Se elgen kose seg med veisalt i Maridalen

Elgen i Maridalen setter stor pris på veisaltet, og registrer knapt at det kommer biler på veien. Se videoen over! Men hvilken effekt har veilsaltingen på landskapsvernområdet Maridalen, der Oslos drikkevann ligger?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2018 kl 08:47

MARIDALEN: Torsdag kveld kl 19.15 ble denne elgen fanget på film i Maridalsveien, mellom avkjørselen til Hauger gård og avkjørselen til Sørbråten gård.

Den bryr seg fint lite om bilene som kommer kjørende og stanser rett i nærheten.

Og det er ikke første gang. I disse videoene fra 2015 – du kan se dem her og her – er elgen i Maridalen like fysen på veisalt.

Under skal vi se nærmere på veisaltingen i Maridalen, testing av mer miljøvennlige alternativer, og undersøke hvordan saltet påvirker naturmiljøet, drikkevannskilden Maridalsvannet – og om elgen tar skade av saltet.

Tar elgen skade av saltet?

I 2014 skrev Nationen om sau som døde etter å ha spist veisalt. Årsaken, ifølge veterinæren som ble intervjuet, var at sauen etter å ha spist saltet fikk diaré som følge av slimhinneskader og forstyrrelser i veskebalansen.

Til Nordre Aker Budstikke sa zoolog Petter Bøckman i 2015 at elg, som ku, sau, hest - og også mennesker - liker salt.

– Som med alt annet kan det bli for mye av det gode. Jeg vet ikke om elgen har noen innebygget «nå-er-det-nok»-mekanisme slik vi har, men jeg kan vanskelig tenke meg at et så stort dyr som en elg vil ta skade av det, sa Bøckman for tre år siden.

Skader på vann og vegetasjon

Han mente problemet med veisalt er langt større enn slurpende elg:

– Problemet med veisalt er først og fremst at det skader vegetasjonen langs veiene og at det salte vannet ødelegger for ferskvannsdyr i snøsmeltinga. Særlig egglegging hos amfibier er ømfintlig for osmotiske forandringer, siden de trenger at vann diffunderer inn for å svelle opp til normal størrelse, sa Bøckman.

Seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet, sa til Nordre Aker Budstikke samme år at det var dokumentert en økning i antall innsjøer med oksygenfritt bunnvann fra 2005 til 2010 som følge av veisalting, (økning fra 18 til 28 innsjøer). Saltsjiktningen syntes også å være sterkere i 2010 enn i 2005.

I laksefiskførende vassdrag er det dokumentert påvirkning på fiskens fertilitet og på utvikling av egg, fortalte Tuseth.

Hun kunne videre fortelle at Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i 2015 skulle sette i gang arbeidet med å kartlegge og vurdere miljøkonsekvenser, og nye forskrifter for veisalting.

I mars 2018 kan direktoratet imidlertid opplyse at dette aldri kom igang. Det henvises til at Statens vegvesen har gjort mye arbeid på dette området: Blant annet endringer i retningslinjer for salting, med strengere krav til bruk av spredemetode og krav i kontraktene om at entreprenøren i større grad skal dokumentere salttiltakene som gjennomføres. De ser på hvor bruk av veisalt kan skade innsjøer, grunnvann, vannverk, rødlisteobservasjoner og gjennomfører overvåking m.m.

På sine nettsider skriver Statens vegvesen:
«Det er dokumentert at saltsprutskadene på trær og busker langs vegene har økt med økende saltbruk. Det er ikke funnet tydelige tegn på at gras og urter i vegkanten er like påvirket som trær og busker, men det er indikasjoner på at enkelte arter lettere kan påvirkes enn andre.» Mer om studien fra Statens vegvesen kan leses på deres nettsider.

Skulle finne alternativer til salt

I 2012 vedtok bystyret at «Oslo kommune skal erstatte veisalting med mer miljøvennlig alternativ så raskt som mulig.» I en sak i Nordre Aker Budstikke i 2015 kritiserer nåværende ordfører Marianne Borgen (SV) det daværende Høyre/Venstre-byrådet for ikke å ha fulgt opp vedtaket.

Etter byrådsskiftet i 2016 var SV fortsatt kritisk, da til sitt eget byråd, og miljøbyråden fra MDG, for at ingenting var gjort for å utvikle alternativer til veisalt.

I 2016 uttalte miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) at saltbruken i Maridalen ble holdt på et "minimum".

– Men fra tid til annen er det kun salt som gir forsvarlige kjøreforhold. Det må også tas hensyn til at strekningen trafikkeres av buss. Vannmålingene som gjøres viser at saltingen av veiene Maridalen har ikke betydning for drikkevannet i Oslo.

