Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

«Pandemiens mørke ettervirkninger, igjen»

Tegning med gode tanker utenfor Langmyrgrenda barnehage på Nordberg i mai i fjor. Foto: Christian Fredrik Borg

KRONIKK: Mine ord er en førstehåndsberetning fra en som er til stede i flere av de verst rammede gruppene, og vi kan under ingen omstendigheter la samfunnet regresere tilbake til en tilstand som tenderer mot det føydalistiske.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2021 kl 10:53

Jeg skrev denne kommentaren som tredjeklassing på videregående. Det var i 2020. Regjeringen er byttet ut, jeg er ikke lenger elev, og det er ingen nyhet at pest suger. Likevel står vi nå i en tilnærmet lik situasjon, men kanskje litt verre. Denne gangen vet vi hva vi går inn i, og vi har akkurat rukket å glefse til oss en bit eller to med etterlengtet frihet.

Kommentaren ble skrevet som besvarelsen på en norsk skrivedag, og ble aldri publisert, men nå er jeg blitt journalist, jeg er lei meg, og dessuten fikk den en sekser.

Det er få ting som setter fyr på et Facebook-kommentarfelt like kjapt som koronapandemien og håndteringen av den. Voksne mennesker slenger skjellsord etter helseministeren, Erna er «Fæla», «Fjerna», «Feita», og den kjipeste konsekvensen av pandemien er åpenbart mangelen på svenskesprit og billig bacon. På Oslos østkant har ungdommene mistet fritidsklubbene sine og erstattet dem med kniv. I en kronikk fra Klassekampen, belyser Bjørn Vassnes de positive ettervirkningene som historisk sett har fulgt pest og pandemi. Jeg tror pandemiens ettervirkninger allerede har begynt å vise seg, og de er ikke positive. Koronapandemien står i fare for å skape store ulikheter i landet vårt.

I håpefull ånd, trekker Vassnes frem utjevningseffekten av sosiale og økonomiske forskjeller som Svartedauden brakte med seg. Dessverre kan det virke som det stikk motsatte foregår i dag. Hvor enn jeg retter blikket, ser jeg polarisering og økende forskjeller, enten det måtte gjelde den seigpinte kulturbransjen, de arbeidsløse studentene, eller gründerne av små og mellomstore bedrifter med tomme lommebøker. Til og med den evinnelige by mot distrikt-konflikten har blusset opp, og det er enda større forskjell på de kronisk syke og de friske, og de gamle og de unge. Særlig kulturlivet går foran som et skrekkeksempel på hva som kan skje når de sårbare ikke får hjelpen de trenger.

Jeg er musiker, og jeg er en av de heldige. Det er ikke konserthonoraret som bestemmer om jeg har råd til middag, men det kunne det lett vært, og slik er det for mange. Musikere, lyd- og lysteknikere, scenecrew, bartendere og arrangører har aldri vært på inntektstoppen her til lands. Nå ligger de enda dårligere an, og støtteordningene strekker ikke til. To avlyste festivalsommre har kneblet bransjen, og kjente og kjære samlings- og arbeidsplasser går tapt. Hvem vet om Parkteateret eller Blå vil kunne åpne dørene igjen? Krisen i musikkbransjen vil heller ikke forsvinne med en gang korona takker for seg, fordi færre scener vil bety færre spillejobber, og færre spillejobber fører til økt konkurranse, og vi kan risikere å miste mye av mangfoldet som lenge har vært en viktig del av industrien. Sigrid og Astrid S vil komme seirende ut, mens vi andre må knive etter en og annen oppvarmingsjobb. Dette er forskjeller som rammer både sosialt og økonomisk.


Så er det ungdommen, Norges kanskje viktigste ressurs. Hvem er vi vel uten fremtidens innbyggere? Det er disse uferdige, lettpåvirkede menneskene som skal styre landet om noen år, og for øyeblikket sliter de kraftig. Dårlig psykisk helse er et raskt økende problem blant de yngste, og én av tre studenter føler seg ensomme. Dette er nok heller ikke utfordringer som vil fordufte ved pandemiens slutt – psykisk lidelse og traumer setter varige spor, og hva vil dette ha å si for befolkningens fremtid?

Vi trenger at studentene fullfører studiene sine, og vi trenger at videregåendeelever vil og kan komme seg inn på studier. Vi har ikke råd til at de allerede utsatte ungdommene på østkanten og de med minoritetsbakgrunn skal gi opp, og vi har ikke råd til de potensielle klasseskillene det kan resultere i. Vi står i fare for at de nye vanene og atferdsmønstrene våre setter seg, og det må vi kjempe mot. Om vi tar en titt på historien, eller en del andre land, for den saks skyld, ser vi fort at manglende utdannelse og den medfølgende økonomien blir til et arvelig mønster. Ikke bare for dagens ungdom, men også for de som kommer etter, er det viktig å verne om de unge og sårbare. Det er ikke bare virusets fysiske ettervirkninger som er farlige, men også langvarige psykiske konsekvenser truer våre unge håpefulle, og dermed også økonomien de skal styre.

Ja, pandemien er en utfordring for hele næringslivet, men det er de små og mellomstore bedriftene som bærer tyngst. Jeg har sett det med egne øyne – jeg så på mens den 92 år gamle Ramonas Skosalon måtte slå seg konkurs, og lokalet i Markveien ble fylt av nok en kjedebutikk. Disse personlighetsløse kjedene inntar Oslos gater med en fryktelig fart, og mens firmaer som Askeladden (Dr. Drop In, Cutters) vokser seg større, blir de mindre bedriftene presset ut av bybildet. Dette er riktignok ingen ny utvikling, men småbedriftenes nedgang har økt bekymringsverdig i løpet av koronakrisen, med milliarder i tapt omsetning.

Verdiskapning er ingen negativ sak i seg selv, men det er skummelt når det kun er de største aktørene på markedet som holder hjulene i gang. Næringslivet, slik det er akkurat nå, gjør de fattige mer fattige, og de rike beholder eller øker posisjonen sin, med noen unntak, selvfølgelig. Det å slippe en generasjon potensielt psykisk syke, ressurssvake og lavt utdannede unge mennesker ut i et lukket næringsliv, med et kunst- og kulturliv hvor kun de sterkeste overlever, er ingen behagelig tanke.

Mine ord er en førstehåndsberetning fra en som er til stede i flere av de verst rammede gruppene, og vi kan under ingen omstendigheter la samfunnet regresere tilbake til en tilstand som tenderer mot det føydalistiske. Som den levende, pustende delen av kulturbransjen jeg selv er, gjør det vondt å se scenene, utestedene og kollegene mine som blir nødt til å sette livet på pause. Som skoleelev er det helt feil å se klassekamerater og venner slite med å opprettholde tidligere gode karakterer, som sakte, men sikkert sklir lengre unna poenggrensen på drømmestudiet. Som beboer på Grünerløkka, er det skummelt å se de profittsultne kjedebutikkene overta tomme lokaler etter små, unike bedrifter. De som er trygge og etablerte har råd til pandemien, men de som gjør landet vårt til et fargerikt og levende sted, betaler en mye høyere pris. Vassnes har rett, vi går en spennende tid i møte.


Bare så det er sagt, er dette ingen konspiratorisk oppmuntring til å være idiot. Ta vaksinen, bruk munnbind, vær grei.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...