OSLO: Mens andre hovedsteder i Europa har to, tre, fire og kanskje enda flere lag i øverste fotballdivisjon, har Oslo i ti år, siden Lyn rykket ned i 2009 og gikk konkurs året etter, hatt ett, Vålerenga. Og det har hatt store problemer med å hevde seg i konkurranse med lag fra småbyer på Nordvestlandet og Trøndelag.
Også etter at det fikk ny arena av kommunen.
Vakuum bak VIF
Og ikke nok med det, bak Vålerenga har det ikke vært noen. Andre oslolag har ikke klart å etablere seg i 1. divisjon. De nest beste oslolagene har stort sett ligget i en haug i 2. divisjon, på nivå tre. Skeid var sist oppom 1. divisjon i 2009, KFUM i 2016.
– Med unntak for Vålerenga har nok klubbene i Oslo mindre penger enn mage av klubbene de spiller mot. På mindre steder er det lettere å få med seg alle, publikum, medier og næringslivet. Mange stiller opp for byens fotballag, sier daglig leder i Grorud Fotball, Jan Ole Reinhardsen.
– Vi har sliter med manglende publikumsinteresse og svak økonomi. I årene fremover må vi jobbe steinhardt med å vokse på interesse og økonomi. Klarer vi ikke det, henter klubbene i mindre byer, som har større ressurser, spillerne våre. Oslofotballen jobber en slags dugnad for fotballen utenfor, sier Kjelsås-trener Eivind Kampen.
LES OGSÅ: Ønskerreprise for Kjelsås? Kan rykke opp til 1. divisjon 22 år etter at de gjorde det sist
«Dugnad» med suksess
Men dugnaden har gitt suksess, noe har skjedd med oslofotballen. I fjor rykket både Skeid og KFUM opp i 1.divisjon. For Skeid kan det bli en gjestevisitt, mens KFUM holder kurs mot kvalik for Eliteserien. Ingenting er avgjort.
Det er det heller ikke i 2. divisjon avdeling 2. Innspurten der er rekordjevn og uviss, men det er gode sjanser for at Grorud og/eller Kjelsås følger etter opp i 1. divisjon. Plutselig kan Oslo ha to, tre, eller – veldig teoretisk – fire lag i 1. divisjon. Til tross for små ressurser.
LES OGSÅ: Skeid inviterer til Folkets kamp med gratis inngang på Intility Arena søndag
– Vi kan ikke kjøpe utvikling
Til tross for at alle vet at toppfotballen styres av penger, ser Kjelsås-trener Kampen også noe positivt i ikke å ha romslige økonomiske rammer.
– Det er klart vi kan misunne utenbysklubbene oppslutningen og størrelsen på budsjettene. Vi kan ikke i samme grad kjøpe utvikling. Osloklubbene kan ikke bare sparke en trener og kjøpe inn en ny hvis laget i en periode ikke presterer helt som de håper. På spillersiden tror jeg manglende ressurser skjerper det fotballfaglige arbeidet i klubbene. Vi må i langt større grad enn klubber med større ressurser utvikle de spillerne vi har. Vi må jobbe bedre, og det gjør at vi ofte får bedre kontinuitet, kanskje også et sterkere miljø og større eierforhold til produktet. Kontinuitet er en suksessfaktor, sier Kampen – som selv er et bevis på det. Han er inne i sin åttende sesong som A-lagstrener for Kjelsås og sin niende i trenerapparatet.
Kjelsås lukter på opprykk til 1. divisjon, men er et lag uten altfor store midler. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Reinhardsen på Grorud ser det på samme måte: – Osloklubbene har lavere budsjetter enn de fleste av lagene de møter i 1. og 2. divisjon. Det betyr at vi må bruke ressursene fornuftig. I Grorud gjør vi det ved å satse på trenere som er gode på utvikling og på unge, rimelige spillere. Osloklubbene har gitt disse trenerne tid, det er også et viktig poeng.
Alt dette gjelder også KFUM som i år spiller i 1. divison med et budsjett på 5,2 millioner.
– Jeg tror ingen ligger lavere. Enkelte bruker nok både fem og seks ganger så mye, sier Thor-Erik Stenberg. Han er daglig leder for en klubb som ligger på 4. plass, og har 12 lag – med større budsjetter – bak seg.
– Vi skulle hatt mer penger, men er samtidig et bevis på at det på dette nivået ikke bare er det det handler om.
Fordel Oslo
Og så er situasjonen for fotballklubber i Oslo ikke bar negativ. Det er også fordeler ved å holde til her:
– Bare i Groruddalen bor det 130.000 mennesker, noen av dem er gode fotballspillere. I tillegg har vi alle som flytter hit på grunn av studie- og jobbmuligheter og som ønsker å spille fotball. Mens vi får tilgang til spillere som kommer til byen på grunn av mulighetene de har her, må distriktsklubbene betale mye for å tiltrekke seg attraktive spillere, sier Reinhrdsen på Groud.
– Vi nyter også godt av Vålerengas gode utviklingsarbeid. De får fram flere gode spillere enn de selv kan benytte. Noen kommer til oss som ligger bak.
Fornøyd storebror
Hva sier så Oslo-fotballens desiderte storebror, Vålerenga, til at fler lag rykker nærmere?
– Vi er veldig forønyde, forsikrer utviklingssjef Thomas Hasselgren i Vålerenga.
– Vår primære oppgave er å få fram A-lagsspillere, men vi ønsker også å få fram spillere til lokale lag. Vi ønsker oss et oslolag i 1. divisjon. Det er for stort sprang mellom vårt A-lag og 2. laget som leder 3. divisjon. Med et lokalt 1. divisjonslag kunne vi fått en bedre utviklingstrapp. Vi kunne kanskje sluppet å bruke lag utenfor Oslo som utviklingsarena for unge spillere som vi har tro på.
– Men i Eliteserien vil dere ikke ha andre oslolag?
– Jo! Jeg har jobbet i Stockholm, og er det veldig synlig hva lokal rivalisering skaper av positiv interesse, oppmerksomhet og fulle tribuner. Det hadde vært kul om vi fikk det til i Oslo, sier Hasselgren.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
