Statsbudsjettet:

Regjeringens folkehøgskolekutt vil ramme Rønningen

Tidligere Rønningen-elev, nå stipendiat, Aurora Østmo Monrad, rektor Svein Harsten, og Venstre-politiker Monica Tjelmeland.

Folkehøgskolene er svært skuffet, og etterlyser 45 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Nå mobiliserer skolene over hele landet, sammen med gode venner.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2017 kl 15:32

KJELSÅS: – Kuttet vil få store konsekvenser for enkeltskoler og elever, og rammer usolidarisk i en tid der folkehøgskolene har rekordmange elever, sa Odd Arild Netland, daglig leder i Folkehøgskolerådet, etter at regjeringnes forslag til statsbudsjett ble fremlagt i forrige uke.

Over helgen har over 30 folkehøgskoler samlet seg, og varsler stor demonstrasjon foran Stortinget tirsdag klokken 15.

Hevder kutt på 45 millioner

Reduksjonen i støtte er tredelt: Regjeringen foreslår å kutte i støtten til folkehøgskolenes kortkurs med 25 millioner. I tillegg rammes studiestøtten til elevene. Dette utgjør totalt et kutt på 11 millioner. Regjeringen tar heller ikke høyde for elevveksten folkehøgskolene har hatt de siste årene. Som følge av det, mangler nye 9 millioner i budsjettet, ifølge Folkehøgskolerådet.

Kunnskapsministeren er ikke enig i Folkehøgskolenes måte å regne på.

Dette kommer etter at folkehøgskolene for tredje år på rad har elevrekord. I høst startet 7640 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det er en vekst på to prosent fra forrige skoleår. Størst er Rønningen folkehøgskole på Kjelsås.

Må kutte én stilling

Det er også tredje gang på fire år at regjeringen foreslår å kutte i støtten til folkehøgskolene. I 2014 og 2015 ble forslagene nedstemt av stortingsflertallet.

Går kuttforslaget gjennom denne gangen vil det bety 560.000 kroner mindre til Rønningen, forteller rektor Svein Harsten.

– Vi har regnet på det, og det vil koste oss en lærerstilling. Hvis ikke må vi legge på 3500 kroner for hver elev. Jeg synes det et helt galt signal å sende når stadig flere ungdommer ønsker å gå på folkehøgskole. Det er rett og slett smålig av regjeringen, sier Harsten.

LES OGSÅ: Kronprins Haakon på Rønningen folkehøgskole: – Jeg er imponert over det arbeidet de gjør her

Venstre vil rette opp

Monica Tjelmeland fikk omvisning på Rønningen av Svein Harsten og Aurora Østmo Monrad. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

I valgkampen lovet både KrF, Venstre, SV og Senterpartiet å jobbe for økte midler til folkehøgskolene. Mandag kom Monica Tjelmeland, Kjelsås-beboer, Venstre-politiker og rådgiver for Trine Skei Grande på Stortinget, på besøk til Rønningen.

– Dette må vi fikse. Det er et sterkt engasjement i Venstre for folkehøgskolene. Jeg kan ikke love hvordan Venstre vil prioritere i sitt alternative budsjett, men vi har vært med på å rette opp dette flere ganger før, sier Tjelmeland.

Hun viser til at Venstre-leder Trine Skei Grande i valgkampen uttalte at hun ikke bare vil bevare folkehøgskolene, men har som mål å opprette én ny folkehøgskole i året.

– Folkehøgskolene bidrar til mangfold, og en helhet i utdanningssystemet vårt. Folkehøgskolene skaper rom for å tenke annerledes, og det er veldig viktig, sier Tjelmeland.

LES OGSÅ: Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollåsen

Helene Backe fra Nøtterøy er Rønningen-elev i år, mener folkehøgskolen i motsetning til forventningspresset på videregående, gir elevene tid til å være seg selv. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Annerledesåret

Folkehøgskolen selv kaller seg for et «annerledesår», forklarer Svein Harsten.

Her legges karakterjaget til side, og det blir mer tid til å fokusere på eleven som et menneske, legger han til.

Samtidig får elevene fordype seg i faglige interesser. På Rønningen er de linjer blant annet innenfor musikk, dans, kunst, toppidrett, media og samfunnsengasjement.

– Veksten i folkehøgskolen er et tydelig signal til resten av Skole-Norge. Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående, og sier de ønsker et annerledes år før videre studier. 1/3 av elevene har ikke fullført videregående skole. Uten både karakterer og eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til videre læring, sier Odd Arild Netland i Folkehøgskolerådet.

Fant retningen på folkehøgskole

Det kan Aurora Østmo Monrad kjenne seg igjen i.

Aurora Østmo Monrad.

– Vi er jo generasjon prestasjon, sier hun.

Hun fikk kjenne på kroppen hva et annerledesår på folkehøgskole kan bety.

– Jeg fikk epilepsi i 7. klasse og hadde anfall hver dag, forteller hun. Skolegangen ble et stort problem, og hun fikk ikke vitnemål fra videregående.

– Det er press på å starte rett på utdannelse og få jobb. Men jeg hadde ikke klart videregående engang, og tenkte at "det lovte jo godt", sier Aurora.

Litt motvillig startet hun på Rønningen høsten 2016, men fikk et år som skulle forandre livet hennes.

– Jeg lærte masse om meg selv, oppdaget nye verdier og interesser, og fikk masse motivasjon. Her begynte jeg å engasjere meg i alt og stake ut en kurs i livet, sier hun.

Aurora har blitt et år ekstra på Rønningen, nå som en av 12 stipendiater – tidligere elever som bidrar i driften av skolen.

– Det er en helt annen jente vi ser i dag, enn som startet her i august i fjor, sier rektor Harsten.

«Nye» Rønningen har fått en nedbygget flerbrukshall som også benyttes av Kjelsås idrettslag. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

LES OGSÅ: To år med oppussing og utvidelse av Rønningen – se så flott det har blitt!

Samfunnsengasjement

Tjelmeland fra Venstre mener dette viser hvordan folkehøgskolene fanger opp elever som kanskje ellers faller utenfor det fastsatte utdanningsløpet.

– Her lærer man å være menneske, sier hun.

Det er rektor enig i.

– På folkehøgskolene er det fokus på læringsglede, og tro på mennesket. Vi har stort fokus på hvordan elevene har det, og at de skal finne sin plass her. Folkehøgskolelever vil gjøre en forskjell i samfunnet. Vi ser for eksempel at valgdeltakelsen blant folkehøgskolelever er 20 prosent høyere enn blant jevnaldrende, sier Harsten.

Rønningen-elevene skal delta med en flashmob under demonstrasjonen foran Stortinget tirsdag ettermiddag.

Kunnskapsminister Henrik Asheim er ikke enig i kritikken fra Folkehøgskolerådet. Han mener det er feil å hevde at kuttet er 45 millioner kroner. Her kan du lese hva han svarer.

LES OGSÅ:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...