Nordre Aker Budstikke

Oset-naboer frykter Stamnett-prosjektet er for stort for bydelen å sette seg inn i

Svein Erik Kræmer er leder for aksjonsgruppa som består av naboer til venbehandlingsanlegget på Oset Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Torsdag skal bydelsutvalget uttale seg om planforslaget for det store Stamnettprosjektet. Oset-nabo Svein-Erik Kræmer spør om prosjektet kanskje er for omfattende til at lokalpolitikerne har god nok oversikt.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 05.05.2021 kl 16:35

NORDRE AKER: – Jeg stiller spørsmål ved om prosjektet er så omfattende at bydelen ikke evner å ivareta hensynet til innbyggerne på en god nok måte.

Det sier Svein-Erik Kræmer, som er talsmann for «Kjelsås-aksjonen mot 6 nye år med støv og støy fra Oset». Han etterlyser at lokalpolitikerne og bydelsadministrasjonen står på enda litt mer før anleggsarbeidene til Vann- og avløpsetatens Stamnettprosjekt starter neste år.

Stort prosjekt

Prosjektet er enormt, omfatter flere bydeler og vil påvirke vært mange av byens innbyggere i årene som kommer. Plan- og bygningsetaten har nå levert sin vurdering av forslaget til detaljregulering fra Vann- og avløpsetaten (VAV), og denne er nå på høring frem til 18. mai. Her kan du lese mer om hva Plan- og bygningsetaten (PBE) mener.

Planforslaget inneholder i alt fire forskjellige alternativer, der tunnelen mellom Oset og Disen kan drives ut enten fra Oset (O1/D2) eller fra Disen (D1/O2), og hvor anleggsområdet på Bjølsen kan legges på enten vestsiden (B1) eller østsiden (B2) av Akerselva i Bjølsendumpa.

For beboere i Nordre Aker er det valget av innslagsområde til den nye tunnelen mellom Oset og Disen som vil avgjøre graden av påvirkning for de ulike nabolagene. Plan- og bygningsetaten støtter Vann- og avløpsetatens vurdering, som anbefaler alternativet O1/D2 – tunnel drevet fra Oset til Disen. I nabobydelen Sagene er PBE imidlertid uenig med VAV om alternativet på Bjølsen, der de anbefaler alternativ B1 (vestsiden av elva) i strid med VAVs forslag, som er B2 på østsiden av elva.

PBE: Størst påkjenning for Oset

Dersom valget av tunneldriving fra Oset til Disen blir stående, erkjenner PBE at det er beboerne ved Oset som vil få den største påkjenningen i vår bydel.

– Vi har forståelse for at beboere ved Oset, som gjennom en periode allerede har levd med anleggsvirksomhet, opplever det som en stor belastning dersom det starter en ny anleggsperiode her i forbindelse med forsterking av stamnettet. Samtidig vurderer vi virkningene av å ha hovedrigg- og anleggsområde på Disen som mer omfattende og vi mener det vil ha større negative effekter for nærmiljøet fordi friområdet Disenjordet beslaglegges, skriver Plan- og bygningsetaten om sitt valg av alternativ. Og legger til:

– I vår vurdering har vi først og fremst vektlagt hensynet til barn og unge, som vil miste et stort og viktig friområde og fritidstilbud dersom Disen velges som hovedriggområde og tunnelen skal drives derfra.

Ikke et «Oset eller Disen»

Kræmer og aksjonsgruppa av Oset-naboer, mener bydelsadministrasjonen i sin saksforberedelse i for stor grad lener seg på Vann- og avløpsetatens beskrivelser, og stoler på at etaten vil gjøre som den sier.


– Etter 20 år med ulike prosjekter på Oset, og de siste årene med rentvannsbasseng-prosjektet, er vår tillit til Vann- og avløpsetaten begrenset. Uavhengig av om valg av uttakssted blir Oset eller Disen, er det viktig at lokalpolitikerne allerede nå setter tydelige krav til VAV for å ivareta beboerne i anleggsperioden. Da kan ikke stole på at vi reddes av gode intensjoner, sier Kræmer.

Han avviser at dette er en «kamp mellom nabolag» på Kjelsås og Disen.

