringen ved avkjøring til Ring 3, og nedover Maridalsveien. Foto: Christian Fredrik Borg

Fleksibiliteten vil mangle for firehjulinger også som ikke kan snike seg forbi andre som skal ta en avkjørsel. Er det fordel for tohjulingene at det lages flaskehalser og køer i byen? Vi ser økte køer i rundkjøringen i Maridalsveien hvor to bilfelt ble til ett, vi ser økte køer ved bussholdeplassen i Uelandsgate på Sagene der to felt ble til ett. Køene forplanter seg bakover til områder uten dedikerte sykkelfelt, og da får tohjulingene trøbbel også. Gående som krysser fotgjengerfelt i en kø er også mer utsatt enn når trafikken flyter jevnt.

Designet til BYM tar ikke hensyn til at mange syklister lett holder 40 km/t på flatene. I bratte nedoverbakker som Grefsenveien, Maridalsveien, Frognerseterveien, Sognsveien o.l. er sykkelfelt i all hovedsak unødvendig. syklene triller lett opp i 40-50 km/t og hvis man tråkker på litt kan man kjøre fra bilene. Man holder altså lett følge med biltrafikken nedoverbakke. I vårt nærområde i Maridalsveien ser vi også problemer med at syklister kjører full fart nedover på innsiden av bilene i sykkelfeltet, og da ikke rekker stoppe for fotgjengere som krysser fotgjengerfeltet. Sykkelfelt i nedoverbakker gir mange syklister følelsen av forkjørsrett.

Bratte oppoverbakker derimot er et helt annet problem. Grefsenveien er et eksempel. Der klarer elsyklene ca 20 km/t max mens treningssyklistene kanskje 15 km/t og vanlige pendlere ca 6-10 km/t. Vi trenger derfor doble sykkelfelt oppover fordi det er nødvendig med forbikjøringsmulighet uten å måtte ut i biltrafikken. Et opphøyet og smalt sykkelfelt oppover vil totalt ødelegge muligheten til forbisykling og må stanses. Det er stor fartsforskjell oppover, men mindre nedover. Hvis man må ha opphøyet sykkelfelt, lager heller et dobbelt sykkelfelt oppover, og ingen sykkelfelt nedover.

Røde, opphøyde sykkelfelt ved siden av fortauet på Ring 2 forbi Ullevål sykehus. Foto: Karl Andreas Kjelstrup


Sykkelfelt gjennom holdeplassene til buss/trikk er også en stor risiko. Vi sykler istedenfor å gå, fordi vi vil ha høyere fart. Hvis vi for hver bussholdeplass må flette oss gjennom en gruppe mennesker med øretelefoner som står og hviler vil effektiviteten sykkelen gir bli ødelagt. Det er farlig for fotgjengere og farlig for syklistene, og aller farligst for de små barna. Her må man designe løsninger som gjør at man kommer forbi buss og trikk på sykkel uten å risikere skade på seg selv eller fotgjengere. Det betyr på utsiden av bussen. Løsningen blir altså busslommer slik vi hadde i gamle dager. Hvis det fortsatt er et mål om å ødelegge flyten for firehjulet trafikk så får man trekke busslommene kun 1 meter inn, da kan tohjulingene passere på utsiden, selv om utrykningskjøretøy fortsatt vil bli blokkert.

Generelt virker det som BYM overhodet ikke har forstått den heterogene gruppen syklisters behov, og designer løsninger som ser smarte ut på papir - delvis for å ødelegge for firehjulet transport til fordel for en liten klikk syklister. I tillegg virker det helt tilfeldig hvor disse opphøyde sykkelfeltene er plassert nå. Man sykle i flere kilometer med vanlig sykkelfelt, så kommer det plutselig 100m med opphøyd sykkelfelt - uten at man egentlig forstår hvorfor.

Kanskje er det er presset frem av en aktivistisk gruppe syklister i sosiale medier? Opphøyde sykkelfelt er ikke en god løsning, det er kun sløsing med penger. Det som har vært positivt de siste årene er lavere fartgrenser for firehjulinger samt en overgang til elektriske biler og busser - det gjør en stor forskjell for oss som sykler mye i trafikken.

Eirik og Erik er to erfarne helårsyklister fra Nordre Aker. De ønsker ikke etternavn i avisen, men Nordre Aker Budstikke kjenner identiteten deres.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...