Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Psykologen:

Slik kjenner du igjen depresjon

En som er trist og ikke klarer, trenger ikke kritikk for at den ikke klarer. Det blir bare dobbelt opp med byrder, skriver Egil-Arne Skaun Knutsen. Foto: Terje Pedersen/NTB/illustrasjon

PSYKOLOGEN: Det å si at en deprimert person burde skjerpe seg, er å vise at man ikke har forstått hva depresjon handler om.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Egil-Arne Skaun Knutsen (f. 1966) er psykolog, foredragsholder og forfatter. Han har tidligere yrkesbakgrunn fra Forsvaret og Statoil. Egil-Arne er også spaltist i Nordre Aker Budstikke.

Depresjon er økte negative tanker og følelser om seg selv og hendelser i nåtid og fortid. Angring, skyldfølelse, gremmelser. Jeg har hatt det så fælt. Jeg har gjort så mye dårlig. Jeg får ikke til noen ting. Jeg er verdiløs. Depresjon er økte negative tanker og følelser om seg selv og sine muligheter fremover. Pessimisme.

Depresjon er preget av økt tankevirksomhet, følelser og fornemmelser i kropp om triste ting. Depresjon kan også gi slitenhet og endring i søvnmønster til veldig lite søvn eller veldig mye søvn. Tidlig oppvåkning kan ses.

Det er mennesker som har hatt vanskelige opplevelser i sine liv. Ved depresjon så blir opplevelsen av det vonde større, enn når man har et lettere stemningsleie. Noen som strever med depresjon får panikkangst i tillegg til tristheten. Det er som om forsvarsverkene til den deprimerte har gitt opp.

Tristheten kan fluktuere gjennom døgnet. Man er mest trist om morgenen og så kanskje blir det litt lettere senere på kvelden. Det er forsket på når det snur om igjen om natten til mer trist igjen. Ved enkelte depresjonstilstander kan det hende at stemningen konstant lav uten noen form for variasjon eller glimt av håp gjennom døgnet.


Redusert sexlyst. Redusert matlyst. Redusert selvtillit. Økt skyldfølelse. Økt angst eller nervøsitet, økte tvangshandlinger, økte spiseproblemer er også desverre vanlig ved depresjon. Noe strever med dårligere hukommelse. Tanker om selvmord kan bli en del av tankene man må forholde seg til. Det er tungt og mørkt og smertefullt når man er deprimert.

Det å si at en deprimert person burde skjerpe seg, er å vise at man ikke har forstått hva depresjon handler om. En som er trist og ikke klarer, trenger ikke kritikk for at den ikke klarer. Det blir bare dobbelt opp med byrder.

Depresjon er en sykdom. Det er ikke din skyld at du har fått den sykdommen. Kanskje du har jobbet for hardt og fått en depresjon på grunn av jobbstress, eller du har svingninger som kommer «litt mer av seg selv». Kanskje du har opplevd et traume eller kanskje du er vokst opp et sted hvor det var mye kritikk og utrygghet. Eller kanskje du har driti deg ut i fylla. Snakk ut om det. Hvem har ikke driti seg ut i fylla?

Kanskje du er i samlivsbrudd. Kanske du har mistet jobben. Kanskje du har mistet noen nære. Man merker når sorg glir over til depresjon. Sorg er vondt. Sorg og depresjon sammen er om mulig enda vondere.


Lever man under mye press er det ofte depresjon som blir resultatet. Du gjør så godt du kan. Har du noen gang møtt noen som gjorde bedre enn den kunne. Du kjenner ikke din kropps tålepunkt, før du erfarer at ditt gode ønske om å få til noe her i verden har ført til at du forstrakk deg. Kanskje du har vært lei deg lenge.

Noen strever også med mer rus når de er deppa.

Kanskje du ikke vet noen grunn, men du bare merker at du har det vanskeligere enn ellers.

Du fortjener at det blir bedre snart. Det er svært smertefullt når hele opplevelsen av livet er trist og vond. Depresjon gjør veldig vondt. Det går an å få hjelp. Enten ved samtaleterapi, for eksempel kognitiv terapi eller ved bruk av medisiner.

Egil-Arne Skaun Knutsen, psykolog.


Antidepresiva blir kalt lykkepiller. Det er en feil beskrivelse av hva antidpressiva gjør, mener jeg. De løfter depresjon og demper angst tilbake til normalt stemningsleie. Målet er ikke å skape eufori og lykke, målet er å fjerne en vond sykdomstilstand.

Lever man med tilbakevendende depresjoner, så er det viktig å leve et liv som tar hensyn til hvem man er i dypet av seg selv, samt det er viktig å ta på alvor sitt personlige tålepunkt.

Det å leve i henhold til egne verdier, det å være den man er slik at man mestrer, og det å ha nok pauser slik at man ikke kjører på mer enn det som er sitt personlige tålepunkt, vil være en smart strategi for å forebygge mot tilbakefall av depresjon. Man kan på en måte med fordel bli en «aktiv aktør» til fremme for egen livskvalitet og stabilt stemningsleie.

Gå til fastlegen i dag og si at du føler deg mye tristere og mer bekymret eller redd enn til vanlig. Ikke bry deg om hjernen din sier at du ikke har god nok grunn til å spørre om hjelp:

Kjære fastlege, kan du sjekke meg for depresjon i tillegg til å ta de relevante blodprøver og grunnleggende fysiske undersøkelser, jeg er mye mer trist enn vanlig om dagen. Alt er så vanskelig.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...