«Det begynte med et blås, for å ha det gøy. Men prisen du betalte, den ble høy.»

Foto: MARITASTIFTELSEN/ILLUSTRASJON

– Det har vært begravelser, men også brylluper. Det er en så utrolig stor glede hver gang noen kommer seg videre i livet, det er jo drivkraften vår, sier Leiv Holstad, grunnlegger av Maritastiftelsen, som denne uka også mottok pengegave fra Storo Storsenter-leder Unni Aasgaard.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2018 kl 12:53

TORSHOV: – 2. pinsedag inviteres morfinisten Leiv Holstad inn på en konsert med Arnold Børud og Mini-Tvers i Filadelfias lokaler i St.Olavsgate, Oslo. Dagen etter at Leiv hadde blitt bedt for på denne konserten var morfinabstinensene borte. Leiv legger seg inn på rehabilitering og blir rusfri.

Fra Maritastiftelsens egen historie.

22 år gammel var nok - nok. Etter flere år som tung rusmisbruker.

Leiv Holstad mener legalisering av hasj vil senke terskelen ytterligere, for å teste. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

I 1975 starter Leiv å besøke skoleklasser, han forteller og advarer ungdommer mot å begynne med rus. Dette er begynnelsen til det som i dag er Maritastiftelsen, som stiftes i 1984. Flere hundretusen skoleelever har lyttet til stiftelsens ord og advarsler mot rus.

Så blir Maritafilmen laget. Opprinnelig navn er «Et dokument fra noen av de som overlevde», men den ble kjent som Maritafilmen. Filmen vises på skoler, og får mye oppmerksomhet. Maritanavnet er fra sangen, fra filmen:

«Det begynte med et blås, for å ha det gøy. Men prisen du betalte, den ble høy.»

Marita er også et symbol på alle de som ikke overlevde rusen.

Mange aktiviteter

Senere har aktivitetene blitt mange, med fengselsarbeid og fengselsbesøk, Kraft ble startet: Kristent Rehabiliteringsarbeid og forebyggende tiltak, Maritastiftelsen og Maritafilmen sprer seg til flere land, Marita bruktbutikk åpner på Grünerløkka, Maritakafeen, en kontakt – og motivasjonskafé for rusmiddelavhengige, åpnes i Prinsensgate 6, og Maritafilmen 2 er klar i 1996.

Leiv Holstad mottar underveis flere priser for sitt arbeid.

Det er lykke, og det er tragedie. Leiv Holstad har sett mye, men gleden ved at noen kommer seg videre i livet, ut av rusmisbruk, er drivkraften bak alt arbeidet. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Flytter til Holsts gate

I 2004 etableres Marita Ung, et tilbud for ungdom som står i fare for å bli rekruttert til rusmiljøer i Oslo, eller har en annen utfordrende livssituasjon.

Året etter, i 2005, flytter Maritastiftelsen inn i egne lokaler i bygården Holsts gate 6 på Torshov, og starter også opp Musikkverkstedet. I 2006 åpnes også botilbud for ungdom på samme sted. Senere blir det også sykkelverksted i kjelleren.

I 2011 utvider Marita Women tilbudet for utenlandske prostituerte og tar i bruk Maritakafeen på nattetid en natt i uken. Maritastiftelsen inngår samarbeid med Monsterbedriften – et firma som driver med baderomsriving. Slik styrkes tilbudet om arbeid etter endt soning og arbeidspraksisplass.

I 2014 feirer Maritastiftelsen 30 år, og Leiv Holstad får også Kongens fortjenstmedalje.

Hjulpet flere hundre

Det er lyst og trivelig i lokalene til stiftelsen, i Holsts gate. Leiv Holstad (66) forteller at de er i underkant av 50 ansatte i stiftelsen, og rundt 200 frivillige.

– Vi har mange pågående prosjekter - hver dag - hele året.

Forteller grunnleggeren av stiftelsen. Han forteller også om flere hundre som har blitt hjulpet ut av rushelvete.

Så det er mange gla'historier å trekke frem.

– For eksempel Hiep Tran, fra skyteepisoden utenfor Baronen og Baronessen i Oslo for en del år siden. Han er tilbake i Vietanam, etter soning i Norge. Men jobber i Maritastiftelsens ånd der. Det varmer hjertet å få lov å være med på og oppleve en sånn menneskelig forvandling.

