KORSVOLL: Planene og visjonene for å bygge en idrettshall i tilknytning til Korsvollbanen har versert i flere tiår. I byrådserklæringen fra 2015 løftet byrådspartiene Korsvollhallen som prioritert anlegg. Men det var først i begynnelsen av dette året at bestillingen endelig ble sendt. Etter planen skulle byggingen starte i høst og hallen stå klar i 2022.

I forbindelse med dette arbeidet inngikk Oslo kommune, ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), våren 2019 en avtale med Korsvold Huskomité om overtakelse av Langåsveien 20. Tomta er på 3,1 mål, og i dag i hovedsak parkeringsplass. Huskomiteen består av Korsvoll IL med én tredjedel og Korsvoll Arbeiderpartilag og kvinnegruppe med to tredjedeler.

Uenighet om prissetting

Kjøpesummen var på det tidspunktet ikke avklart, og da partene høsten 2019 ikke var blitt enige, fremmet kommunen skjønnsbegjæring for Oslo tingrett, der Korsvold Huskomité var inntatt som saksøkt.

– Kommunen ser på denne plassen som en p-plass, og har tilbudt 550.000 kroner for tomta. Vi mener at tomta må prises etter muligheten for å utvikle tomta - for eksempel til boligbygging. Vi har hatt en arkitekt som har sett på sistnevnte, og en takstmann som har foreslått 22-24 millioner som pris for tomta. Der står saken nå, sa leder av Korsvoll Arbeiderpartilag, Therese Ustvedt, til Nordre Aker Budstikke i august i år.

Skjønnsforhandlingene ble avviklet 26. og 27. august 2020, og 22. oktober forelå beslutningen fra tingretten: Tingretten konkluderte med at tomteverdien er 23,1 millioner.

Med fradrag på ti prosent for risiko rundt regulering, og ytterligere 800.000 for kostnader til regulering, fastsettes kjøpesummen til 20 millioner kroner.

I tillegg skal det betales fem prosent rente av vederlaget fra 15. mai 2019. Kommunen er også dømt til å betale Korsvoll IL og Korsvoll Arbeiderpartilags saksomkostninger på i overkant av 484.000 kroner.

Salgssummen skal fordeles på eierne av Korsvold Huskomité, men henholdsvis 1/3 til Korsvoll IL, og 2/3 til Korsvoll Ap. Men nå har kommunen anket saken, så da må huskomitéen vente med å slippe jubelen løs.

Anker

Ankefristen – frist for å begjære overskjønn – gikk ut 23. november, og det er nå klart at Oslo kommune anker dommen fra tingretten.

Kommuneadvokaten skriver i anken at den klare hovedregelen er at gjeldende reguleringsplan er avgjørende for hva som skal anses som påregnelig bruk av eiendommen. De mener derfor tingrettens vurdering er feil.

– Kommunen anfører at gjeldende regulering skal legges til grunn ved verdsettelsen, og verdien vil da være vesentlig lavere og av kommunen anslått til ca kr 500.000,-, skriver kommuneadvokaten.

Etter kommunens syn er det ikke sannsynlig at eiendommen kan påregnes omregulert til boligformål. Dette begrunner de med at eiendommen har vært benyttet til parkering siden før den ble regulert i 1974, og det er ikke påregnelig med utnyttelse til boligformål.

– Omregulering til boligformål har vært et tema tidligere, men har ikke blitt vedtatt, og kan ikke legges til grunn som sannsynlig. Det har også vært lokal motstand mot forslag om omregulering til bolig, skriver kommuneadvokaten, og fortsetter:

– Någjeldende regulering til parkeringsformål og turområde er ikke kun begrunnet i parkeringsbehov utløst av flerbrukshallen, men også av mer generelle behov i området. Kommunen mener derfor alternativ påregnelig regulering vil være tilsvarende gjeldende regulering, og at verdien derfor uansett vil ligge i området rundt kr 500.000,-.

Selv om det legges til grunn at eiendommen sannsynligvis vil benyttes til boligformål, så vil denne vurderingen være beheftet med usikkerhet som vil reflekteres i eiendommens salgsverdi, argumenterer kommunen.

De mener også at at tingrettens fradrag i salgssummen på ti prosent for reguleringsrisiko er satt altfor lavt, og at det uansett må gjøres et betydelig fradrag i eiendommens verdi for reguleringsrisiko.

Kommunen begjærer dermed overskjønn til Borgarting Lagmannsrett, og opplyser at de «antagelig [vil] tilby noe ny vitneførsel for å belyse spørsmålet om påregnelig utnyttelse av eiendommen».

Bakgrunn

Bakgrunnen for den store uenigheten mellom grunneierne og kommunen, er tomtas reguleringsstatus. Korsvoll Huskomité har eid tomta i alle fall siden 1952, og den var uregulert fram til 1974. Da ble store deler av områdene rundt regulert til boligformål, mens Langåsveien 20 ble regulert til parkering (2/3 av den sørlige delen av tomta), mens den nordlige 1/3 ble friområde. I 2004 vedtok bystyret at man skulle se på mulighetene for en egen regulering av denne tomta, gjennom en dialog med grunneier der Langåsveien 20 kunne omreguleres til enten bolig eller allmennyttig formål.

Det var imidlertid først i 2013 området ble omregulert. Da var planene om regulering av Korsvollbanen, slik at man kunne bygge en idrettshall, godt i gang. Det forelå to alternativer, der det ene inkluderte rundt 2/3 av eiendommen som parkeringsareal tilknyttet flerbrukshallen og det resterende opprettholdt som friareal. Alternativ 2 regulerte de nevnte 2/3 til boligareal og det resterende til friareal.

Oslo kommune mener de tidligere reguleringene taler for at det er en parkeringsplass de kjøper, noe grunneieren bestrider. Oslo tingrett ga grunneierne fullt medhold i at eiendommen er godt egnet til boligutnyttelse. De peker på at tomta er helt nødvendig for å realisere Korsvollhallen på andre siden av veien, og at man må se verdien av tomta uten reguleringen fra 2013, som legger bygging av Korsvollhallen til grunn. Det ble også påpekt at Oslo kommune de senere årene har opp-prioritert boligoppføring på bekostning av parkeringsdekning.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Rettens avgjørelse: Kommunen må betale idrettslaget og Ap-laget 20 millioner for parkeringsplassen

Kommunen, Arbeiderpartiet og idrettslaget i retten for å bli enige om tomteprisen