NORDRE AKER:Nåværende bydelsinndeling omfatter 15 bydeler, i tillegg til Sentrum og Marka. Hver bydel er en administrativ enhet i Oslo kommune, med eget folkevalgte organ – bydelsutvalget (BU).

«Bydelene yter tjenester til sin befolkning på sine ansvarsområder. Innbyggerne bosatt i Marka får tjenester fra sin nærmeste bydel. Bydelene Vestre Aker, Nordre Aker og Grorud har ansvaret for å tilby tjenester til beboere i Nordmarka/Lillomarka, mens bydelene Alna, Østensjø og Søndre Nordstrand har ansvaret for Østmarka. Innbyggere i Sentrum får tjenestetilbud fra Bydel St. Hanshaugen.» skriver Oslo kommune på sine nettsider.

Videre står det at i 2007 ble bydelene for statistiske formål inndelt i 94 delbydeler (inklusiv Sentrum og Marka). I 2017 ble fire delbydeler delt og antallet delbydeler økte til 98. Hver bydel inneholder fem til ni delbydeler.

Kart over Oslos bydeler (Kilde: Oslo kommune)

Indre og ytre by

Ifølge kommunen består indre by øst av bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. St. Hanshaugen og Frogner er indre by vest, mens Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker danner ytre by vest. Bjerke, Grorud, Stovner og Alna utgjør ytre by øst, mens ytre by sør omfatter bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand.

Byen deles også inn i 589 grunnkretser som kan sammenstilles til delbydeler og bydeler. Kartene kan du se her.

Her kan du bla deg gjennom kart av alle bydelene med tilhørende grunnkretser:

Nordre Akers delbydeler

Nordre Aker strekker seg fra Indre by i sør til skoggrensen mot Marka i nord:

I sør grenser Nordre Aker etter dette til bydelene St. Hanshaugen og Sagene, i vest og øst så vidt også til hhv. bydelene Frogner og Grünerløkka. Nordre Aker grenser i vest til Bydel Vestre Aker i Sognsvannsbekken. I nordøst grenser den mot Lillomarka nederst i Grefsenåsen og i sørøst til Bjerke i Trondheimsveien/kraftledningen nordøstover fra Aker sykehus. Dette gir bydel Nordre Aker grense mot seks andre bydeler i tillegg til Marka, flere enn noen annen bydel.

Bydel Nordre Aker ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Sogn og Grefsen–Kjelsås med tillegg av Gaustad-området fra tidligere bydel Vinderen i vest og Blindern, Ullevål hageby og Nedre Tåsen fra tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål i sør. Nordre Aker har et areal på 13 571 daa (13,6 km2) og hadde i 2018 50 724 innbyggere. Bydel Nordre Aker gir også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene Maridalen, Movann, Skjennungen og Nordre Nordmarka i Nordmarka, likeledes til innbyggerne i Grefsenmarka med Solemskogen som utgjør den vestre del av Lillomarka. Befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Nordre Aker., fra Oslo Byleksikons nettside.

Tall for 2020 viser at vi er 52.327 personer i Nordre Aker. Men de delbydelene, eller områdene, som er med i oversikten er Nordberg, Tåsen, Grefsen, Ullevål Hageby, Myrer, Korsvoll, Kjelsås og Disen.

Dette er Nordre Akers 8 delbydeler. Er du enig i inndelingen og navnene? (Kilde Oslo kommune).

Slik har befolkningsutviklingen vært i disse områdene:

Kilde: Oslo kommune

Hvor er Nydalen?

Vi spurte byrådsavdeling for finans hvorfor statistikken er lagt opp med disse områdene. Blant annet også om hvorfor Nydalen ikke står som egen delbydel.

– Nydalen er ikke noe klart definert område sett i forhold til delbydeler og grunnkretser. Nydalen hører i all hovedsak inn under delbydel Tåsen og antakelig også delbydel Bjølsen og delbydel Sandaker, men bør antakelig avgrenses etter grunnkrets. Så vidt vi vet, er det ikke gjort noe forsøk på en slik avgrensing, ifølge Nina Gopinder Pannu, spesialrådgiver kommunikasjon i byrådsavdelingen for finans.

– Men hvorfor er det slik - Nydalen er jo et stort område med mye folk?

– Det kan være mange grunner til at det fortsatt er slik. Delbydel- og grunnkretsinndelingen ble sist revidert i 2017. En eventuelt endring er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt.

Gopinder Pannu viser også til nærmere informasjon om disse inndelingen på Oslo kommunes nettside.

– Inndelingene har blitt utviklet og revidert i flere omganger og i noen områder er det ikke sikkert at geografiske grenser og navnsetting passer helt til hvordan området har utviklet seg eller hvordan befolkningen i dag oppfatter området, legger hun til.

Vi finner blant annet grunnkretser som Brekkestranda og Vestgrenda (ikke -grensa), stedsnavn som kanskje ikke brukes av så mange i dagligtalen?

Marka

Om Maridalen, Sørbråten og Solemskogen, så svarer byrådsavdelingen at disse områdene tilhører bydel - eller delbydel - Marka.

Områdene Nydalen og Marka er kun tilgjengelig gjennom grunnkretsstatistikk.

Myrer?

– Men det er brukt Myrer som ett av stedene hvor det spesifikt er oppgitt beboerantall, hvorfor er ikke Myrer en del av Kjelsås?

Men det har ikke byrådsavdelingen noe svar på.

Myrer er navnet på tidligere gård i Kjelsås-omårdet. I Oslo Byleksikon kan leses følgende:

Myrer, gård med gnr. 75/738, Nordstjerneveien 7, tidligere plass under Østre Grefsen, gnr. 75/252. Gården ble frasolgt Grefsen 1859 til kjøpmann Peder Amundsen. Hovedbygning, stabbur, låve og fjøs ble oppført av Amundsen. Fra rundt 1950 ble en stor del av jordene utbygd med blokker i regi av OBOS. Gårdsbebyggelsen revet 1987 og erstattet med rekkehus. Til gården hørte Myrerskogen og husmannsplassene Rønningen og Fjelstad. Nordre Skytterlag hadde skytebane her 1883–1901.

Myrer er også omtalt i historielagets tidligere oversikt over hvor er hvor, og som Nordre Aker Budstikke også omtalte i tidligere sak.

Les også:

Vet du hvor du bor?

Her skrev vi at Plan- og bygningsetaten har utarbeidet kart med inndelinger i områder. Med skille mellom Kjelsås og Grefsen i Marsveien. I det kartet er også Myrer et eget område, et område som sikkert mange definerer som enten Kjelsås eller Grefsen.

Tidligere har også Nordre Aker Budstikke luftet: Når bor du på Grefsen, og når bor du på Kjelsås? Det ble det en ganske heftig debatt om i etterkant på Facebook, og ingen egentlig enighet.

Les også:

Hvor er grensen mellom Grefsen og Kjelsås?

Så kan det til slutt nevnes at en av kretsene også er omtalt som «Brekkestranda». Stedsnavnet er omtalt av Maridalens Venner:

«Husmannsplassen Brekkestranda lå tett ved Brekkesaga og ga husly for arbeidere ved bruket. Formennene på sagbruket bodde på plassen Grønvold, som ligger femti meter vest for utløpet av Maridalsvannet. På Grønvold er både bolig og driftsbygning bevart, mens husene på Brekkestranda ble revet i 1970-årene.»

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!