Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Slik kan skoleveien bli tryggere

Skolepatrulje på Korsvoll tilbake i 2014. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

NAF og Trygg Trafikk advarer om at det kan bli flere som kjører barna til skolen nå som smittetallene øker for korona. Rådet er å forberede seg på skoleveien.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

NORGE: NAF og Trygg Trafikk er forkjempere for at alle som kan, går eller sykler til skolen, men noen elever er avhengig av skyss, og eskalerer koronasituasjonen, kan det gå utover bruk av skolebuss og annen offentlig transport.

– Mange som blir kjørt, skulle nok ønske at de kunne sykle eller gå, men det er ikke trygt eller det er for langt. Hvis bussen nå utgår, står man igjen med bilen som eneste måte å komme seg til skolen på, sier senior kommunikasjonsrådgiver Ingunn Handagard i NAF til NTB.

Gult nivå

Fra mandag er Norge på gult risikonivå, som blant annet betyr at offentlig transport til og fra skole bør begrenses, men at de som er avhengig av skoleskyss, kan ta buss eller annen transport.

Hvis en konsekvens blir flere biler som kjører elever, er det ifølge Handagard viktigere enn noen gang å få på plass droppsoner rundt alle skoler.

– Det mangler ennå slike soner mange steder, og der det heller ikke er fortau eller gangvei, føles det utrygt å sette barna av et stykke unna, sier hun.

Farlige voksne

NAF og Trygg Trafikk anbefaler alle som ser seg nødt til å kjøre til skolen, å parkere 200–300 meter unna og gå sammen med barna det siste stykket. Hensikten er å unngå kø og trengsel rett utenfor skolen.

De mest utsatte ved skolen er de minste, som også er de minst erfarne. De synes ikke like godt som voksne og blir lettere distrahert.

– Barn oppfatter trafikk helt forskjellig fra det voksne gjør. For dem er det vanskelig å bedømme om en bil står stille, eller om den er i bevegelse, og stiller du deg på førsteklassingens nivå, vil du se hvor vanskelig det er å få overblikk og oversikt hvis mye skjer i trafikkbildet, sier Handagard.

Foreldre med hastverk kan ofte skape farlige situasjoner når de henter og leverer, særlig hvis de fikler med mobiltelefonen i tillegg.

Planlegg nå

Opplæringssjef Ragnhild Meisfjord i Trygg Trafikk sier de har svært god erfaring med å utvikle såkalte hjertesoner, trygge soner rundt skolene med liten eller ingen trafikk, men det krever samarbeid og planlegging mellom skoleeier, skolens ledelse, FAU og eier av veien.

– Hvis bilen er eneste måte å komme seg til skolen på, må man se på hvordan trafikksikkerheten kan økes. Vi ser store forskjeller rundt om i landet, så det er viktig at man gjør lokale vurderinger. Å bli enig om en hjertesone eller en droppsone alle overholder, er en prosess som tar tid, sier Meisfjord.

Hun legger til at den usikre koronasituasjonen dessverre ikke ser ut til å gå over med det første.

– Det er veldig lurt å komme i gang med å få på plass sikre soner rundt skolene med en gang. Det er viktig å tilrettelegge for trygge skoleveier for alle, rett og slett fordi å gå eller sykle til skolen – fysisk aktivitet – er viktig, sier hun.

Trygg Trafikk håper koronafasen kan bidra til at flere går eller sykler, heller enn å bli kjørt. Det krever foreldre som motiverer og er god forbilder for barna.

Råd for trygg skolevei

  • Om foreldre og foresatte ser seg nødt til å kjøre barn til skolen, bør de gjøre det de kan så det ikke forringer trafikksikkerheten rundt skoler og på skoleveiene.
  • Beregn god tid, unngå stress. Hvis det ikke er droppsone ved skolen, kan du sette av barna 200–300 meter unna for å unngå trengsel ved skolen.
  • Vis respekt for fartsgrensene som ved alle skoler er redusert for å øke sikkerheten for barna.
  • Vær spesielt oppmerksom på lyskryss og fotgjengeroverganger, der barn ofte kommer ut i veien. Husk at barn har store problemer med å bedømme fart og avstand til et kjøretøy.
  • Husk alltid korrekt sikring av passasjerer, selv på korte turer. Barn som er lavere enn 150 centimeter, skal ikke sitte i forsetet med kollisjonspute hvis kollisjonsputen ikke er frakoblet.
  • Vær svært oppmerksom når barnet skal inn og ut av bilen. Unngå å kjøre nær skolen eller inn i skolegården. Bruk på/avstigningslomme der slike finnes.
  • Hvis eneste løsning er å parkere nær skolen, er det sikreste å rygge inn på den ledige plassen. Det gir best oversikt over trafikkbildet når man skal ut igjen.
  • Når barn er avlevert: Vis respekt for andre barns skolevei og kjør pent!

Kilde: NAF

Øv i helga!

For dem som har sin første skoledag til uka, anbefaler både NAF og Trygg Trafikk å øve på skoleveien i helga.

– Å gå eller sykle til skolen kan både være sosialt og god avkobling for barna og de voksne som følger dem. Det er viktig å beregne litt godt tid, ikke stresse om morgenen, og se hvor mye tid man trenger på å gå, sier Handagard.

Meisfjord minner om at når små barn skal gå til skolen, har de et annet tempo enn travle voksne.

– Øv, så de vet hvor de skal, velg den tryggeste veien. Det er ikke alltid den korteste. Barna er også på oppdagelsesferd, det er en fin start på dagen hvis man ikke har dårlig tid og i stedet har tid til den gode samtalen, sier hun.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...