Oslolufta har blitt renere

Arne Martin Bolstad fra Grefsen tok en stikkprøve på Oslo-lufta. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Da trenger vel ikke luftkvalitet være det viktige elementet, for at biltrafikken skal reduseres ytterligere? Spør sivilingeniør Arne Martin Bolstad fra Grefsen. – Det handler også om retten til byrommet, svarer MDGs Siri n Hellevin Stav.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2018 kl 09:25

GREFSEN: Fra en oppsummering om luftkvaliteten i Oslo i 2017, fra Bymiljøetaten, datert 15. mars 2018, går det frem at bedringen særlig gjelder nitrogendioksid (NO2), som i Oslo i hovedsak stammer fra eksos. Men det har i 2017 også vært en nedgang i svevestøv der de lokale kildene er veistøv og vedfyring.

I tillegg til endringer i utslipp, kan det også leses fra oppsummeringen til Bymiljøetaten, at værforhold har stor betydning når det gjelder hvilke konsentrasjoner av luftforurensning som registreres fra år til år:

«Meteoroloigsk sett var ikke 2017 så ulikt de tre siste årene, men sammenligner man med for eksempel 2010, som var et år med mye kaldt, tørt og vindstille vær, var imidlertid værforholdene i 2017 relativt gunstige når det gjelder luftforurensning.»

Nedgangen i eksosforurensning relateres til flere nullutslippbiler, og en trafikkreduksjon på rundt fem prosent det siste året.

Videre at forurensningen ventes å reduseres betydelig frem mot 2020, først og fremst som følge av en renere kjøretøypark, også forankret i Oslo kommune og Statens vegvesens rapport fra 2017, en revidert tiltaksutredning.

Egenregistrering

Arne Martin Bolstad (73) fra Grefsen er sivilingeniør, og har tidligere jobbet lenge i oljebransjen. Han forteller at han for en tid tilbake kom over et innlegg på sosiale medier, der det ble påpekt at Oslo er en veldig ren by. 

Etter at han hadde lest innlegget bestemte han seg for å ta en stikkprøve av Oslolufta. Ved å registrere forurensningsnivået fra en rekke målestasjoner i Oslo by og en ved E18 utenfor Lysaker.

– Jeg har gjort registreringer fra 26. januar 2018 og frem til 28. februar 2018. Det har blitt 533 registreringer i denne perioden fra ti forskjellige målestasjoner, som strekker seg fra Lysaker i vest til Alna og Alfaset i øst, forteller han.

– Oppløftende

Registreringene har vært hentet fra nettstedet Air Pollution in Norway: Real-time Air Quality Index Visual Map, og fra målestasjoner som eies enten av Oslo kommune eller Statens vegvesen. Disse målestasjonene registrerer mengde av NOx og svevestøv i luften som de viktigste forurensningselementene.

– Resultatet av registreringen er oppløftende. De viser at det har vært minimal helserisiko knyttet til å bevege seg utendørs i Oslo i den gitte perioden.

– Jeg har ikke hatt tilgang til trafikkdata i registreringsperioden, så det er det vanskelig å danne seg en formening over bidraget fra biltrafikken til grad av luftforurensning, sier han videre.

Mindre NOx

Arne Martin har noen tanker om årsakene til forurensing fra personbiler og nyttekjøretøyer, som bruker fossilt drivstoff, i forhold til kjøretøyer som bruker fornybar energi.

– I de siste fem årene har utviklingen av forbrenningsmotorer, med hensyn til reduksjon av utslipp av svevestøv og NOx, vært stor. For dieselmotorer er det etablert en standard kalt Euro 6 som setter krav til reduksjon av NOx, NO + NO2.

Han fortsetter:

– Bruk av katalysatorer i avgass-systemer på kjøretøyer, som bruker fossilt drivstoff, reduserer utslipp av svevestøv i stor grad. Betydelige mengder av svevestøv kommer fra dekkslitasje og veislitasje. Jeg ser ikke stor forskjell på om kjøretøyets energikilde er fornybar energi eller fossil energi. I tillegg kommer svevestøv også fra mange andre kilder som fyring med ved, anleggs- og konstruksjonsarbeider, fjerntransport av forurensning fra andre områder med mer, som også har en betydelig effekt på luftforurensningen knyttet til svevestøv.

– Den enorme innsatsen byrådet og Oslo bystyre legger i å forvandle Oslo til en sykkelby, gir ikke byen på noen måte fordeler byens samlede befolkning har behov for. Særlig med tanke på at dette går på bekostning av parkering i indre by og trafikkflyt i gjennomfartsårer.