– Dette vil uansett berøre svært mange mennesker. I tillegg til uttaksområdene skal lastebiler kjøres inn, og transportere masser ut langs veinettet i bydelen, og vil påvirke beboere enten langs Maridalsveien og Frysjaveien eller ved Grefsenveien og Kjelsåsveien. Nå må lokalpolitikerne ta sine ombudsroller og sikre avbøtende tiltak for støv og støy ved uttaksområdene og transportveiene, sier han.

For stor sak?

Før bydelsutvalgets behandling torsdag, stiller han følgende spørsmål:


– Er saken for stor og kompleks for Nordre Akers bydelsadministrasjon og bydelspoltikerne? Og medfører dette at de ikke klarer å vareta sin rolle og ansvar overfor bydelens befolkning?

– Nå må bydelsadministrasjonen og våre politikere forstå sin rolle og ta sitt ansvar! Nå må de stille krav og få inn konkrete tiltak - det blir for utydelig og ikke konkret nok å vise til det som fremkommer om folkehelse.

Under overskriften Planforslagets påvirkning for folkehelsen skriver PBE blant annet at «De mest åpenbare konsekvensene er støy, støv og vibrasjoner knyttet til driving av de nye tunnelene og anleggsvirksomheten i dagsonene inkludert anleggstrafikken. Andre potensielt negative konsekvenser i et folkehelseperspektiv er trafikksikkerhet og fremkommelighet for myke trafikanter herunder tilgjengelighet til turveier og friområder.»

Nordre Akers Miljø-, plan- og samferdselskomité (MPS), som er bydelsutvalgets forberedende fagkomité, behandlet saken i forrige uke. De skriver blant annet til dette: «For øvrig er punktene listet i PBEs folkehelsevurdering et godt utgangspunkt for dette arbeidet. Opprettelse av en bydelskoordinator som kan være tilstede i bydelen er et godt verktøy for å sikre at beboerne høres og at eventuelle mangler kan rettes opp uten unødvendige forsinkelser.»

Til dette sier Kræmer:


– Tenk på alle innspill og forslag VAV og PBE har fått fra Aksjonsgruppa på syv dialogmøter med VAV og bydelen, og tre formelle skriv til PBE. Tenkt på alt det beboere har spilt inn på offentlige møter, undersøkelser og formelle innspill i forbindelse med varsling om oppstart. Og sågar fra erfaringer som fremkommer i interjvuet med nåværende prosjektleder fra VAV (rentvannsbasseng-prosjektet, journ.anm.), er ikke tatt med.

Han legger til:

– Men ingen er direkte tatt med i, eller har endret Planbeskrivelsen. Alle konkrete forslag "svares ut" eller er håndtert i Planbeskrivelsen, eller at det skal tas senere i prosessen, det vil si i Plan for gjennomføring. Men det foreligger ingen prosess for medvirkning eller behandling av Plan for gjennomføring.

Han sier at svaret Aksjonsgruppa har fått er at medvirkning ikke er det samme som medbestemmelse, og at man ikke er garantert at innspillene faktisk fører til endring.

– Det er vi klar over, men det er besnærende at ingen av våre innspill likevel er lyttet til i en Planbeskrivelse. Vi opplever at her blir både bydelene og politikerne lurt, eller kjenner ikke til denne prosessen, og vi som beboerne på samme måte, sier han.

Tiltak

– Vi ønsker, både på Disen og Oset, at det legges vekt på konkrete tiltak, som kan redusere belastningen. Det føler vi i liten grad ble diskutert i MPS.

Han sier videre at mange av aksjonsgruppas innspill er opplyst at skal vurderes først i neste fase, som er gjennomføringsfasen. Dette går på begrensing av støy og støv, krav om erstatningsboliger, svar på arbeidstidsbegrensninger og transport.

– Men når, og hvordan skal det skje, slik at man faktisk kan gjøre noe med det? Det er spørsmål politikerne må stille, ikke diskutere om det er Disen eller Oset som er beste løsning. Alle er enige om at dette vil medføre belastning for Oslos innbyggere, og Nordre Aker spesielt – men hva skal man gjøre?

