Bakgrunnen for dette debattinnlegget er sak i Nordre Aker Budstikke om at Kjelsås Fotball har mistet mange jentespillere til andre klubber. I tillegg til en NRK-sak der landslagsspiller Ingrid Moe Wold er sjokkert over at jentelag i klubben har smuldret opp.

22. desember publiserte Nordre Aker Budstikke en artikkel om fotballklubben Kjelsås IL. Temaet var at jentelagene i klubben går i grus. Når styreleder Jo Bergsvand skylder på koronapandemi og manglende tilgang på trenere er dette en grov unngåelse av klubbens store, grunnleggende likestillingsproblem.

Jeg spilte selv på Kjelsås fotballklubb sitt damelag i 2019. Til tross for fine medspillere og flink trener var jeg sjokkert over klubbens manglende vilje til å satse på kvinnelaget. I 2019 skulle man tro at det var en etablert sannhet at kvinnefotballen også er viktig, spennende og interessant, men dette var helt tydelig ikke klubbledelsen sin holdning.

Eksemplene var mange på at kvinnenes A-lag ikke var like viktig som herrenes. Jeg kan blant annet nevne at mens herrene fikk ha navnene sine på egne plasser i garderoben, fikk kvinnene ikke en gang garderobeplass ved hjemmekamp.

På sosiale medier var utelukkende herrenes A-lag omtalt, og da som «Kjelsås sitt A-lag». Mens herrenes A-lag fikk servert felles kveldsmåltider og middager som et sosialt tiltak, var damelaget ansvarlig for å på egenhånd sikre alt av sosialt samvær.

Helene Walløe. Foto: PRIVAT

Lagets egne spillere, trenere og foreldrene gjorde sitt for å bøte på dette, og dugnadsånden var stor. Kjelsås’ damer opprettet sine egne kontoer i sosiale medier, ettersom moderklubben ikke ønsket å annonsere når det ble spilt kamper, resultater eller lignende.

Mottiltakene var mange, men dette syntes ikke å påvirke ledelsen. Jeg konfronterte flere ganger klubbens ledelse med dette og stilte spørsmål ved nedprioriteringen av kvinnefotballen. Svarene jeg fikk varierte fra «du vet, vi er stolte av gutta våre», «dere kan få plass når nytt klubbhus blir bygget», til regelrette innrømmelser av at de mente kvinnefotballen var uinteressant.

Jeg er ikke blind for det faktum at Kjelsås’ herrelag spiller to divisjoner over kvinnelaget, og på den måten genererer mer sponsorinntekter. Dette kan forsvare en forfordeling av goder.

Det forsvarer ikke klubbledelsens uttalte mangel på interesse og manglende respekt for kvinnelaget. Det forsvarer heller ikke klubbledelsens gjennomgående nedprioritering av kvinnefotball. Det ser ut til at ledelsen mangler forståelse for at slike holdninger og slik nedprioritering forhindrer kvinnelagets mulighet til vekst og utvikling.

Det var av denne årsak vanskelig å ikke bli provosert av Bergsvand sitt svar til Nordre Aker Budstikke, der han blant annet skriver at «I år har pandemien ødelagt hele laget.»

Pandemien kan ha vært dråpen i begeret, men klubben kommer aldri til å få et skikkelig damelag stablet på beina før de viser kvinnefotballen den respekten den fortjener. Bergsvand beklager at jentene har vært sviktet, men denne beklagelsen fremstår som temmelig hul når han ikke adresserer de grunnleggende problemene i klubben. For meg og flere av mine lagkamerater ble ikke A-laget ødelagt da pandemien kom. Det ble ødelagt da klubbledelsen stod på trappen utenfor klubbhuset og fortalte meg at kvinnelaget ikke fortjener garderobeplass før hjemmekamper.

Red.anm.: Kjelsås Fotball er gjort kjent med opplysningene i dette innlegget før publisering, og opplyser at de vil komme tilbake med et tilsvar.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.

Les også:

Landslagsprofil ut mot Kjelsås IL og jentelag som har smuldret opp

Jentene har gått til andre klubber: – Vi har ikke vært gode nok!