Oslo sitter på en enorm gjeldsbombe

Det ligger an til skikkelig gråvær for Oslos økonomi, og det kan smelle allerede i 2017. Foto: Arkivfoto

- På et eller annet tidspunkt smeller det, sier byens finansråd.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 25.06.2014 kl 10:04

OSLO: Nettavisen har i flere artikler belyst hvor prekær den norske kommuneøkonomien er når det kommer til deres gjeldsforpliktelser.

Disse holder på å kvele økonomien flere steder.

Kommunene skal ut med over 420 milliarder kroner i fremtidig pensjon, hvorav over 100 milliarder av dem ennå ikke er bokført.

For den største kommunen av dem alle, Oslo, byr dette på enorme problemer. Nesten 70 milliarder kroner skal de ut med i pensjon, tilsvarende over 90.000 kroner per innbygger.

LES OGSÅ: - Ikke alle byer er så fryktløse som Oslo

Alarmklokkene ringer

Nå roper toppene i Oslo kommune ut et varsku.

- I 2010 brukte Oslo 7,2 prosent av sine frie inntekter på å betale pensjonen. I 2014 anslår vi at vi kommer til å bruke 11,7 prosent, sier byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo til Nettavisen.

- Det er ikke bærekraftig over tid, supplerer finansråd Eirik Lae Solberg.

Det som er hovedutfordringen til kommunene er den sterke utgiftsveksten de har hatt i den offentlige tjenestepensjonen.

- Den vokser mer enn den underliggende veksten i kommunenes økonomi, sier Røsland.

Her kan du se den enorme veksten kommunene har hatt de siste årene. Tallene er justert for inflasjon.

LES OGSÅ: Oslo blir ikke miljøhovedstad

Koster mer enn alle videregående skoler

- Ingen andre sektorer i budsjettet har vært i nærheten av samme veksten pensjonsforpliktelsene har hatt, fortsetter Oslo-byråden.

På få år har de årlige pensjonsutgiftene til Oslo kommune økt fra litt over to milliarder kroner til 4,23 milliarder estimert i år.

- Det vi har brukt mest penger på de siste årene er å dekke opp de økte pensjonsforpliktelsene, sier Solberg.

- På et eller annet tidspunkt smeller det. Da er det bedre å gjøre noe med dette nå, slik at vi får gjort det gradvis, enn at vi venter til det smeller. For smelle kommer det til å gjøre, sier Solberg.

- De to milliardene. Hva ville dere brukt de på?

- Det tilsvarer 60 til 70 prosent av det vi bruker på videregående skoler i dag. Så det er enorme summer vi snakker om, sier Røsland.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg og byrådsleder Stian Berger Røsland ser alvoret i dagens situasjon. Foto: Ole Eikeland (Nettavisen)

Varsler endring

Pensjonsbomben kommunene sitter på skyldes at man i offentlig sektor fortsatt operer med tjenestepensjon og ikke innskuddspensjon, som de fleste i privatsektor har byttet til.

Nå skal Oslo ta grep.

- Til høsten kommer vi til å legge frem en sak for kommunestyret om pensjonsutfordringene, sier Solberg.

- Nå virker pensjonssystemet i offentlig sektor det totalt motsatte av privat sektor. Pensjonen du får i privat sektor avhenger av hvor lenge du har jobbet og hvor mye du har tjent. I offentlig sektor har du en garantert utbetaling, hvor arbeidsgiver tar all risiko, sier Røsland.

LES OGSÅ: Se opp for lommetyver her!

Streikefrykt stoppet Jens

I 2008/2009 prøvde den daværende Stoltenberg-regjeringen å ta et oppgjør med den offentlige tjenestepensjonen.

- De fleste ansatte i privatsektor har gått fra ytelsesbasertpensjon til innskuddsbasertpensjon. Er det riktig at det kun er ansatte i privatsektor som må ta denne regningen?

- Slaget om dette stod i tariffoppgjøret i 2008-2009. Jens Stoltenberg og den daværende regjeringen kjørte et tøft løp for å få endret det offentlige pensjonssystemet, sier Røsland.