Oppstart av anleggsarbeidene er allerede i 2022, og har en streng tidsfrist. Det må stå ferdig slik at den nye reservedrikkevannskilden fra Holsfjorden og renseanlegget på Huseby kan tas i bruk fra januar 2028.

Kravene

Kræmer mener bydelen må stille tydelige krav til punktene som står i listen til PBEs folkehelsevurdering. Bydelen bør systematisk gjennomgå disse punktene, og ikke bare enkelt henvise til at de er et godt utgangspunkt, men konkret for hva? sier han.

Aksjonsgruppa har kommet med disse konkrete forslagene til hvordan Vann- og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten kan ivareta beboerne under anleggsperioden frem til 2028. Disse er:

  • Målinger og inspeksjoner
  • Kontinuerlig rapportering av målinger
  • Iverksette sanksjoner (bøter)
  • Stille krav som følges opp
  • Iverksette umiddelbare tiltak
  • Bevisbyrde ved skade
  • Kontinuerlig informasjon
  • System for rapportering og oppfølging

Om hva bydelspolitikerne og bydelsadministrasjonen bør gjøre for å ivareta sine innbyggere, foreslår de:

  • Inspeksjoner og befaring
  • Krav til rapportering
  • Kontinuerlig oppdatering og oppfølging
  • Iverksette tiltak
  • Ikke innvilge dispensasjoner for kjøretøyer, støy- og støvgrenser, arbeidstid 23-07, anleggstrafikk 23-07, eller omfang av anleggsområde.

– Nå håper vi lokalpolitikerne går i dybden og ivaretar oss som innbyggere på best mulig måte.

Komiteleder: Mener VAV har lyttet

Lederen av av Miljø-, plan- og samferdselskomiteen (MPS) i Nordre Aker, Julie Myhre Barkenæs (MDG), forstår beboernes frustrasjon.

Julie Myhre Barkenæs (MDG), leder av bydel Nordre Akers MPS-komité. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Etter MPS-behandlingen, og foran BU nå på torsdag, vil du som leder av MPS si at dere har god nok oversikt til å fatte de riktige beslutningene (med tanke på å stille krav til VAV om tiltak som ivaretar beboernes interesser under anleggsperioden) - uavhengig av hvilken løsning for uttak og masseutkjøring som velges?

– Jeg er veldig klar over at etablering av nytt stamnett vil være en stor belastning for berørte beboere i anleggsperioden. Mitt hovedanliggende i behandling av denne saken og vedtak fattet i Miljø-, plan- og samferdselskomiteen, er å gjøre det vi kan for at de berørte beboerne skal bli minst mulig skadelidende, og også sikre deres interesser, sier Barkenæs.

– Mener du at bydelen og beboerne har blitt hørt i rundene frem til fremleggelse av forslag til detaljregulering, og at det faktisk har ført til endringer i planbeskrivelsen?

– Ja, vi har blitt hørt på flere punkter, sier MPS-lederen, som bekrefter at Stamnettprosjektet har hatt mange møter med beboere og bydelen.

– Det er vanskelig å svare på hvor mange endringer dette har medført, men flere av punktene som beboerne har tatt opp, som tilbakeføring av områder, fokus på viftestøy og god kommunikasjon gjennom anleggsperioden er inkludert i de foreslåtte reguleringsbestemmelser. Mitt hovedinntrykk er at de har lyttet til beboerne og bydelen, og forsøkt å ta tak i mye av det de kan gjøre noe med. I vedtaket fra Miljø-, plan- og samferdselskomiteen har vi stilt krav på områder vi ønsket inn i planene. Eksempler på dette er erstatningsbolig og bruk av støysvake maskiner og elektriske biler. Vi har også bedt om at bruk av tunnelboremaskin vurderes på nytt.

Kræmer sier Aksjonsgruppa mener kravene MPS-komiteen har spilt inn er positive.

Bydelsutvalget i bydel Nordre Aker behandler høringssaken om detaljregulering i sitt møte 6. mai. Møtet er digitalt, men streames på bydelens Facebook-side. Det er mulig å melde seg til Åpen halvtime ved å kontakte bydelsadministrasjonen i forkant.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...