Simen slår et slag for folkehelsen og lokalhistorien
Simen ved Trollvann sammen med en skoleklasse fra Disen høsten 2019. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Simen Østgaard Pettersen – mannen med knickersene, den røde anorakken og blå topplua vi har lært å kjenne som «Grefsenkollen-losen» – er tilbake og klar for å formidle mer historie fra kollen. Kanskje er det viktigere enn noen gang?
Publisert: 27.05.2020 kl 15:35
GREFSENKOLLEN: Det var høsten 2018 karakteren «Grefsenkollen-losen» dukket opp. I skikkelsen av den svært lokalhistorie-interesserte Simen Østgaard Pettersen, barnebarn av Harry Pettersen, en av stifterne av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.
De guidede turene gjennom skogen og over knausene på Grefsenåsen hadde utspring fra restauranten. I et påfølgende samarbeid med det nevnte historielaget, og økonomisk støtte i to omganger fra Landslaget for lokalhistories Lokalhistorie i skolesekken, fikk mange skoleklasser i bydel Nordre Aker ta del i den fantastiske historien som – nesten – ligger bak hvert tre på kollen.
Det andre tilskuddet fra Landslaget skulle gjøre det mulig også å gi elever ved groruddalsskolene i Bydel Bjerke, som også «sokner» til Grefsenkollen, mulighet til å lære den lokale kulturhistorien. To slike klasseomvisninger gjenstår, og vil bli gjennomført så fort smittevernreglene gjør det mulig, ifølge Pettersen.
6C fra Disen skole på tur med Grefsenkollen-losen høsten 2019. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Gikk ikke helt som planlagt
Men forsøket på å gjøre lokalhistoriske vandringer til en heltidsgeskjeft viste seg imidlertid å bli utfordrende. Grefsenkollen-losen hadde tre bein å stå på; det var turer og eventer for bedrifter, de nevnte omvisningene for skoleklasser, og til slutt guidede turer for oslofolk og andre tilreisende i helgene og på ettermiddager.
Nå har Pettersen startet i en helt annen heltidsjobb, men han har ikke lagt interessen for lokalhistorie på hylla, tvert imot. Etter vakuum-månedene som følge av koronapandemien, har han nå gjenopptatt guidede turer for oslofolk. Den første gikk sist søndag, og onsdag er han klar for tur nummer to. Planen er turer hver søndag formiddag og onsdag ettermiddag frem til juli. Og kanskje er dette viktigere enn noen gang, akkurat nå?
Slår et slag for folkehelsen – og historien
– Statsministeren og DNT mener det aldri har vært mer relevant å komme seg ut på tur, sier Pettersen, og viser til at Erna Solberg var med da turistforeningen satt i gang igjen med sin første seniortur i midten av mai:
– Å gå på tur er det mest grunnleggende folkehelsetiltak vi har, sa statsministeren, som videre kommenterte at mange har hatt mindre kontakt med andre enn normalt.
– Derfor tror jeg det er viktig å gjøre det vi gjør akkurat nå – etter en tid der folk har vært mye inne, og hvor man nå oppfordres til å være turist i eget land og egen by. Mange kjenner dessuten behov for å komme ut og møte andre igjen, sier Pettersen.
Maks 20 personer
Konseptet er omtrent som før, forteller han. Endringen er at Grefsenkollen restaurant vil være åpen med kiosk og bar før og etter turene, som tar cirka to timer. Turene vil fortsatt ha en «inngangspris», men grunnen til å starte opp igjen nå er ikke for å tjene penger eller øke omsetningen, bedyrer han.
– Tanken er å tilrettelegge for en sosial tur, med helse og moro i sentrum, der man også kan lære noe i tillegg. Miljø- og smittevernvennlig er det også, man kan gå hjemmefra til Grefsenkollen, uten bil, og virkelig ha fortjent å ta den kalde brusen med utsikt, fordi Grefsenkollen er åpen.
Av smittevernhensyn har han satt et tak på 20 personer per tur, og én meter mellom hver deltaker er ikke så vanskelig å overholde ute i det fri. Han ber folk melde seg på på forhånd, og betalingen skjer kontaktløst via Vipps.
Research
Det brennende engasjementet for å videreformidle historien, bunner også i frykten for at den kan gå i glemmeboka om den ikke videreformidles til nye generasjoner. Pettersen gjorde et solid stykke research før han startet opp i 2018:
– Jeg har snakket med mange mennesker, lag og instanser. Det være seg historikere, historielaget til Grefsen, Kjelsås og Nydalen, Riksarkivet, Forsvarsmuseet, gjenlevende tidligere eiere (av Grefsenkollen, journ.anm.), tidligere ansatte på 50-tallet, par som danset seg svette på parketten etter krigen, en oppsynsmann i Bymiljøetaten og ulike gjester av Grefsenkollen, sa han den gangen.
Høsten 2019 var Nordre Aker Budstikke med da en klasse fra Disen fikk oppleve Grefsenåsens historie. De fikk blant annet se en bortgjemt hoppbakke i åsen bak Trollvann, der Grefsen-guttene hoppet på ski fra 1920-tallet – og idrettsvidunderet Laila Schou Nilsen, som 10-11-åring. De fikk høre om Mor Kattisa som kom til Trollvann i 1916 og åpnet kiosk, om da tyskerne beleiret sportsstua på Grefsenkollen under andre verdenskrig og etablerte en radio- og peilestasjon, og se hvor fagforeningslederne og motstandsmennene Rolf Wickstrøm og Viggo Hansten ble skutt av nazistene. De fikk lære om Akebakken, som fyller 100 år i år, og se alpinbakken som nesten ble OL-arena i 1952. Historien om Huldra i Trollvann – som nådde avisene – fikk de høre, og også besøke uteliggerhytta til Harald Grande, som ligger godt gjemt i Grefsenåsen, og som har blitt et nasjonalt kulturminne.
– Dette er ikke bare lokalhistorie, men norgeshistorie, sier Pettersen.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