– Det er greit og nødvendig at man forbedrer kollektivtilbudet, det er også greit at man søker å begrense mengden av biler i Oslo sentrum. Men når Oslolufta har blitt så bra, da trenger vel ikke luftkvalitet være det viktige elementet, for at biltrafikken skal reduseres ytterligere? Byen trenger et bymiljø som betjener alle byens borgere, ikke bare syklister og fotgjengere.

For kort tid

Bymiljøetaten har lest om Bolstads registreringer av luftforurensning.

– Det stemmer at det er lite luftforurensning på de fleste dagene i den nevnte perioden. Man kan imidlertid ikke trekke konklusjoner om status for oslolufta basert på en måneds tid med målinger. Dette skyldes først og fremst meteorologiske faktorer. Men det er riktig at det har vært en bedring i oslolufta de siste årene, sier Monica T. Olsen, presseansvarlig i Bymiljøetaten.

Berømmer innsatsen

NILU, Norsk institutt for luftforskning, berømmer Bolstads innsats, men som Bymiljøetaten påpekes at en måneds registreringer ikke er representativt for det generelle luftforurensningsnivået.

– Man trenger data over flere år for å kunne si noe sikkert om utviklingen. NILUs prognoser viser, som Bolstad er inne på, at det forventes en nedgang i NO2-utslippene i årene som kommer. Dette er en følge av at den norske bilparken blir renere, noe som blant annet skyldes at Norge har tilrettelagt aktivt for elektriske biler og hybridkjøretøy. Dessuten har det vist seg at de nyeste tunge kjøretøyene (Euro 6) nå har vesentlig lavere NO2-utslipp enn tidligere, sier seniorforsker Dag Tønnesen fra NILUs avdeling for by og industri.

– Samtidig ønsker vi å understreke at det er for tidlig å friskmelde oslolufta. Forurensnings-nivåene ligger fremdeles over helsemyndighetenes anbefalinger, og særlig svevestøv vil være en utfordring framover. For å få bukt med dette må vi fokusere på tiltak som reduserer vedfyringsutslipp og veistøvutslipp. Uansett er det viktig at vi ikke får trafikkvekst – spesielt i områder hvor vi venter høy befolkningsvekst.

NILU viser forøvrig til informasjon om luftkvalitet time for time åpent tilgjengelig for alle interesserte på nettstedet luftkvalitet.info.

Under menyen «Historiske data» finner man også grafiske oversikter over luftkvaliteten i flere norske byer de siste årene.

MDG svarer

MDG-politiker Sirin Hellvin Stav, også vara i Oslo bystyret svarer Arne Martin Bolstad om sykkelsatsing, i mail til lokalavisa onsdag før påske:

Flertallet av innbyggerne forflytter seg til fots, med sykkel eller med kollektivtransport. Vi mener at det er på høy tid at disse gruppene blir prioritert opp. Derfor har vi nå mangedoblet tempoet i sykkelveiutbyggingen. Satsningen har stor støtte i befolkningen. En ny undersøkelse viser at hele 85 prosent av innbyggerne støtter byrådets sykkelsatsning.

Før 2016 gikk tempoet i sykkelveiutbyggingen i senglefart. Oslos innbyggere har ventet på et sammenhengende sykkelveinett siden 70-tallet, da de første planene ble vedtatt. Årsaken er at byens politikere ikke har vært villig til å prioritere ned bilens plass. Hvordan vi fordeler de mest verdifulle knapphetsgodene vi har i en by - plassen - handler ikke bare om helse og miljø, men er også et sosialt spørsmål om retten til byrommet og hvordan vi ivaretar mindre privilegerte grupper i det offentlige rom, og sikrer alle effektiv og trygg mobilitet. Vi trenger trygge sykkelveier over hele byen for å sikre at alle kan ferdes uten risiko for å bli skada eller drept. Dette vil komme alle til gode, og særlig barn og unge.

Da det rødgrønne byrådet tok over styringa var det 200.000 innbyggere i Oslo som bodde i områder med farlig høy luftforurensing. Lufta har vært så dårlig at Norge har blitt dømt i ESA som følge av høy luftforurensning. Som byens politikere må vi ta ansvar for innbyggernes helse. Når vi vet at biltrafikken er den største kilden til luftforurensning, så er det åpenbart at vi må prioritere andre transportformer. Det gjør vi nå, og det fungerer. Nye tall for 2017 viser at Oslolufta er på vei til å bli bedre, noe som i hovedsak skyldes at stadig flere reiser kollektivt, sykler og går, og at det er rekordvekst i bruk av elbil. Vi kommer til å fortsette å prioritere miljøvennlig transport så lenge velgerne gir oss tillit til det.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...