Skolen må gi alle like muligheter

Guri Melby, Venstre. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

DEBATT: Skal Norge kunne ta steget over i kunnskapssamfunnet, er en skole som ser den enkelte elev og gir den muligheter til å utvikle sine evner avgjørende.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.08.2017 kl 14:47

I 1889 ble lov om 7-årig folkeskole vedtatt. Denne loven har dannet av grunnlaget for den skolen vi har i dag. Målsettingen med norsk skole er at alle barn og unge skal kunne få like muligheter til å utvikle sine evner og ta i bruk sitt potensiale, noe som er svært viktig for senere utdannings- og yrkesvalg. Dette forutsetter lik tilgang på kunnskap, uavhengig av sosial bakgrunn. Dette har i alle år vært kjernen i Venstres skolepolitikk.

En god skole forutsetter dyktige lærere. Skal en elev kunne bli inspirert til å lære mer om naturen, nye språk eller hvordan samfunnet er bygd opp, er det få ting som er mer avgjørende enn en lærer som kjenner faget sitt godt, og som har evne til å formidle det til elevene sine.

Venstre har i denne stortingsperioden vært pådriver for økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Vi har fått gjennomslag for 5-årig lærerutdanning, noe som bidrar til å øke statusen for læreryrket og får flere talentfulle ungdommer til å velge dette yrket. Venstre vil også jobbe for flere karriereveier for lærere, for eksempel mulighet til å ta universitetsgrader innenfor sitt fagfelt parallelt med lærerjobben. Samtidig er det viktig at nyansatte lærere får bedre oppfølging gjennom en mentor i starten av yrkeskarrieren sin, noe Venstre vil innføre hvis vi får makt etter valget i september.

For at alle elever skal få like muligheter til å utvikle sine evner og anlegg er det også viktig å ta vare på de elevene som sliter i skolen. Venstre vil derfor ha pedagogisk og psykologisk kompetanse på alle skoler, og at spesialundervisning kun kan gis av lærere med spesialpedagogisk kompetanse. I tillegg vil Venstre styrke tilgangen på helsesøstre og psykologer i skolen.

Et voksende problem i norsk skole er den høye andelen elever som dropper ut av videregående skole. Skolen må gi elever som ikke trives med teoretisk undervisning mulighet til å velge alternative læringsmetoder. Venstre vil legge til rette for en mer praksisbasert læring på ungdomstrinnet, og gi de enkelte skolene frihet til å opprette valgfag. På videregående trinn vil Venstre gi flere muligheter til å ta praksisbrev gjennom lærekandidatordningen, og gjøre det lettere å kombinere teori og praktisk arbeid ved de yrkesfaglige studieretningene.

Skal Norge kunne ta steget over i kunnskapssamfunnet, er en skole som ser den enkelte elev og gir den muligheter til å utvikle sine evner avgjørende. Dette forutsetter gode lærere og et godt skolemiljø som tar vare på den enkelte elev, uavhengig av interesser og ønsker om framtidig yrkeskarriere.

Guri Melby
Tredjekandidat for Oslo Venstre

Delta i debatten? Send ditt innelgg til meninger@nab.no!

Mer om stortingsvalget 2017? Se her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...