Skiforeningen: Vurderer egne skiløyper til skøyting

Konflikten mellom klassisk og fristil er ikke så stor i Nordmarka, ifølge Skiforeningen, som likevel vil vurdere engne fristilløyper. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Illustrasjonsfoto)

Markasjefen i Skiforeningen forteller at det stadig er ønsker om egne skøytetraseer i skogen. Nå kan det bli egne fristilsløyper i Oslomarka, sier han.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2019 kl 13:45

MARKA: Er skiløypene breie nok til at en kan gå både klassisk og skøyting?

Det er NRK som siterer sak i Drammens Tidende: Skogforvaltar Bjørn Ringstad satte sinnene i kok hos skiglade, da han sa til avisen at det ikke er syklister eller gående som ødelegger nykjørte skiløyper, men de som skøyter:

– De som ødelegger desidert mest i skiløypene er halvgamle mannfolk – som meg selv – som på død og liv skal skøyte. Det er ingenting som ødelegger sporene mer enn dem, sa han til avisa.

Natur- og landbruksforvaltar Widar A. Tandberg i Drammen kommune mener debatten har tatt av, men samtidig sier han til Drammens Tidende at skogsbilveien i Drammensmarka er for smale, til at det er plass til også å skøyte mellom klassisksporene.

Muligheter i Oslomarka

Markasjef Espen Jonhaugen i Skiforeningen er også sitert i saken, blant annet forteller han at de stadig får tilbakemeldinger fra folk som ønsker seg rene skøyteløyper.

Nordre Aker Budstikke tok kontakt med Jonhaugen tirsdag, for å høre om de opplever de samme utfordringene i Oslomarka:

Espen Jonhaugen, Markasjef i Skiforeningen. Foto: Skiforeningen

– Vi opplever at interessen for skøyting er økende. Dette ser vi både av kursvirksomhet og henvendelser til oss. Veldig ofte er dette helt nybegynnere som synes det ser gøy ut å skøyte og vil enten lære seg økt teknikk eller ønsker å vite hvor man kan gå. For fremtiden vil vi også jobbe med om flere av løypene vil kunne være rene fristilsløyper, eller kombinasjonen. Vi ser at interessen for skøyting til Kikut har vært stor og det har derfor vært prioritert å få til at hovedløypa mellom Frognerseteren og Kikut har den muligheten. Denne er veldig populær, sier Jonhaugen.

Lite skøyteklager i Oslomarka

Men konfliktnivået beskrevet i Drammensmarka, er lite gjeldende i Oslomarka, ifølge markasjefen.

– Vi opplever lite eller ingen klager på at folk skøyter i stykker klassisksporene. I de fleste markene rundt Oslo er det en god del skogsbilveier som muliggjør to klassiske spor med god bredde for skøyting i midten.

– I en del av terrengløypene er det også mulighet for skøyting, men totalbredden for disse løypene er fire meter og da er det ikke plass for begge deler. Litt ut i sesongen, når ofte føret er litt varierende, ser vi at langt flere ønsker å skøyte grunnet vanskelige smøreforhold. Da preparerer vi mange av løypene med kun ett klassiskspor og da muliggjør det god nok bredde for skøyting også, avslutter han.

Skiforeningen kjører løyper i den delen av marka som eies av Løvenskiold.

Bymiljøetaten har ikke planer

I Oslo kommunes skoger er det Bymiljøetaten (BYM) som kjører løyper, og der har de ingen planer om egne skøytetraseer.

Knut Johansson, seksjonssjef Nordmarka i Bymiljøetaten. Foto: Privat

– Rene skøytetraseer er nok ikke aktuelt, men en balansering av tilbudet med rene klassiske løyper og løyper for kombinerte stilarter, vil BYM helt sikkert fortsette med i overskuelig fremtid, sier Knut Johansson, seksjonssjef Nordmarka.

Han mener Bymiljøetaten har et godt løypetilbud for kombinerte stilarter: skøyting i midtpartiet og spor på hver side.

– For å få plass til skøyting må veien – for det er ikke plass i skogsløypene – være så brei at vi kjører ute på kanten den ene veien og setter spor ytterst, og så motsatt tilbake med noe overlapp i midtpartiet. Da blir det plass til skøyting.

Men det er noen utfordringer, sier Johansson: – Den ene er at sporene på kanten ofte kommer så langt ut at det går ut over stavtak, og hvis det ikke er nok snø til å hardpakke grøfta kan gjerne det ytterste sporet for høyre ski komme lavere enn for venstre ski. Og det er ikke godt i lengden! Den andre utfordringen er at selve skøytestilen krever mer plass for ski og staver som beveger seg ut til siden, og virker forstyrrende og skaper mange stressfaktorer og mindre hyggelige situasjoner for en barnefamilie på tur. Derfor er det flere av de mest brukte løypene vi ikke ønsker å legge opp til kombinerte stilarter. Eksempel er Sognsvann – Ullevålseter, sannsynligvis verdens mest brukte turløype med over 10.000 passeringer på en fin skidag.

Gallup

Er egne skøyteløyper i Oslomarka en god idé?

Vis resultat

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...