- Vi var nok veldig nær en storstreik i offentlig sektor. Det var Dag Terje Andersen som var arbeidsminister den gangen og apparatet stod på veldig, sier Røsland.

- Men «fem på streik» kom det en faks fra statsministeren til riksmegleren, som sa at regjeringen ville legge til rette for at man videreførte dagens ordning, sier Røsland.

- Regjeringen gikk tøft ut, men falt ned som en skinnfell, sier Solberg.

I 2017 smeller det

Da er det nemlig avtalt at partene igjen skal diskutere den offentlige tjenestepensjonen.

- Vi må gå i en retning av innskuddspensjon slik at pensjonssystemene i offentlig og privat sektor ligner mer på hverandre enn i dag, sier Røsland.

- Hva mener du med retning? Hvor langt er det for deg?

- Det er litt tidlig å si hvordan den skal utformes, men den må bli likere den som man har i privatsektor, sier Røsland.

- Det som bekymrer meg, er hvor liten interesse det er fra arbeidstakerorganisasjonene å gjøre noe med dette. Dette har med offentlig sektors evne til å levere gode tjenester til innbyggerne fremover. En stadig større del av det det offentlige kommer til å bruke penger på, er å betale pensjonen, sier Solberg.

- Har dere regnet om hvor mye Oslo ville ha spart på å bytte til innskuddspensjon?

- Nei, det har vi ikke. Men vi vet at det utgjør mye penger. Den offentlige tjenestepensjonen må endres. Den er ikke bærekraftig over tid, sier Solberg.

Oversikten som det økonomiske utredningselskapet NyAnalyse har utarbeidet for Nettavisen NA24 viser at Oslo kommer verst ut av de store kommunene.

- Har du jobbet i 30 år, så er du ferdig

Det er fire parter på arbeidsgiversiden i offentlig sektor. Det er staten, Spekter, KS og Oslo kommune.

- De tre andre har tariffestet pensjonsrettighetene, det har vi ikke i Oslo, sier Røsland.

- Vi er imidlertid knyttet til de andre tariffområdene også på dette feltet likevel. Du har noe som heter overføringsavtalen, som regulerer pensjonsforpliktelsene hvis en medarbeider flytter mellom de fire partene, sier Røsland.

- I Oslo kommune hadde vi faktisk en ordning med 70 prosent av lønnen i pensjon, men det ble endret i 2011. Nå har vi også 66 prosent, sier Solberg.

- Du får 66 prosent av grunnlønnen hvis du har 30 års opptjeningen. Har du jobbet i 30 år, så er du ferdig. Jobber du i 31, eller enda flere år, så spiller det ingen rolle for pensjonen din, sier Solberg.

LES OGSÅ: Skolebyråd vil straffe fravær med å ta barnetrygden

Varsler kraftige tjenestekutt

De to Oslo-toppene er bekymret over kvaliteten på tjenestene de skal yte overfor Oslos borgere fremover.

- Offentlig sektor vil få store problemer med å levere tjenester av god kvalitet til landets innbyggere, hvis man ikke gjør noe med den offentlige tjenestepensjonen, sier Solberg.

Samfunnsøkonom Andreas Ringen hos NyAnalyse illustrerer kommunenes problem på denne måten.

- På bare få år har den årlige pensjonsregningen i kommunene økt med 10 milliarder kroner. Dette beløpet kunne finansiert 35.000 mottakere av hjemmetjenester eller 7.500 sykehjemsplasser - så dette er enorme beløp, sier Ringen til Nettavisen NA24.

Han får gehør hos Oslos finansråd.

- Dette er den største utfordringen norske kommuner har for å sikre gode tjeneste til innbyggerne, sier Solberg.

- Men uansett hva vi gjør, vil jo tjenestepensjonsforpliktelsene fra dagens pensjonsordninger henge igjen i mange år. En endring vil ikke ha tilbakevirkende kraft, men kun få konsekvenser fremover, sier Solberg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...