Skal det se sånn ut etter hugsten?

Kommunen ser ut til å ha gått berserk med motorsaga, uten å rydde opp, vest for Nedre Blanksjø. Foto: Jon Lahlum
Trær og kvist ligger igjen i skogsområdet, Bymiljøetaten forklarer hvorfor.
Publisert: 30.07.2019 kl 21:54
NORDMARKA: En av Nordre Aker Budstikkes lesere lurer på hvorfor Bymiljøetaten har hogget vest for Nedre Blanksjø, uten å ta med seg tømmeret ut av skogen - trær og kvist ligger på kryss og tvers.
Egenpålagt fredningsperiode
Driftsleder for friluft og skog i Nordmarka, Frank Thomassen i Bymiljøetaten, forteller at kommunen hogget vest for Nedre Blanksjø i april. På grunn av en egenpålagt fuglefredningsperiode rakk de ikke å hente det ut. Han forteller at det er gjort flere større hogstarbeider, blant annet i forbindelse med restaurering av ei myr:
- På grunn av egenpålagt fuglefredningsperiode fikk vi ikke uttransportert dette før nå. I fjor høst drev vi med tynning i delområde en og to, samt myrrestaurering av myra som ligger inntil skuterløypa mellom Ankerveien og Ullevålseterveien, sør for Store Åklungen. Vi skal nå rydde en del av hogstavfallet etter tynningen vi utførte her. Dette fordi det vil lette ferdselen i området.
- Marktrykk mindre enn din egen høyrefot
Thomassen kan opplyse at de nå har begynt å kjøre ut virket, som ligger i delområde fire (som bildet øverst) i Godbekken verneområde. Der ble det som nevnt hogget i år. De håper å unngå kjøreskader, og det er også en av grunnene til at de kjører ut virket nå.
- Nå er det tørt i bakken og vi håper å unngå kjøreskader. På de stedene det kan være bløtt vil vi benytte en liten beltegående lastbærer med navn Terri, som har marktrykk mindre enn din egen høyrefot. Kjøring på fastmark og til lunneplass gjøres av en større maskin langs skogsbilveien, fortsetter driftslederen.
Oslo lufthavn
Det hogde virket blir samlet og tørket, før det blir kjørt til Oslo lufthavn, hvor det er med på å varme opp flyplassen.
- Hogstavfallet blir samlet med lastbærer, og kjørt opp til velteplass i nordenden av Sognsvann. I løpet av oktober til desember vil disse haugene bli fliset opp, og brukt til oppvarming av Oslo lufthavn som biobrensel. Skjøtselen utføres etter godkjent skjøtselsplan fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Forskriften om vern av Godbekken friluftsområde ligger på Lovdata.no. Den innebærer blant annet at det skal utføres skjøtsel hvert femte år i delområde tre, og hvert 10. - 15. i delområde fire.
- Når det gjelder fellingen av trærne i delområde fire, som ligger inntil Nedre Blanksjø, så ble dette gjort for å starte tørkingen av virket som stort skal leveres til oppvarming av Oslo lufthavn. Noe av fuktigheten i virket fordamper ut gjennom spalteåpningene i barnålene og bladene. Dette er mest effektivt for lauvtrær, men gjør at tørkeprosessen kom i gang allerede i slutten av april. Virket er da tørt nok til forbrenning på høsten, forteller Thomassen.
Mindre kjøring i skogen
Selv om mye av virket omgjøres til sagflis, og deretter blir brukt for å varme opp Oslo lufthavn blir også noe solgt til slip. Måten uttransporteringen nå foregår på gjør at det vil være mindre behov for kjøring i skogen.
- Noen av de litt større trærne som er felt, gjøres om til sagtømmer og slip og selges. Der det er mye ferdsel vil en utkjøring av feltvirke uten å kviste dette medføre at området er ryddet i en og samme operasjon. Det tar lengre tid å kjøre ut stammene for seg, og så kjøre ut kvist og topp. Totalt sett blir det da mer kjøring i skogen.

Grunnen til at det så noe rotete ut ved Nedre Blanksjø var at kommunen ikke rakk å hente ut tømmeret på grunn av en egenpålagt fuglefredningsperiode. Foto: Bymiljøetaten
Mer åpent
Etter at Bymiljøetaten er ferdige med hogst- og restaureringsarbeidet vil området bli mer åpent og lettere tilgjengelig. Områdets største steinbrudd blir også mer tilgjengelig for turgåere.
- Innenfor delområde fire ligger Sognsvannsområdets største steinbrudd. Her har vi også ryddet vegetasjon, slik at dette kulturminnet nå blir lett synlig. Det er også rester etter ei lita steinhytte i dette steinbruddet. Alt feltvirke blir kjørt vekk, slik at området blir lett farbart. Det er ofte plassert skautrimposter og andre o-poster i steinbruddet.
I Sognsvannsområdet er det registrert over 75 små og store steinbrudd. På flere av de gamle plassene rundt Sognsvann bodde det steinarbeidere fram til rundt 1920. Utkjøringen av stein skjedde trolig først og fremst på vinteren.
Skjøtselsplanen
Utdrag av skjøtselsplanen for delområde fire, som ligger inntil Nedre Blanksjø:
«Halvåpen furuskog med enkelte eldre grantrær og et godt oppslag av smågran. Det er noen fine rasteplasser i området og man kan finne flere av de gamle dagbruddene. Dette er et område som har fine naturopplevelsesverdier i dag, men som vil bli grandominert og tett om en tid. Skjøtsel: Fjerne en del av smågrana og enkelte større grantrær. Skjøtsel ca. hvert 15. år. Fordi området i dag framstår som fint og er en del brukt av folk som beveger seg utenfor hovedstiene, er det et alternativ å skjøtte området ved å foreta flere mindre skjøtselstiltak. For eksempel ved å fjerne noen trær og smågran ca. hvert fjerde år.»
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!