Skiheltene våre har ikke alltid sett slik ut

Helproffe skiløpere er en nymotens ting. Her brødrene Petter og Tomas Northug, og Kjelsås-løper Eirik Brandsdal, under Falun VM i 2015. Foto: RANDI BERDAL HAGEN (VTB)

Folklorist og forfatter Thor Gotaas fra Korsvoll fortalte om skilegender, og en skihistorie som ikke alltid har vært preget av fartsdrakter og smørepress, på Riksarkivet torsdag kveld.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2018 kl 12:26

Denne saken ble publisert i februar 2017.

SOGNSVANN: Hvor passer det vel bedre å ta en reise inn i den norske skihistorien, enn ved «foten av Nordmarka», like ved Sognsvanns bredder?

Thor Gotaas fortalte levende om skilegender og historie på Riksarkivet. Foto: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Riksarkivbygningen var arena da Thor Gotaas (51), foklorist og forfatter, holdt foredrag torsdag 16. februar. Og han var nesten på hjemmebane. Gotaas, som opprinnelig er fra Oslo, flyttet til Brumunddalen, men gjorde vendereis på slutten av 80-tallet og siden har bodd på Korsvoll.

Han har skrevet 28 bøker, den siste ble ferdigskrevet dagen i forveien. Gotaas er mest kjent for sine bøker om skihistorie, men har også skrevet om taterfolket og annet.

Hvorfor til Riksarkivet?

Anledningen var Arkivverkets tema-satsing på arkiver fra vinteridrett nå i tiden med verdensmesterskap både i alpint, skiskyting, skøyter og langrenn. Gotaas har mange anekdoter og historier fra Norges langrennshistorie og har blant annet brukt arkivene på Riksarkivet og Statsarkivet Oslo som kilder til bøkene sine.

Over 100 møtte opp for å høre Gotaas fortelle på Riksarkivet. Foto: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Skiløper = Skogsarbeider

Denne kvelden fikk vi bakgrunnen til mange av Norges og Sveriges mest kjente skiløpere gjennom mer enn 200 år. Fellesnevneren for datidens langrennsløpere var at de alle var skogsarbeidere.

Thor Gotaas på Riksarkivet. Foto: TRINE MELGÅRD/RIKSARKIVET

Tøffe, sterke, seige og kraftige menn – som med datidens skiutstyr gjerne også gikk flere mil for å komme fram til femmilsskirenn, da det ikke fantes andre framkomstmidler.

Ski var altså både et framkomstmiddel, brukt til lek og konkurranser fra 1700/1800-tallet og fram til i dag.

Johaug fikk ikke fri fra jobben

Kvinner gikk også langrenn, både som konkurranseløpere men også som jordmødre som skulle rundt og bistå i fødsler.

Elivira Johaug fra Oslo, ble tatt ut til skilandslaget under OL i Oslo i 1952, men fikk ikke gå skirenn fordi hun ikke fikk fri fra jobben på Glasmagasinet.

Tok seg gjerne en røyk før rennet

Oscar Gjøslien fotografert under femmila i 1935, som han vant. Foto: S. GRAN/OSLO MUSEUM

Over 100 fremmøtte på Riksarkivet denne kvelden fikk høre om både Ole Ellefseter, Hallgeir Brenden, Gjermund Eggen og andre skistorheter. Og skal vi tro Gotaas ble det både unnfangelser og rettssaker ut av skirenn.

Kosthold var viktig på den tiden som nå, men røyking og alkohol var det nok mer av for 50-tallets skiløpere, og noen tok til og med en sigarett for å åpne lungene.

Det ble også sagt at noen trakk tennene for å dra inn mer oksygen.

Få Oslo-gutter vant i Holmenkollen

De første skiene var opp mot 3,70 meter lange og både teknikk, ski- og stavlengde varierte.

De fleste vinnerne på ski var altså skogsarbeidere fra bygda som hadde tatt arbeidsteknikken over til skisporet, men Karl Hovelsen vant Holmenkollrennet (femmila) i 1903, og han kom fra Oslo!

Lauritz Bergendahl (1887–1964) fra Sørkedalen var langrensløper, kombinertløper og skihopper, og vant femmila i Holmenkollen fem ganger mellom 1910 og 1915. Foto: GABRIELSEN/OSLO MUSEUM

Og bare to Oslo-gutter har greid det samme mellom 1903 og 2016, da Røa-løperen Martin Johnsrud Sundby vant femmila. Det er Lauritz Bergendahl (vant i 1910 og 1912-15) og nevøen hans Lars Bergendahl (vant i 1940). (Kilde: Wikipedia)

LES OGSÅ: Skigleden lever i beste velgående: 850 barn og unge var samlet på Kollbanen til godt, gammeldags skirenn!

Mye snø i Kollen

Holmenkollen er legendarisk og spesielt femmila for herrer. Det var da som nå en krevende løype.

I 1966 ble løypa enda tøffere da det hadde snødd over tre meter i Holmenkollen og Garden ble brukt som tråkkemannskaper, og for å skyfle snøen vekk fra sporet. Men mange skiløpere var vant til ujevne skispor. I Brummundalen gikk nemlig løypene over opptil 13 skigarder.

Avslutningsvis mener Gotaas at kong Olav ga navnet Rottefella om skibindingen, og historier om da Oddvar Brå brakk staven ble også fortalt.

Riksarkivet blir i år 200 år og det vil skje mye spennende utover året. Se programmet på Arkiverkets nettsider.

LES OGSÅ: Åpnet utstilling på Teknisk museum om Norges ukjente krigshistorie: De bygde landet, men 17.000 døde under forferdelige omstendigheter

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...