Prøveprosjekt

I vinter har Bymiljøetataten testet et miljøvennlig alternativ til salt på Østensjøveien, som går inntil naturreservatet Østensjøvannet. Prosjektet, som skal pågå ut 2019, består i at to ulike formiater skal testes som erstatning for salt. Det ene er et kaliumformiat som er i væskeform, mens det andre er et natriumformiat som er i fast form (granulat). «Formiater forårsaker i mindre grad korrosjon siden det ikke inneholder klorider,» ifølge Bymiljøetaten.

Disse midlene er ifølge Bymiljøetaten testet med gode erfaringer blant annet i København og på Oslo lufthavn Gardermoen. Forskningsinstitusjonen Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vurderer miljøkonsekvensene ved bruk av formiater. Det skal tas både jordprøver og vannprøver fra tilførselsbekker, utløp av Østensjøvannet og fra selve vannet, i tillegg skal plantene ved veien vurderes etter saltesesongen. Les mer om prosjektet hos Bymiljøetaten.

Kritisk til salt

Grupper som Stopp veisaltingen, og Norges Miljøvernforbund har i mange år kritisert bruken av veisalt. Spesielt er praksisen med å salte veiene i Maridalen, som er et landskapsvernområde, og der Oslos drikkevannskilde ligger, omstridt.

Med bakgrunn i kritikken Bymiljøetaten har fått for å ha dumpet forurenset brøytesnø på Låkeberget i Maridalen i vinter, skriver Gjermund Andersen, fagansvarlig i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), dette i en e-post til Nordre Aker Budstikke fredag:

– Forurensningsmessig er antakeligvis saltingen av Maridalsveien et langt alvorligere problem, særlig inntil drikkevannet. Antakeligvis burde det ikke benyttes salt i nedbørsområde til Maridalsvannet, og i alle fall ikke i de enorme mengdene som anvendes denne vinteren.

Ifølge Byiljøetaten saltes hovedveiene i Maridalen, der det går buss. De kan på spørsmål fra avisen ikke svare på hvor mye veisalt som er brukt i Maridalen, men de har tall for all saltbruk på kommunale veier denne vinteren:

Per 19. mars er det brukt cirka 17.259 tonn salt (tørt salt) og cirka 7934 kubikkmeter saltløsning - mot 9480 tonn salt og 2635 kubikkmeter saltløsning i fjor vinter.

Saltets påvirkning på drikkevannet

Vann- og avløpsetaten avviser at saltingen et problem for kvaliteten på drikkevannet vi får fra Maridalsvannet. De understreker at saltets eventuelle skadevirkninger på naturmiljøet langs veiene i Maridalen ikke er noe de kan svare på.

– I vårt arbeid med å sikre drikkevannskilden har vi sjekket ut saltet som brukes på veien i Maridalen. Det er koksalt (natriumklorid) som man daglig bruker i matlagingen. Veisaltet er tilsatt en cyanidforbindelse som antiklumpingsmiddel, sier Frode Hult, seksjonsleder Vannmiljø i Vann- og avløpsetaten, til Nordre Aker Budstikke.

Han forklarer at Maridalsvannet i denne sammenhengen er en stor innsjø med et volum på 70 millioner kubikkmeter vann. Nedbørsfeltet er 252 kvadratkilometer, med "middelavrenning" på 500.000 kubikkmeter per døgn.

LES OGSÅ: Slik forklarer Vann- og avløpsetaten den strenge reguleringen av Maridalsvannet, mens man kan fiske og bade i Gøteborgs drikkevann

– Teoretisk er det slik at skulle alt saltet som brukes på veiene i Maridalen renne ut i Maridalsvannet, så er likevel fortynningsgraden så enorm at det ikke gir noen innvirkning på drikkevannskvaliteten. Vannet som tas inn i vannbehandlingsanlegget på Oset kontrolleres ukentlig, sier Hult.

Det er ikke registrert noen økning av saltinnholdet i Maridalsvannet de siste 50 årene. Det er heller ikke påvist cyanid i vannet som tas inn i vannbehandlingsanlegget.

– Ut fra det som er beskrevet ovenfor har salting av veiene i Maridalen ingen betydning for drikkevannet i Oslo, fastslår Hult.

LES OGSÅ: Vann- og avløpsetaten stoppen Bymiljøetatens snødumping i Maridalen – prøvene viste at snøen var forurenset

MER ELG OG SALT:

Det er ikke første gang Nordre Aker Budstikke forteller om elg som trekker til saltet og veien i Maridalen.

Elgen helt fiksert på veisaltet

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...