Nordre Aker Budstikke

Skiløperen mener det er vandalisme å gå på beina i løypa

Skiløypene er ikke attraktive kun blant de med ski under beina. Foto: Christian Fredrik Borg

Skiløpere ergrer seg over fotgjengere i de preparerte løypene. Debatten er ikke ny, og det er kanskje heller ikke løsningen? – Det er lett å forstå at man må vise hensyn, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.01.2021 kl 09:20

MARKA: Kathrine Daniloff går mye på ski, blant annet fra hjemmet sitt i Vestre Aker og til jobben i Nordre Aker. I helgen delte hun et innlegg sin egen profil på Facebook der hun reiser spørsmål om gående i skiløypa.

– Hva er det med folk som insisterer på å tråkke i stykker skiløypa – og som skjeller meg huden full når jeg ber om unnskyldning for å komme forbi, på skøyteski? innleder Daniloff.

Kathrine Daniloff på skitur ved Frognerseteren. Foto: Privat

– De skriker og mener seg berettiget til å gå der og blir forbannet hvis jeg høflig gjør dem oppmerksom på at skogsveien som er til gå-på-bena-formål, er få meter bortenfor.

– Vandalisme

Skiløperen skriver at det i hennes verden er vandalisme å ødelegge for andre, spesielt noe som det er brukt ressurser for å sette i stand.


– Kanskje disse også ødelegger sandslott på stranden siden det ikke er en lov som regulerer at de skal la være? Hvordan forholder slike berettigede seg til korona, tro?

Gallup

Synes du det er greit å gå til fots der det er kjørt opp skiløyper?

Vis resultat

Landslagsløperen prøver å telle til ti

I fjor vinter skrev Nordre Aker Budstikke om landslagsløper Pål Golberg og hans forhold til gående i skiløypa.

– Jeg prøver å telle til ti når jeg møter gående i skiløypa, men det er klart noen ganger må jeg si fra. De aller fleste har forståelse for min mening, sa 30-åringen, som har vist seg som en av verdens aller beste de siste to sesongene.

Golberg har tidligere sendt en e-post til Bymiljøetaten i Oslo kommune der han gir uttrykk for at regelverket er dårlig utformet.


Seksjonssjef for Nordmarka i Bymiljøetaten, Knut Johansson, svarte på landslagsløperens e-post:

«Teksten skal tolkes slik at det er forbudt å gå i selve sporsettingen for klassisk stil, mens det i midtpartiet er lov å gå. Er dette en god løsning?? Ja for de gående, nei for skiløperne. Og slik kan vi holde på en stund.»

Ikke ulovlig

Temperaturen i debatten om gående i skiløypa har til tider vært høy. I Oslo er det stort sett kommunen selv som kjører løypene, men Skiforeningen preparerer de nordlige delene av Nordmarka og i Sørkedalen. Kommuneskogene er viktige for Oslo kommune, og det første skogsområdet ble kjøpt av kommunen tilbake i 1889.

Oslo kommune har et politisk vedtak på hvordan de skal forholde seg til hvem som kan bruke skiløypa. «Mål og retningslinjer for Oslo kommunes skoger» ble vedtatt av Oslo bystyre i 2005.


Retningslinjene sier at «Det er ikke tillatt å gå i skiløyper med et spor eller å tråkke i sporene i skiløyper med to spor».

Det er likevel lovlig å gå i skiløypene i Oslo kommunes skoger.

– Den korrekte tolkningen av dette er at det er lov å gå i de preparerte løypene i Oslo kommunes skoger, så lenge man ikke tråkker ned sporene, har Trond Enkerud, seksjonssjef for skog og eiendom i Bymiljøetaten, tidligere fortalt til Nordre Aker Budstikke.

Allemannsretten er gjeldende for hele landet og lovverket som regulerer dette. Den gjør det heller ikke ulovlig å gå i skiløypa.

Flere stiller spørsmål

I helgen skrev Nettavisen om den årlig tilbakevendende konflikten.

Kristoffer Lorentzen er klar på hva han mener:

«ENDELIG er det skispor fra Fossum så folk kan gå på beina i skiløypene... Dette gjelder selvfølgelig ingen i Eiksmarka Vel? Om så er tilfelle; Ta dere sammen, vis respekt for jobben som gjøres og legg for guds skyld spaserturen deres langt utenfor skiløypene. Dette burde være helt unødvendig å informere om...»

Generalsekretær i Skiforeningen, Erik Eide, sier til Nettavisen at de bruker hele året for å lage skiløyper for skiløpere og at dette er ressurskrevende. Han sier som Lorentzen at gående kan gå der det er brøytet.

Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, er også intervjuet i saken i Nettavisen. På spørsmål om det å ferdes til fots eller på sykkel i skiløypene, svarer hun:

- Vi har friluftsloven og allemannsretten i Norge.

Nettavisen skriver videre at Friluftsloven og allemannsretten forteller om hvor man kan bevege seg i naturen, og at det som er interessant med allemannsretten er punktene om hvor man kan gå og sykle. Loven sier at man kan gå fritt hvor man vil i utmark, så lenge det skjer på en hensynsfull måte.

– Det er lett å forstå at man må vise hensyn, sier Lier til avisa.

Tilrettelegger for fotturer

Bymiljøetaten har i vinter vært tydelige på at de tilrettelegger egne veier for gående i marka. Tidligere i januar delte de denne posten på Facebook:

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...