Det blir et øyeblikk stille.

– Men det har vært mange begravelser også. Jeg har selv mistet mange venner.

Det er en aldri så liten pratepause.

– Men heldigvis er det også brylluper, skynder han seg å legge til.

– Jeg jobber mellom lykke og tragedie, men det er en så utrolig stor glede hver gang noen kommer seg videre i livet. Det er jo drivkraften vår, sier Holstad.

Som selv også har vært aktiv som pastor, og har flere ganger forrettet i begravelser og brylluper. Men han understreker at det religiøse ikke overstyrende, Maritastiftelsen tar imot alle.

– Det er ikke noe krav for å få hjelp av oss, at du må omfavne verken Gud eller Jesus. Men vi ser jo at mange er interessert, og søker etter noe større og åndelig. Og mange finner fred.

Han har mye på hjertet, vi rekker ikke over alt.

Maritastiftelsen har hjulpet mange, gjennom flere tiår. Leiv Holstad var selv rusmisbruker. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Endringer

Han har veldig mange års erfaring, fra miljøet og gata. Endringer i rusmiljøet i hovedstaden i dag, sammenlignet med for noen tiår siden?

– Det dukker jo opp forskjellige rustyper gjennom åra. Men kanskje det som jeg ser som er veldig annerledes i dag, er at det er så mange godt voksne narkomane på gata, noen er gamle. Da jeg holdt på, så var vi alle mer eller mindre unge. Var du i slutten av tjueåra, så var du eldgammel!

– Jeg har vært ute og snakket med en del av disse godt voksne narkomane. Mange av de er kanskje 40 - 50 år, men har ikke brukt opiater mer enn noen få år. Min erfaring er at det er stadig flere som begynner med narkotika etter at de har blitt godt voksne.

Men politiet varlser om urovekkende økning av unge som prøver og bruker hasj og mariujana - gjerne også i skoletida.

Hva med legaliseringsdebatten?

– Ingen av de jeg har møtt på veien, har startet med heroin. Det er som oftest hasj og marijuana som er inngangen til narkotikamisbruk. I noen andre land har de gitt opp, og legalisert. Det mener jeg at vi ikke må gjøre, da er jeg sikker på at flere vil teste, og flere unge blir rusmisbrukere. Legalisering kan fort bli til at "det er jo ikke farlig, det er jo lov", tror Holstad.

Men så over til det som er veldig hyggelig, denne fredagen i desember. Senterleder ved Storo Storsenter ringer på døra. Der står hun klar med en stor sjekk, for overrekkelse til Leiv og Martiastiftelsen. Hver jul donerer butikksjefene en god slump penger til et godt formål. Som Maritaststiftelsen.

Senterleder Unni Aasgaard, ved Storo Storsenter, overrekker sjekken på 25.000 kroner til Leiv Holstad, grunnlegger av Maritastiftelsen. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

25.000 kroner

– Det ble hundre prosent oppslutning om å donere 25.000 kroner til Maritastiftelsen, på butikksjefmøtet. Stiftelsen som har hjulpet mange, og fortsatt hjelper mange rusmisbrukere for å komme seg ut av misbruket. Vi var også i kontakt med politiet om organisasjoner som denne, som de opplever drives på en bra måte, sier senterleder Unni Aasgaard ved Storo Storsenter.

Hun fortsetter.

– Kommer man tilbake og kan fungere i en vanlig jobb, da er man godt rehabilitert, mener jeg. Som de som jobber i bruktbutikkene og andre steder i regi av Maritastiftelsen, både i Oslo og utenbys. Tallene viser at siden 2013 har 62 og 70 prosent kommet videre inn i en ordinær jobb, sier Aasgaard.

En takknemlig Leiv Holstad forteller at det nok av prosjekter å bruke pengene på, hvilke skal de velge?

Maritastiftelsen

Maritastiftelsen finansieres ved bidrag fra offentlig tilskudd, stiftelser, legater og private givere. Stiftelsen har også noe inntekter fra foredrag og konserter - her kan du lese mer om stiftelsen.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...